Badebyen Drøbak

Det er naturlig å forbinde «Badebyen Drøbak» med åpningen av Strømbadet i 1900, men den fine tittelen hadde vår lille fjordidyll fått lenge før. Allerede omkring 1850 hører vi om badebyen, og allerede fra 60-årene var det flere hundre badegjester på besøk i Drøbak. Dampskipet «Bjørn Farmand» anløp vår lille by tre ganger ukentlig fra 1855, og bragte med seg mange badegjester. Som vi har sett i artikkelen om «badet vårt» (se “Da parken dukket opp av fjorden”) anbefalte Morgenbladet allerede i 1876 Drøbak som badested.

Videre til innlegget

Da parken dukket opp av fjorden

Det første badet Drøbaks Badeindretning het det første kommersielle badet i Drøbak. Det ble bygget i 1869. Her kunne man «foruden Strømbad» ta «lunkent Søbad med Styrt og Dusch, Dampbad samt Gytiebad». Det var en komité av «interesserede Borgere» som hadde tatt initiativ til badet. Det lå nord i Badehusgaten… «inneklemt mellom to kullopplag» og var et lavt, enetasjes hus med fire avkledningsrom og hadde et inngjerdet sandbasseng på 5 ganger 8 meter. Badet ble et par tiår senere overtatt av skipper Lauritz Larsen og ble kjent som «Larsens Badehus».

Videre til innlegget

Niels Carlsen, 1734-1809 – et 200-års minne

Drøbaks største sønn, Niels Carlsen, døde den 3. mai 1809. Det er i år 200 år siden. På maleriene som henger i Drøbak kirke, kan vi se ham og hans kone, Martha Zachariasdatter, foreviget på høyden av sin makt. Utenfor Det Gamle Hospital står en byste av ham, formet av Arne Vinje Gunnerud. Billedhuggeren har sannsynligvis latt seg inspirere av maleriet i kirken, da han skapte denne bysten. Dette er de få kjente «billedlige» framstillinger vi kjenner av N. C.

Videre til innlegget

Niels Carlsens gate ved Det gamle apotek

Midt i bildet står Drøbaks Hospital, som ble skjenket og bygget av Anne Müller og svoger Niels Carlsen. Anne Müller, tidligere gift med Christen Carlsen, satt med store eiendommer, og på slutten av sitt liv i 1787, gav hun penger til byggingen av huset i 1. etasje. Samtidig overførte hun selve grunneiendommene i Vennebeck (Drøbak sentrum) til Hospitalet.

Videre til innlegget

JO-BU på Sagajordet

En av de største bedriftene vi har hatt i Drøbak er JO-BU. Fabrikkbygningen ligger der ennå, som et minne om dengang opptil et par hundre mann laget motorsager og annet teknisk utstyr til skogsdrift. Den gang JUNIOR-modellen av motorsagen (1952) hadde slått så godt an her i landet og i Europa forøvrig at JO-BU ble regnet for å være den største motorsagfabrikken i Europa - med en årsproduksjon på nær 15.000 sager.

Videre til innlegget