Elektrisk lys- og kraftanlegg for Drøbak

Fra vårt dessverre alt for tidlig avdøde æresmedlem Sverre Håkon Christophersen har vi fått denne artikkelen, som ble gitt som gave til han fra forfatteren. Siden den belyser interessante sider av vår bys historie mener vi den har offentlighetens interesse. Det er å bemerke at bygget som inneholdt byens første e.verk i dag inngår som en del av “Tento” i Båthavna.

Under samme overskrift finner man et referat i Akershus Amtstidende fra et foredrag som ingeniør Sønnichsen holdt for illustrasjon0bystyrets medlemmer den 6. februar 1911.

Ing. Sønnichsen fremkastet her tanken om å bygge et “elektrisk lys- og kraftanlegg” for Drøbak. Tanken om bygging av et slikt verk synes å være ny for Drøbak, mens flere småsteder både i Norge og ellers i Skandinavia hadde skaffet seg kraft fra slike småverk.

Ingeniøren presenterte på møtet sin utbyggingsplan: Et maskinhus i “Kroketønden” skulle huse et aggregat bestående av en dieselmotor 40-50 HK og en tilsvarende generator. Fra maskinhuset skulle en hovedledning føres sydover, nordover og opp til Torget. Fra valgte endepunkter skulle fordelingsledninger stråle ut.

Behovet for kraft var basert på abonnement på 1200 lamper a 25 normallys samt 25 småmotorer.

Ingeniøren gir inntrykk av å ha vært en habil fagmann – også som økonom. Han hadde laget et overslag over investeringer og lønnsomhet. Overslaget lød på 58.000 kr. for kraftstasjonen, ledninger etc. Inntektene var beregnet til 13.400 kr. pr. år, som skulle gi et årlig overskudd pa 1.800 kr. etter at utgifter til forrentning av anleggskapitalen m.m. var fratrukket.

Ordfører Tendeland takket for det opplysende foredraget og uttalte at ingeniørens plan skulle bli gjenstand for overveielse.

Byens kårne har nok ikke dvelt lenge ved denne saken. Allerede 14. februar nedsatte formannskapet en komite på tre personer for å undersøke mulighetene for et elektrisitetsverk i Drøbak. Denne komiteen besto av:

Apoteker Beer Jonassen – formann

Overrettssakfører Bertrand Martins

Smedmester A.J- Christoffersen

Sistnevnte var grunnlegger og eier av Drøbak Mek. verksted. Han var en aktiv mann, som gjennom sitt engasjement ivret sterkt for saken. Ikke minst i pressen med orienteringer og informasjon.

KOMITEENS FORBEREDENDE ARBEIDER OG INNSTILLING
Det første komiteen gjorde var å undersøke publikums interesse for å tegne seg som abonnenter. I den anledning ble det rykket inn en annonse i Akershus Amtstidende. Den er så interessant at den gjengis nedenfor.

I Akershus Amtstidende for den 29. mars refereres det til intervju med Christoffersen der han blir spurt om hvordan det gårIllustrasjon1 med tilslutningen til elektrisk lys i Drøbak, og hans personlige mening om resultatet. Gjennomgående synes han det er en god stemning. Han mener dessuten at de opplysninger som er gitt om erfaringene med elektrisk lys har bidratt til dette. Han er ikke i tvil om at elektrisitetsverk i Drøbak vil kunne realiseres og at elektrisk lys vil bli billigere enn bruk av parafinlamper

Komiteen har nok sine vanskeligheter også. Det kommer til uttrykk i følgende hjertesukk fra Christoffersen: “Det er naturligvis en hel del misforståelser blant folk i sin alminnelighet om disse ting, likesom det er enkelte som av prinsipp er imot alt nytt og som advarer mot noget sådant. Men dette er jo ting som man må regne med.”

At det også har hevet seg røster for å skaffe kraft utenfra fremgår videre i intervjuet. Intervjueren spør: “Hva er Deres mening om motordrift i sammenligning med kraftoverføring?” Christoffersens svar var sikkert riktig under de rådende små forhold. “Jeg har i det siste snakket meget med mange sakkyndige om dette spørsmål, og alle uten unntakelse er enige i at den eneste måte Drøbak for tiden kan skaffes elektrisitet, er ved motordrift.” Kraftoverføring vil bli alt for dyrt – både i anlegg og drift, idet intet selskap vil levere et sa lite kvantum strøm som Drøbak trenger – uten til en alt for høy pris”.

Christoffersen er imidlertid ikke blind for at fremtiden nok vil kreve større kraftmengder – særlig fordi håndverkere og andre i stigende grad vil erstatte sine petroleumsmotorer med elektromotorer. Han er også inne på publikums krav til større komfort med elektrisitet i hjemmene.

Videre forteller han om et besøk i Holmestrand. Der hadde man installert to stykker dieselmotorer a 60 HK. Disse hadde vært i drift i halvannet år uten det minste uhell, i tillegg er de ekstra økonomiske i forbruk av drivstoff. Fabrikanten hadde garantert at forbruket av olje maksimum vil dreie seg om ett øre pr. HK. time etter datidens oljepriser. Maskinmesteren hadde konstatert at det virkelige forbruket lå langt under garantien. Christoffersen var av folk blitt spurt om en slik motor var til genanse for betjening og naboer på grunn av støy. Han svarer: “Ikke spør, vi sto og snakket inne i maskinhuset mens motorene var i drift – uten genanse. Utenfor husveggen kunne man intet høre”.

Mot slutten av intervjuet fremgår det at publikum må ha vært noe i villrede om abonnementet og avregning for kraften. Christoffersen gjennomgår derfor i detalj praktiske eksempler hvordan dette er å forstå, og hvordan systemet virker.

Helt til slutt opplyser han at anleggstiden vil være fire måneder – etter beslutning om bygging. Med en rask avgjørelse vil verket være i drift til vinteren. Det ser – tross alle gode argumenter imot – ut for at alternativet om overføring av kraft fra Kykkelsrud hadde mange tilhengere. Oppfatningen blant disse var at veksten i kraftforbruket – sa snart el.kraft var tilgjengelig ville øke så raskt og så kraftig at man i alle fall måtte hente kraft utenfra. I Akershus Amtstidende av 5. april 1911 imøtegås opposisjonen med en kostnadsberegning av en kraftoverføring fra Kykkelsrud. Alt tatt i betraktning, også med det stipulerte konsum i flere år ville driften gå med underskudd som ville akkumulere seg. Det kunne ikke aksepteres. Til tross for komiteens bastante konklusjon ble saken diskutert i bystyret den 19. april 1911. Medlemmene ble enige om å bevilge 400 kr. til a dekke komiteens bruk av teknisk assistanse. Tanken var nok å engasjere kompetanse for valg av kraftkilde og ellers ha kyndig bistand i løpende tekniske spørsmål. I dette bystyremøte ble komiteen også oppfordret til å søke samarbeide med de omliggende bygder, Landbrukshøyskole og Oscarsborg festning om å bygge en felles kraftlinje fra Kykkelsrud.

Det er interessant å notere seg at A.A. i denne tiden hadde flere artikler om el.kraft i landbruket.

I senere referater fremgår at det var sivilingeniør Sigurd Hiorth som ble engasjert som konsulent.

Så, den 10. juni finnes en notis i Akershus Amtstidende: “Den nedsatte elektrisitetskomite for Drøbak innstiller efter forlydende på anlegg av et elektrisitetsverk for Drøbak, basert på motordrift. Notisen inneholder også følgende: “Fra Kykkelsrud skal det foreligge meddelelse om at verket for tiden ikke kan anbefale overføring av elektrisk kraft til Drøbak derfra”.

Det viser seg riktig at komiteens innstilling var sendt til formannskapet den 7. juni 1911. Innstillingen forutsattes behandlet i formannskapet den 8. juni og i bystyret den 14. juni.

Komiteens innstilling lyder som følger:

ELEKTRISITETSVERKET

Komiteens innstilling

Den av Formannskapet nedsatte elektrisitetskomite tillater sig ærbødigst at anbefale bygning av elektrisitetsverk i Drøbak. I henhold til det komiteen av formannskapet givne mandat innledes underhandlinger med forskjellige firmaer om anlegg av elektrisitetsverk med motordrift. Komiteens medlem J.A. Christoffersen lot undersøke særlig Holmestrands Elektrisitetsverk der drives med motor, og forvisset sig om at dette arbeidet falt tilfredsstillende. De innkomne forslag og anbud er gjennomgatt av komiteen sammen med herr diplomingeniør Sigurd Hiorth, og anbefaler “Allgemeine Elektricitets Gesellschaft” til utførelse av anlegget. Dette firma har levert det billigste anbud, og utførelsen i teknisk henseende er fullt betryggende.

Komiteen henholder sig til hr. Hiorths utredning og tiltrer hans anbefaling, at utførelsen overdrages A.E.G. – uten dog at binde sig til anbudet anderledes enn at der ved underhandling muligens kan oppnås forbedringer eller prisnedsettelser.

Forsåvidt det ærede Formandskap og Bystyre tiltrer vårt forslag om bygging av elektrisitetsverk, tillater vi oss å foreslå at der velges en tilsynskomite på tre medlemmer for verkets bygging. Denne komite får å anskaffe og besørge stolpene reist, utstede anbud og samt å oppførelse av bygningen til kraftstasjonen, innga kontrakt med A.E.G., anta den nødvendige tekniske hjelp ved anlegget, samt engagere nødvendig personale, forsåvidt dette blir av bindende art, da med Formannskapets eller Bystyrets tilslutning.

Komiteen har drøftet plan om kraftoverføring og har i den anledning anmodet herr Hiorth om et overslag over hva et slikt anlegg vil koste. Idet henvises hertil tilføies, at Komiteen er kommet til samme resultat som herr Hiorth, ikke at kunne anbefale kraftoverføring. Herr driftsbestyreren ved Kykkelsrud fraråder også kraftoverøring på det nuværende tidspunkt, og anbefaler motordrift.

Det foreligger andragende fra herr ingeniør Emil Saugstad, Stavanger, om konsesjon på anlegg og drift av et elektrisitetsverk i Drøbak. Komiteen finner ikke å kunne anbefale dette andragende, da det er av den oppfatning, at Drøbak selv bør råde over et sådant anlegg. Prisen på elektrisk energi må kunne skaffes like billig ved kommunal drift.

Komiteen tillater sig at anmode Formannskap og Bystyre om at behandle saken hurtigst, da A.E.G.’s anbudsfrist – visstnok på grunn av kobberprisen – utløper den 23. ds.

Det vilde også være heldig om arbeidet kan snarest påbegynnes, for at verket kan være ferdig så tidlig som mulig utover hosten.

Med A.E.G.’s anbud pa maskineriet skulde prisen for det ferdige anlegg stille sig slik:

"Tento" april 1958. Bildet er tatt av Ing. Dirro som var driftssjef ved fabrikken.
“Tento” april 1958. Bildet er tatt av Ing. Dirro som var driftssjef ved fabrikken.

Hus til kraftstasjonen kr. 9.000,-

Dieselmotor og elektrisk utstyr

i kraftstasjonen “ 24.100,-

Ledningsnett og gatebelysning “ 6.800,-

Stolper og reising “ 2.500,-

Div. anskaffelser, sjauerhjelp,

tekn. og annen assistanse “ 4.600,-

Husinstallasjoner “ 3.000,-

Til sammen Kr. 50.000,-

Den årlige utgift ville stille seg slik:

Renter 5% av kr. 50.000 Kr. 2.500,-

Brendsel “ 1.000,-

Maskinist “ 2.000,-

Vedlikehold “ 1.000,-

Do. av akkumulatorbatterier “ 500,-

Smøreolje og div. “ 500,-

Tilsammen kr. 7. 500,-

Verket vil altså balansere ved følgende inntekter:

Abonnent for 1000 lamper a kr. 6,- kr. 6.000,-

15HK til motordrift a kr. 120,- “ 1.800,-

Til sammen kr. 7.800,-

Da der ved forhåndstegning er anmeldt ca. 700 lamper og 20HK til motordrift føler komiteen sig overbevist om at verket allerede fra begynnelsen av vil vise sig regningssvarende.

Mellem de angitte datoene for behandling av innstillingen kommer opposisjonen til orde med en artikkel i A.A. under tittelen: “Hvorfor slik hast?” Artikkelen tar sitt utgangspunkt i det oppsatte tidsprogram for saksbehandlingen, og lyder som følger:

“Man spør seg selv, hva er grunnen til at byens fedre i slik hast skal avgjøre en for byen så viktig sak? Det forlyder at Formannskapets medlemmer ble levnet så knapp tid til at sette seg inn i saken, at enkelte av dets medlemmer har tatt reservasjon med hensyn til innstillingen under behandlingen i Bystyret. Dette står i avgjort strid med hva ordføreren lovet i siste bystyremøte, idet han på Ruuds anmodning uttalte at det skulle bli god tid til å sette seg inn i saken.

At Drøbak nu i likhet med andre byer må søke å følge med i tiden er klart, men komiteen og Formannskapet burde sørge for at allmennheten på forhånd hadde fatt full klarhet over hva det var man her gikk til ved offentlig avgjørelse av sakens viktigste dokumenter i god betids.

Det spørsmål må derfor fremstille sig for representantene at utsette avgjørelsen av denne sak inntil mere klarhet er bragt over det hele. Savidt oss bekjent foreligger heller ikke bindende abonnent fra konsumentenes side.

Man må med forundring legge merke til at så almindelige utgiftsposter som amortisasjon av anleggssummen, assuranse og regnskapsførsel ikke er medtatt blant utgiftene.”

BESLUTNING OM BYGGING

Komiteens innstilling ble behandlet i bystyremøte den 14. juni 1911 som forutsatt. Debatten i dette møte var nok ikke noen idyll.

Under behandlingen av innstillingen fremsatte tollkasserer Larsen forslag om at saken burde utsettes en 14 dagers tid. Ett av komiteens medlemmer – overrettssakfører Martins skulle ifølge Larsen allerede ha imøtekommet dette ønske. Komiteens formann reagerte momentant og uttalte at hvis det ble besluttet utsettelse, sa ville han ikke ha noe med saken å gjøre. Det hele endte med at Larsen frafalt sitt forslag. Grunnen til utsettelsesforslaget var nok den samme som påpekt i artikkelen “Hvorfor slik hast?”

Behandlingen av elektrisitetssaken hadde gått for fort, og ikke slik som ordføreren hadde lovet i forrige bystyre. Man var imidlertid enige om at tidsfristene var i overensstemmende med lovverket.

Ifølge elektrisitetsverkskomiteens innstilling var firmaet AEG billigste anbyder pa det mekaniske og elektriske utstyret. I et PS til innstillingen opplyses det imidlertid at firmaet Elektrisk Bureau i Kristiania hadde redusert sitt tilbud med 450 kr. og ble innstilt som leverandør. Det viste seg imidlertid at også AEG hadde redusert sin pris. Avgjørelsen om valg av leverandør ble derfor overlatt til en tilsynskommite.

Denne tilsynskommiteen ble vedtatt opprettet med fullmakt til å avslutte kontrakt om leveransen og ellers sørge for at verket ble bygget. Som medlemmer av tilsynskommiteen ble valgt elektrisitetsverkskkommiteen forsterket med ett nytt medlem. Til dette nye verv ble valgt kullhandler A.G. Johansen.

Bystyremøtet endte med formannskapets innstilling: Det anlegges et elektrisitetsverk i Drøbak på grunnlag av Elektrisitetskomiteens innstilling av 7. juni 1911.

Allerede 26. juni finner man i A.A. en notis om at Elektrisk Bureau i Kristiania hadde fått kontrakten om bygging av Drøbak Elektrisitetsverk.

PLASSERING AV VERKET

Merkelig nok fremgår det ikke på dette tidspunkt hvor bystyret hadde tenkt å legge verket. Muligens var det underforstått at det skulle plasseres i Kroketønden slik som foreslått av ing. Sønnichsen.

Når man i denne forbindelse tenker pa “Kroketønden” er det vanskelig å forstå hvor i den trange gaten fra Kirkegaten til havnen man kunne få plass til verket. Den etterfølgende diskusjon viser at det var på sletten hvor det nye pumpehuset ligger i dag. På fjellet bak pumpehuset hadde kjøpmann S.H. Haagensen dengang en kjempemessig reklame. Han må også ha hatt eierinteresser i området. Nettopp denne tomt var det kommunen hadde i tankene.

Det så imidlertid ut som en bombe eksploderte da A.A. den 8. juli hadde følgende notis: “Det er nu bestemt at kraftstasjonen skal bygges i den nedre del av Parken, på løkken rett utenfor Tandberggården. (i dag Solberggården) Herr Erik Olsen er overdratt grunnarbeidene som allerede er påbegynt. Det hele anlegg skal være ferdig montert i midten av oktober”. (Det må her menes de bygningsmessige arbeidene).

Denne meddelelse vakte stor forundring – ja bortimot bestyrtelse og kalte på mange penneføre menn.

Den 15. juli hadde professor K.E. Schreiner et innlegg i A.A. Artikkelen var en flengende kritikk av stedsvalget. Han refererer til kritikken mot at elektrisitetsverksaken var blitt presset frem til avgjørelse. Ordføreren hadde jo lovet god tid for innbyggerne til å sette seg inn i saken. Den var jo slett ikke moden for avgjørelse uten at bystyrets medlemmer hadde fatt tid til å sette seg ordentlig inn i denne for byen så viktige sak. – Dette viser seg nu!

Og han fortsetter: “Den som i disse dager har fulgt det første grunnarbeide for maskinhuset kan imidlertid neppe verge seg mot en liten tvil om forberedelsenes påståtte grundighet! Man spør seg uvilkårlig om Drøbaks bystyre efter moden overveielse virkelig har valgt denne plassen? Kunne det ikke finnes en noe mere tilbaketrukken plass, mindre dominerende både fra land- og sjøsiden?

Parken er alle drøbakfolks stolthet – og med rette. Jeg tror man skal søke land og strand rundt for å finne en naturpark som denne. Vi vet også hvordan den vinner fremmedes begeistring!

Jeg hadde for noen år siden besøk av en amerikansk naturforsker som kom fra en jordomseiling. Han fortalte at parken her er noe av det eiendommeligste og skjønneste han hadde sett pa hele sin tur. Man skulle tro at en by som eide en slik perle, voktet over den sem sin dyreste skatt, og at den med mistankens skjerpede blikk så på ethvert forslag til den minste forandring av denne naturens herlige gave.

Slik var det også engang tidligere her i Drøbak. Da var det tale om å bygge en biologisk stasjon ved Helmestadfjellet, vakte dette som vi husker, lange debatter i bystyret som fremkalte protester i byens avis. Det ble med styrke fremhevet av flere medlemmer av bystyret at man ikke måtte røre ved parken og ikke tillate noen bebyggelse der nede! Jeg tror at disse menn så rett, og om jeg selv hadde sittet i Drøbaks bystyre ved den saks avgjørelse, hadde jeg tross alt måttet innta det samme standpunkt.

Men nu er tidene andre, uten at det synes å vekke den minste oppsikt, gir man seg ikast med å bygge et murstenshus som vel neppe blir noe arkitektonisk mesterverk, i et av parkens vakreste og mest karakteristiske partier! Hver Drøbakboer vil minnes billedet som møter en når en kommer ned forbi kirkegårdgjerdet, den lange mørke alle, og så nederst mellem det grønne, gløttet utover fjorden. Og om vinteren det vide blikk over sjøen mellem de mørke lindestammer. Nu skal det snart være slutt. Ved enden av alleen skal vi istedenfor sjøen få se reise seg “det kommunale elektrisitetsverks maskinhus”. Og de vakre isskurede fjellkanter på dalens østside, de skal ligge der skampferte og skarpe. Blokkene vil snart ligge som grunnmur for samme byggverk.

Må det virkelig skje? Hvem bærer ansvaret for denne avgjørelsen? De menn skal fa et svært regnskap å gjøre opp med den slekt som kommer efter”.

Ja, slik ordla professoren seg. Men han var ikke alene i sin protest. Flere også av bystyrets medlemmer deltar i diskusjonen.

En kjent arkitekt, Fin Horn som var varmt interessert i Drøbak by, hadde også et innlegg mht plasseringen – basert pa arkitektoniske forhld. Også Christian Krogh ga sitt besyn med i saken.

Professor Schreiner kommer pa banen igjen om enn ikke med de samme lyriske skildringer som i sitt første innlegg. I artikkelen “Kortene pa bordet” formulerer han seg direkte til formannen i Elektrisitetsverkskomiteen herr apoteker Beer Jonassen.

“Jeg har i disse dager fatt tallrike beviser for at det heldigvis er mange her i Drøbak som er enig i min protest i forrige lørdagsnummer mot den planlagte ødeleggelse av parken. Overalt spør man nu: Hvem bærer ansvaret for en så skjebnesvanger og hårreisende vandalisme? Det fortelles at spørsmålet om valg av byggetomt for elektrisitetsverkets maskinhus overhode ikke skal være forelagt det samlede bystyre.

Men dette høres jo så rent utrolig at det må vel være en misforståelse.

Imidlertid må man herom noensinde ha lov til å forlange full klarhet. Jeg tillater meg derfor å rette følgende spørsmal til apotekeren som byggekomiteens formann: “Har spørsmålet om maskinhusets plass vært forelagt magistraten og det samlede bystyre til uttalelse? Hvis ikke hvem er det da som er ansvarlig for det som har foregått?”

20. juli rykker magistraten, herr D. Kildal, ut med en henstilling til formannskapet om å foranledige anleggsarbeidene stanset. Han anbefaler at det innledes forhandlinger med Follo Sparebank om overtagelse av en tomt på den søndre del av “Bankløkken”.” Det hadde tidligere vært planer om å bygge et meieri pa denne tomten.

Et bystyremedlem forlanger i et inserat at bystyret innkalles snarest.

Provosert er alt styret om denne saken rykker bystyremedlem Birger Skancke den 20. juli ut med en forklaring i A.A. Den lyder slik:

“I sine artikler i dette blad tillegger professor Schreiner og andre ansvaret for at maskinhuset blir bygget i parken på bystyret. Det er fullstendig uriktig.

I sistnevnte bystyremøte, da saken ble behandlet, ble det av elektrisitetskomiteens medlem herr Christoffersen opplyst at komiteen i valget av tomt var blitt stående ved Kroketønden som det heldigste sted for maskinhusets plassering. Dette valget var særlig begrunnet med de derværende gode fundamenteringsforhold, og for øvrig tomtens sentrale beliggenhet.

Valget av den dominerende tomt i parken er derfor kommet fullstendig bak på og like overraskende på de fleste av bystyrets medlemmer som ikke har den lykke a være blant de innviede, slik som visse andre drøbaksborgere. Bystyret har intet ansvar for tomtevalget – ut en forsåvidt som de har vært sa uheldige a gi sitt mandat til en komite som er åpenbart er blottet for all estetisk sans og pietet. Ja, det sies endog at formannskapet er tatt med på råd, og at dette har vist den samme mangel pa nevnte egenskaper.

Det er intet mer eller mindre enn en uhørt vandalisme som er i ferd med å begås i parken og komiteen og dens medlemmer som den ene og alene må bære skylden for den vakre parks ødeleggelse.

Har da kommunen ikke andre brukbare tomter? F.eks den gamle branntomten i Nebbenesbakken? (i dag Seimbakken) Eller muligens spørre Follo Sparebank om plass på Bankløkken. Og til slutt et hjertesukk: Alt skal jo gå så fort i dag! Men hvorfor ikke holde bystyremøte straks?”

Slik bølget diskusjonen frem og tilbake. De fleste motforestillinger går om plasseringen av maskinhuset, men også forventet økonomi for verket er et populært tema. Komiteen får sitt med beskyldninger om å påføre borgerne ekstraomkostninger fordi verket ikke vil bære seg. Ja, borgerne blir skremt av høyere skatt og alskens elendighet.

Maskinhusets plassering er imidlertid det viktigste spørsmalet. Å løse dette ble det bystyrets sak å gjøre. Den sto da også på sakslisten for møtet den 9. august 1911.

Ordføreren åpnet diskusjonen. Han hadde fatt meddelelse fra Follo Sparebank om forespørsel om overtagelse av tomt pa Bankløkken. Direksjonen i banken kunne ikke anbefale overtagelse. Ordføreren var av den mening at maskinhuset burde ligge i Kroketønden, og at man lengst mulig burde spare parken.

Mens alle diskusjonene verserte i avisen ble arbeidet med grunn muren stoppet.

Det ble fremsatt et utall av andre muligheter som: Lysodden, liten tomt ved Hospitalet, vestre side av parken, tomten nedenfor Skanckes manufaktur (Harald Kristiansen), og så de kjente alternativene som Kroketønden, og tomten med den påbegynte grunnmur.

Under den endelige votering fikk Kroketønden flest stemmer. Det sto 12 ja – mot 7 nei stemmer. Redaksjonelt tok man imidlertid opp igjen kritikken av bystyrets avgjørelse. Artikkelen slutter med sitat fra professor Schreiners siste innlegg: “Beslutningen i denne sak er nu kommet fra asken til ilden”.

Imidlertid, saken levde ennu tross avgjørelsen. Beboerne i Kroketønden og omegn, ca. 130 personer, protesterer mot plasseringen der nede. Det var støyen og eksosplagen for de eksisterende husene som lå, og ennu ligger pa fjellet over byggestedet, som man begrunnet protesten med. En av de protesterende gikk sogar så langt som å forutsi krav om erstatning hvis vedtaket ble opprettholdt. Han hadde planer liggende om å bygge et hotell på eiendommen sin straks båthavnen var utbygget efter planen. Den verdiforøkelse som et hotell ville gi hans eiendom, ville utebli og han ville ha kompensasjon for dette fremtidige tap. Han matte derfor be om ny behandling.

Dermed var saken like langt. Og det var opp til bystyret å bringe saken videre til en akseptabel løsning.

Det skjedde i bystyremøte den 23. august.

Ordføreren refererte brev fra amtmannen om at beslutningen om elektrisitetsverkets plassering i Kroketønden var fattet med utilstrekkelig flertall. Det var dessuten kommet protester mot byggingen. Amtmannen måtte derfor be om ny behandling.

Ordføreren gjennomgikk flere av de foreslåtte plasseringer, og konkluderte med at han primært holdt pa Kroketønden. Hvis denne ble forkastet ville han holde på tomten hvor arbeidene var påbegynt.

Enstemmig bestemte bystyret at maskinhuset skulle plasseres på den først anviste tomt i parken.

Den 2. sept. leser man i A.A. om de siste krampetrekninger mot avgjørelsen. Det henvises til en ny vedtatt lov i Frankrike som beskytter naturen mot de omseggripende tilfeller av teknisk inngripen i naturen. “I det landet betraktes naturskjønnheten som samfunnsverdier til folkets glede og løftelse. Av denne grunn tillates ikke at disse dyder ødelegges eller skjemmes. Ikke så hos oss. Her kan man uhindret skjemme og ødelegge fort vekk. Denne triste erfaring gjøres overalt her i landet, ikke bare i Drøbak, selv om det kanskje er så at det er en unntagelse når et bystyre enstemmig går hen og skjemmer sin bys park”.

Noen ord man burde huske når nye naturinngrep nu diskuteres 90 år efter innføring av en naturvernlov i Frankrike.

BYGGINGEN

Nu var loddet kastet og arbeidet med grunnmuren gjenopptatt.

Straks etter ble det opplyst at reisingen av maskinhuset var overdratt byggmester K. Brun. Det må ha vært en lettelse at også denne del av kraftverket kom under fagkyndig styring. Programmet var at bygningen skulle være ferdig for maskinmontasjen om et par maneder.

Imens var et stort mannskap beskjeftiget med reising av stolper. Det var til da reist stolper i Buggebakken og videre oppover fjellet til stenhugger Nilsen. Herfra skal stolpereisingen fortsettes videre og nedover Seimbakken, og nordover.

Uken etter vil strekking av kabler påbegynnes, men det er usikkert om når verket kan taes i bruk før over nyttår.

Her hemmes videre stolpereising fordi Forsvarsdepartementet ennu ikke har godkjent plasseringen av stolpene pa statens grunn. Det er derfor uvisst om når abonnentene i Husvikomradet kan tilkobles.

Mens arbeidet skrider frem må det ha rådet stor usikkerhet om hvordan bruken av elektrisitet vil arte seg. Elektrisitetsverket forsøker etter beste evne å rettlede folk om den nye tid med avertissement og artikler i pressen. En slik artikkel finnes i A.A. den 16. sept. Det gis innledningsvis en innrømmelse av at når man starter noe slikt som elektrisitetsverk i en by, sa interesserer dette så å si samtlige innbyggere i byen. Elektrisiteten trenger seg nu snart inn i hvert eneste hjem het det.

Mange spør om hvordan forholdene stiller seg økonomisk mellem petroleumsbeslysning og elektrisk lys. Herom blir det opplyst: Metalltrådlamper fåes ifra 16 og opp til 50 lys for kr. 2,- pr. stk., mens lamper med fra 100 til 1000 lys er kostbarere. Med den stipulerte foreløpige pris pr. lampe kr. 6,- pr. år for hver samtidig brennende lampe a 25 lys gis det følgende eksempel: Strømforbruk 3/4 øre pr. time. En petroleumslampe av samme lysstyrke vil koste 3 øre pr. time. Elektrisk lys vil således koste under 1/3 av hva petroleumslampen gjør. Det understrekes samtidig at med elektrisk lys sparer man mye arbeide som petroleumslamper jo krever. For å yte full servise presenteres også kostnadene ved å belyse leiligheter. Det opplyses at man kan installere vippemålere som bryter strømmen hvis man tenner flere lamper enn abonnert på.

Den 7. okt. kommer en ny rapport om fremdriften av arbeidene: Arbeidene er da i full gang med verket, og skrider raskt og sikkert frem. Maskinhuset vil allerede i inneværende uke være under tak. De videre arbeidene kan da fortsettes uten a bli generert av vær og vind. Hus og fundamenter vil være klare for montasje av mekanisk og elektrisk installasjoner.

Stolpereisingen er forlengst ferdig. Husinstallasjonene er påbegynt og linjestrekkingen begynner snart. Det er et håp om at byen kan være elektrisk opplyst innen jul.

Fullt så raskt gikk det nå ikke, men i bystyremøte den 17. januar 1912 ble det opplyst at driften var igang og at kraftleveransen hadde begynt.

INSTALLASJONEN

I de tilgjengelige papirer finnes det ingen opplysninger om installasjonene. Imidlertid kan man fra salgskontrakten mellom Drøbak Kommunale Elektrisitetsverk og A/S Watt, Kristiania av 2. juli 1918 lese hva som da ble solgt:

1. En stykk dieselmotor “POLAR” type T21, 60 eff. HK

280 omdr. med fullt utstyr og oljetank etc.

2. Generator A/S Elektrisk Bureau type DC 31/20, 40 KW.

220 volt, 164 amp. 280 omdr.

3. Akkumulator-batteri, 126 seller 2 x ll0 volt, 126 amp.

4. Apparattavle, bestående av 5 felter med instrumenter.

5. I tillegg diverse annet utstyr nødvendig for anleggets

drift.

Kraftverket skulle altså levere likestrøm med ll0 volt spenning.

VERKETS BESTYRELSE

Kraftverkprosjektet ble som tidligere nevnt styrt av en Elektrisitetsverks-komite med mandat fra Bystyret.

Efterat kraftverket kom i drift ble denne komiteen avløst av en Tilsynskomite. Denne ble i januar 1914 organisert som: Direksjonen for Drøbak kommunale Elektrisitetsverk.

Det var fire medlemmer både i Tilsynskomiteen og Direksjonen.

Bystyret ga Direksjonen sitt detaljerte mandat som kraftverket skulle styres etter.

Av de fire medlemmene skulle en velges blant formannskapsmedlemmene og de tre øvrige av Bystyret. Det samme hva angår suppleantene.

Direksjonen skulle lede Elektrisitetsverkets virksomhet. Blant disse virksomheter nevnes: Å utarbeide budsjettforslag og regnskap med status over siste års drift, både økonomisk og teknisk. Være den instans som sørget for betryggende drift i kontakt med statens elektrisitetstilsyn, og ha ansvar for personalet, alt med rapportplikt til Formannskap og Bystyre.

Gjennom årene ble flere av medlemmene byttet ut, men det er tre navn som går igjen. Disse er:

O.r.sakfører Carl Gundersen

Kullhandler A.G. Johansen

Bakermester W. Børresen

Disse menn nedla et betydelig arbeide for å fremme og utvikle elektrisitetssaken i Drøbak.

VERKETS BETJENING

Den 1. juli 1911 ble det annonsert efter en enemaskinist ved Drøbak Elektrisitetsverk.

Allerede den 15 samme måned bekjentgjøres at stillingen av Elektrisitetskomiteen er besatt med smedmester Christoffersen. Kullhandler Johannesen har dissentert og akter å fremkomme med egen innstilling til bystyret. Han betrakter flere av ansøkerne som bedre kvalifiserte til stillingen.

Komiteens formann påpeker i den videre diskusjon at man ved ansettelsen har tatt hensyn til at man måtte ha en mann til å påse verkets bygging og maskinmontasje m.v. Men at den endelige ansettelse av maskinist – hvis den skal være endelig, må skje med formannskapet og bystyrets samtykke.

Det skulle bli mange bølger i denne saken!

I bystyremøte den 9. august 1911 ble det en langvarig debatt om elektrisitetskomiteens ansettelse. Fra flere av representantene ble komiteen sterkt kritisert for sin opptreden.

Debatten dreiet seg for en stor del om elektrisitetskomiteens mandat. De fleste anså komiteen i slike saker kun som innstillende myndighet. Om dette syntes ingen av bystyremedlemmene – uten kanskje komiteens medlemmer, å være i tvil.

Christoffersen hadde imidlertid sikret seg med en skrivelse om at han i tilfelle ansettelse ønsket bystyrets approbasjon på ansettelsen.

Resultatet av den lange og tildels ampre debatt ble at alle ansøkninger til stillingen skulle oversendes den tekniske konsulent for innstilling av tre habile søkere.

Saken var oppe igjen i bystyret den 16. oktober 1911. Ordføreren foreslo at man først skulle avgjøre om det foruten maskinist også skulle ansettes en montør, hvilket tidligere ikke var besluttet. Dette spørsmålet synes å ha vært av liten interesse. Flere medlemmer mente at en jobb som denne kunne skjøttes av en ung læregutt eller om fornødent av en assistent til maskinisten. Lønn ikke ut over kr. 1.000 pr. År. Den tekniske konsulent som var blitt rådspurt uttalte at det var høyst uansvarlig å gå til ansettelse av en ung læregutt i en slik viktig stilling.

Bystyret besluttet å ansette både maskinist og montør.

Gasjeringen av stillingene ble behandlet endelig den 28. februar 1912. Årslønnen for maskinisten var kr. 1.600 med tre alderstillegg a kr. 200. Montøren skulle få en årslønn på kr. 1.500 med ett alderstillegg pa kr. 300 efter 3 år pluss kr. 100 efter 6 år.

Neste post på dagsordenen i møtet den 16. oktober var å gjøre ansettelse i de to stillingene. Først ble maskinisten behandlet, og det ble herlig røre. Den tekniske konsulent hadde innstilt tre søkere. Disse var alle utenbysboende. I søkermassen var det også to innenbys søkere hvorav ingen var nevnt i konsulentens innstilling. I debatten synes det i dag som om det var mer kvalifiserende å være fra Drøbak enn å ha papirer på kvalitet. Under voteringen ble Thv. Aamodt fra Drøbak ansatt. Han ble dog ikke lenge i stillingen. Allerede 6. februar forelå Aamodts oppsigelse. Stillingen ble så utlyst ledig og allerede i samme måned ble E. Femer ansatt. Hans ansettelse varte imidlertid ikke lenger enn til september samme år. Sannsynligvis på grunn av denne gjennomtrekk ble stillingen tilbudt C. Bredesen med forutsatt tiltredelse innen 15. oktober. I tilfelle tiltredelse ikke kunne skje til denne dato skulle stillingen tilbys Adollf Olsen.

Det var Adolf Olsen som fikk stillingen, men det er ukjent hvor lenge han var i arbeide.

I det samme bystyremøte den 16. oktober ble også Sofus Anderssen ansatt som montør. Han var 26 år og uteksaminert fra underoffiserskolen på Oscarsborg, med eksamen fra Mine og signalavdelingen. Han var da han ble ansatt beskjeftiget som montør ved EIektrisk Bureau’s arbeider ved Drøbak Elektrisitesverk.

Også dette engasjement ble forstyrret. Etter utbruddet av krigen i 1914 ble han innkalt til nøytralitetstjeneste. Det ble da besluttet å ansette en erstatning for ham, og i april 1915 ble Benny Sørensen ansatt som undermaskinist.

Hver av stillingene ved kraftstasjonen i parken ble styrt av meget strenge arbeidsinstrukser.

Arbeidstiden var 59 timer over ukens seks dager.

Hva Sofus Anderssen angår så ble han i juli 1917 ansatt som kemner i Drøbak kommune. Stillingen omfattet vervet som forretningsfører for elektrisitetsverket og funksjonene som formannsskapssekretær og ligningssekretær. senere også bestyrelsen av kinoen.

I en rapport for driftsåret 1. juli 1917 – 30. juni 1918 heter det at året begynte med at man som betjening hadde maskinist Carl Lehmann, hjelpemontør Johan Sørensen og forretningsføreren Sofus Anderssen.

Benny Sørensen hadde sluttet tidligere. og flyttet til Slemmestad og til ny jobb der.

Det er å anta at de to førstnevnte sto i arbeide til verket ble nedlagt.

VERKETS KOSTENDE OG ØKONOMI

Overslaget som Bystyret godkjente den 14. juli 1911 lød på kr. 50.000. Under arbeidets gang viste det seg at overslaget ville bli overskredet. Det forteller referatet fra bystyremøte den 17. januar 1912. Størrelsen på den antatte overskridelse angis ikke i referatet eller i andre dokumenter. Det må derfor antas at meddelelsen til Bystyret kun var ment som en opplysning.

Senere økte Bystyret bevilgningen med kr. 3.100 til utvidelse av akkumulatorbatteriet og til ny kjølevannsledning. Til sammen ble da bevilgningen på kr. 53.100. Dette beløp skulle da være rammen for investeringen.

Økonomisk rapportering ser det imidlertid ut for ikke å ha eksistert. Bystyret var under anleggstiden, og tiden deretter meget pågående for å bli orientert om den Økonomiske stilling. Gang på gang sørget representanten Ruud for å purre etter å få presentert forhandlingsprotokollen over samtlige bestillinger og kontrakter samt nøyaktig regnskap med bilag for hele kapitalforbruket.

Regnskapet ble lagt frem for Formannskapet første gang den 4. februar 1913 og ble “efter omstendighetene” godkjent. Bystyret fikk seg forelagt saken den 21. februar, men behandlingen ble utsatt til den 30. april, da den ble godkjent.

Resten av året hadde nok dette vedtaket murret bade blant innbyggerne og blant medlemmene i Bystyret. Saken ble tatt opp igjen i bystyremøte i des. 1913. I dette møte ble forholdene klarlagt, men det voldte litt rabalder.

A.A. refererer fra møtet den 3. januar 1914 med ordførerens åpningstale: “Det er mig bekjent at det i løpet av de siste uker har vært snakket meget om den skandale anleggsregnskapet for elektrisitetsverket skulde være. Det skulde mangle utgiftsbilag for 20 – til 30 tusen kroner. Og hvor dette beløp skal ha havnet – ja det fikk da enhver oppgjøre sig sin egen mening om! Jeg anser det som min plikt her fra dette sted om mulig en gang for alle å slå en pel gjennem denne sladder.

Jeg har i den anledning henvendt mig til kommunerevisor Evensen, og han har vært så vennlig å utarbeide et nøyaktig og oversiktig utdrag av anleggsregnskapet. Dette utdrag skal jeg referere. Enhver som vil undersøke regnskapet vil kunne overbevise sig om at at det er bilag og full redegjørelse for hver eneste utbetaling når unntas kr. 29 til kranspenger (kranseskål). Av oversikten vil man også fa anledning til å se hva det hele anlegg koster, og hva som er medgått til de enkelte deler av anlegget.”

Avisen offentliggjorde i samme nummer utdraget av anleggsregnskapet. Det ender opp med en sluttsum på kr 76.017,12.

FINANSIERING

Beløpet ble skaffet til veie ved følgende lån:

1. Akseptlån Norges Bank Kr 50.000.-

2. Kassakreditlån Follo Sparebank “ 23.341,12

3. Bidrag kommunen “ 3.510,-

4. Verkets bidrag og innvunne

Renter etc. “ 444,33

Tils. Kr 77.296,22

5. Minus diskonto “ 1.279,10

Sum Kr 76.017,12

Med disse tall på bordet konstateres at overskridelsen ble ca. kr. 23.000 eller 43% i forhold til overslaget.

Når det gikk så lang tid mellom avsluttet arbeide og til anleggsregnskapet ble publisert, kan man neppe fortenke at Bystyret og vanlige folk gjorde seg sine egne tanker om pengeforbruket.

Regnskapsrapporten klargjør for hvilke poster overslaget var for lavt anslått.

Maskinhuset Kr 3.800,-

Maskineriet “ 15.300,-

Husinstallasjoner “ 10.600,- kr. 29.700,-

Innsparte beløp:

Ledninger

issolatorer Kr 5,000.-

Diverse småposter “ 2,000.- kr. 7.000,-

Overskridelse ca. kr. 22.700,-

Maskinen gikk på denne tiden fullastet hele døgnet og man begynte å snakke om utvidelse av kraftverket. Som en øyeblikkelig hjelp ble det bestemt å utvide akkumulatorbatteriets kapasitet med 40%. Bystyret fattet denne beslutning allerede i oktober 1913! Det ble samtidig også pålagt tilsynskomiteen å føre bedre kontroll med abonnentenes forbruk.

Det henvises til nedenstående annonse av 1. oktober 1918 med advarsel om at det er straffbart å bruke mer kraft enn hva man betaler for.
Til tross for denne utvidelse av akkumulatorkapasiteten fortsatte belastningen å øke faretruende.

Det ble da besluttet å begrense uttaket ved å montere “vipper” hos alle abonnentene. Vippene ble innstilt pa det tegnede abonnement. Oversteg uttaket dette ble strømmen brutt og satt på igjen etter ca. 5 sek. Dette gjentok seg inntil forbruket ble redusert til den abonnerte belastning.

Denne foranstaltning hjalp nok for en tid, men konsumet fortsatte a øke. Samtidig hadde verket gjennom krigen 1914 – 1918 økende vanskeligheter ikke minst hva angår leveranser av vipper, reservedeler, kabel og dieselolje.

Det var på tide å gjøre noe drastisk.

Dette faktum ble overraskende tidlig klart. De alternativer som ble stillet mot hverandre var:

1. Utvidelse av det gamle verket med et nytt aggregat.

2. Kjøpe kraft utenfra.

Alternativ 1 hadde nok sine tilhengere – vesentlig blant de gamle veteranene fra 1911, men de var i mindretall. Det leser man ut fra referatene fra bystyremøtet den 22. juli 1912. Der besluttet man å la alternativ 1 utstå inntil forhandlinger mellom A/S Kykkelsrud og FolIo Elektrisitetskomite var tilendebragt.

Med den stadig bredere oppslutning om alternativ 2 gjennom de nærmest følgende år, hadde verket i parken ingen sjanser i konkurransen mot et samarbeide over kommunegrensene basert på vannkraft.

Resultatet ble at verket ble nedlagt. I bystyremøte den 16. april 1917 besluttet man a henstille til direksjonen for det gamle elektrisitetsverket a si opp dets funksjoner.

I tiden fra 19. september til 9. oktober 1917 – etter hvert som tilknytningen til det høyspente anlegg skred frem, avlastet man det gamle verket.

Den 9. oktober 1917 var altså slutten på en innføring av en ny energiform for innbyggerne i Drøbak. Man kan vel også si for innføring av en ny livsstil.

AVVIKLING AV ELEKTRISITETSVERKET I PARKEN

Den 9. oktober var altså siste dag som kraft ble levert fra kraftverket i Parken.

Før denne dato hadde det vært flere henvendelser om etablering av industri rundt kraftverket.

I 1913 ble det sågar undertegnet en intensjonsavtale med A/S Kristiania Stål og Jernvarefabrikk (Rosenvinge & Co.) on. salg av 2,5 mål tomt. Forslaget inneholdt en bestemmelse om forkjøpsrett til maskinhuset dersom kommunen bestemte seg for å selge dette. Avtalen inneholdt også en bestemmelse om levering av elektrisk kraft (50HK). I den betrengte situasjon som Drøbak komm. elektrisitetsverk befant seg i, falt saken bort.

Innen kommunestyret var det flere alternativer for salg eller annen disponering av verdiene.

I september 1917 meddeler direksjonen i E.verket til Formannskapet at Oscarsborg Signalavdeling har fått håndgivelse til å overta dieselanlegget med tilbehør for kr. 30.000 kontant til utgangen av september. I samme forbindelse foreslår direksjonen som et alternativ at maskinhuset bortleies til militæetaten for en årlig leie av kr. 2.000 uoppsigelig så lenge krigen varer, deretter gjensidig oppsigelsesfrist 3 – 6 måneder. Heller ikke dette ble det noe av.

I juli 1917 ble bestyrelsen for det nye Drøbak kommunale elektrisitetsverk bemyndiget til: 1. Å realisere – på beste måte – maskineri og inventar og 2. fremkomme med salg eller om mulig annen anvendelse av selve maskinhuset.

Ved kontrakt av 2. juli 1918 ble maskineri og utstyr solgt til A/S Watt, Kristiania. Salgssummen var på kr. 26.000 av fundamentene.

Selve bygningen ble for en tid benyttet som møbellager. Båtbygger Kolbjørn Fredriksen, som da hadde etablert sitt batbyggeri i Parken, leiet lokalitetene når han hadde oppdrag på større båter.

Fra begynnelsen av 20-årene var det i bygningen produksjon av hermetisk brisling. Senere overtok firmaet Tento bygningen, og i nyere tid er huset blitt inkorporert i arkitekt Bringsværds vellykket planlagte boligbebyggelse nederst i Parken.

MOT NYERE TIDER

I avsnittet om verkets drift 1912 – 1917 er beskrevet hvordan belastningen på maskineriet steg overraskende fort og intenst, og at man måtte se seg om etter mer kraft. Det er også beskrevet de aktuelle alternativer for å løse krisen.

Bystyret ville i sitt møte den 22. juli 1912 ikke treffe noen avgjørelse før de pågående forhandlinger mellom A/S Kykkelsrud og Follo Elektrisitetsverks komite var avsluttet.

Det var nemlig slik at endel kommuner som Ås, Ski og Kråkstad hadde henvendt seg til A/S Glommen Træsliperi om levering av kraft til bygdene. Frogn, Nesodden og Drøbak fattet også interesse for dette samarbeide og deltok allerede tidlig i forarbeidet.

A/S Glommen Træsliperi ble våren 1914 meddelt konsesjon på en fjernledning Skiseng, As, Drøbak med det formål å skaffe Follobygdene elektrisk energi.

I Drøbak besluttet bystyret den 23. april 1914 å nedsette en komite til utredning av spørsmalet om kraftoverføring eller utvidelse av elektrisitetsverket. Komiteen besto av: Grosserer A.G. Johnsen, Dr. R. Morterud med ingeniør A.H. Clausen som formann.

I de aktuelle kommunene i Follo ble det oppretteet lignende komiteer.

Man var straks på det rene med at dersom spørsmalet om elektrisitetsforsyningen skulle få en heldig løsning, sa måtte man få til et samarbeide mellom de respektive kommuner.

Det ble derfor sammenkalt et fellesmøte i Drøbak med de øvrige kommunale komiteer for å drøfte muligheten av et. samarbeide mellom de respektive kommuner om kraftoverføring, og hvorledes saken skulle gripes an. Saken ble overlatt til en felleskomite bestående av formennene i de kommunale elektrisitetsverkskomiteer å utarbeide mulighetene for samarbeidet.

Dette samarbeidet la grunnlaget for opprettelsen av Follo Kraftselskap. Kraftselskapets formal skulle være å skaffe de samarbeidende kommuner elektrisk kraft levert i hver kommune ved et sted innenfor kommunens grense. Den elektriske energi skulle leveres av Kraftselskapet til hver av kommunene etter samme betingelser og pris pr. elektrisk HK og år.

Loven for FolIo Kraftselskap setter også betingelser til selskapets medlemmer, disse er vesentlig av økonomisk og solidarisk art.

Komiteen forsterket av Ing. V. Giæver Enger som konsulent utarbeidet tre alternativer for fjernlinjens trase. Alternativ ll ble anbefalt som den beste. Linjen skulle da gå fra en transformatorstasjon som A/S Kykkelsrud skulle bygge ved Skiseng, gjennom Nordby, forbi Årungen nordre og frem til Dyrløkke i Frogn. Avregningen til Ås skulle skje I Nordby, mens avregningen til Nesodden skulle skje i Frogn.

Samtidig som denne planleggingen pågikk hadde komiteen i Drøbak igangsatt beregninger for utvidelse av dieselmotoranlegget i Drøbak. Prosjekteringen ble gjort av den samme konsulenten som bearbeidet kraftlinjealternativet. Dette alternativet ble imidlertid bedømt som langt dårligere enn kraftoverføring, og falt derfor bort.

FolIo Kraftselskap opprettet så en avtale med A/S Glommen Træsliperi om levering av inntil 1.500 kw ved Skiseng for videre fordeling.

FolIo Kraftselskap skulle etter bestemmelsene levere kraften ved Dyrløkke transformatorstasjon. Her overtar Drøbak kommunale EIektrisitetsverk og distribuerer den til sine kunder via kommunens eget fordelingssystem.

I bystyremøte den 7. juIi 1915 var avtalen oppe til behandling. Der ble det vedtatt å godkjenne alternativ II som beskrevet for kraftlinjens trase.

Det bIe likeIedes vedtatt å godkjenne det mottatte kontraktsutkast med A/S GIommen Træsliperi om kraftlevering, og utkastet til lover for FolIo Kraftselskap.

I samme bystyremøte ble ordføreren bemyndiget til å ta opp et lån pa 30.000 kr., 5% rentebærende, kurs 97% og med 35 års amortisasjonstid. Pengene skuIle brukes til å dekke kommunenes utgifter til et fornyet elektrisitetsverk i byen. Enn videre ble ordføreren bemyndiget til, sammen med de andre aktuelle kommunene, å garantere in soldium for et lån til Follo Kraftselskap, stort kr. 200.000 og på samme betingelser som lånet nevnt ovenfor.

Allerede den 16. april 1917 hadde bystyret i Drøbak godkjent vedtektene for et nytt Drøbak kommunale Elektrisitetsverk. I paragraf 1 presiseres det at Drøbak kommunale Elektrisitetsverk eies av Drøbak by og har til formål å levere lys og kraft innen byen. Follo Kraftselskap skal levere det kvantum elektrisk energi på de betingelser som selskapets lover bestemmer.

Drøbak kommunale Elektrisitetsverk skal ha sitt eget budsjett, og dets regnskap skal holdes adskilt fra kommunenes øvrige regnskapsvesen. De øvrige paragrafer gjelder forhold av administrative pålegg for styring av selskapet. FolIo Kraftselskap’s kontrakt med Glommens Tresliperi hadde en gyldighet på ti år. Den utløp derfor i 1927.

I dette året kom det til enighet om at Akershus Elektrisitetsverk skulle overta FolIo Kraftselskap. Akershus Elektrisitetsverk overtok derved alle aktiva og passiva fra Follo Kraftselskap, og også kraftleveransene til de berørte kommuner. Den fullstendige overgang av kraftleveransene skjedde 8. juli 1927, men det drøyet ut i 1928 før de formelle avtaler var brakt i havn.

Således ble overdragelsesdokumentet mellom partene datert 7. mars 1928, mens kontrakten mellom Akershus Elektrisitetsverk og Follokommunene først ble undertegnet 22. desember 1928, men gitt tilbakevirkende kraft.

Som følge av kommunesammenslåingen i 1962 ble også de to kommunale elektrisitetsverkene i Frogn og Drøbak slått sammen til: Frogn kommunale elektrisitetsverk, i henhold til den nye kommunes navn.

Siden årene 1927 – 28 har all kraft til Drøbak og Frogn blitt levert av fylkets eget elektrisitetsverk, eller Akershus Energiverk som det i dag heter.

Drøbak, den 8. mai 1991.

K. S. Anderssen