Det hadde snødd hele natta, og tung, våt snø hadde lagt seg over Drøbak da Karl August Børresen tok dette bildet. Motivet var «Vinter i gamle Storgaten». Det var en myk, hvit start på det nye året 1920. De nye skiene er allerede i bruk, og mor og minstemann har kanskje handlet inn til dagens forbruk hos M. & J. Skancke i enden av gaten.
Egentlig var det bare én gate i det gamle Drøbak, nemlig Storgaten, som gikk fra Lehmannsbrygga til Ringeplan. I dag heter denne delen Niels Carlsens gate.
Fredrik Ring bosatte seg i Drøbak. Løste handelsbrev den 5.9.1827, og overtok Ringgården etter sin mor ved skjøte tinglyst 6.11.1827. Overtagelsessummen var 700 speciedaler.
Da Fredrik overtok Ringgården, sto der kun et lite hus, med 2 værelser, kjøkken og 2 alkover. Dette huset stammer fra langt over 200 år tilbake. Vi vet med sikkerhet at huset sto der i 1759. Dette huset utgjør i ens bebyggelse bibliotek, deler av stuen, hall og 2 soverom i annen etage. Tegninger av grunnplanet fra denne perioden finnes. Grunnmur og kjeller er intakt.
Kong Oscars Borg sett fra Håøya. Bildet er meget gammelt, trolig fra før 1890, for da ble tårnet på hovedfortet fjernet. (I årene 1870 og utover ble borgen modernisert med nye kanoner osv. Det ble også lagt voller av sand foran borgen. Ingen ting av dette er med på bildet, så vi får anta at det er fra ca 1880).
Et av Drøbaks mest særpregede strøk er Ringeplan. Ved siden av den mektige eiendommen Ringgården, som har gitt strøket sitt navn, finner vi her, i en tett bebyggelse, flere av Drøbaks gamle “skipperhus”. Med forholdsvis kort vei til Vindfangerbukta og til lasteplassene midt i byen, var det ideelt for sjøens folk å slå seg ned i dette området. På Bentsebakken og oppover langs Hagenbakken i Ringeplans umiddelbare nærhet bygget jakteskipperne, eller “fraktemennene, som var den “offisielle” betegnelsen, sine hus. De fleste av disse husene står der den dag i dag.
Som det fremgår av ovenstående inskripsjon over inngangsdøren til Drøbak Hospital var det Anne Pauldan Müller som la grunnlaget for oppføringen av Hospitalet. Hun var født i Kristiansand i 1735, og var datter av biskop Rasmus Pauldan. Hun ble gift med købmann Christen Carlsen, halvbror av Niels Carlsen. Christen døde i 1771.
Annen gang ble hun gift med naturhistoriker, den danske etatsråd Fredrik Otto Müller. Müller var medarbeider i “Flora Danica” (Initiativet til denne er naturforskeren C. Oeder som er internasjonalt anerkjent).
Drøbak hadde som steder flest sine egne originaler på godt og vondt. Fargeklatter i hverdagen som folk flest satte pris på i bymiljøet. Mange påstår at det ikke er slike byoriginaler igjen, og at disse er i ferd med å bli glemt. Men hver generasjon genererer nye originaler, men kanskje de ikke definert på den måten før de er borte.
Vi oppsøker hedersmannen Kjell Brage Hansen i hans nydelige hjem på Høyenhall rett ovenfor Drøbak sentrum. Brage'n som han kalles av venner, har hele panoramaet fra Drøbaksundet liggende i fritt skue fra eiendommen, hvor han 86 år gammel tar i mot oss med kruttsterk kaffe mens han forteller fra sin oppvekst i gamle Drøbak, og litt om sitt syn på dagens versjon av byen.
Drøbak var et «snøhøl» før i tiden, sier gamle urinnvånere. Flere av de siste vintrene har imidlertid vært nokså snøfattige, i motsetning til vårt desember-bilde fra «hine hårde dager» i Tranga, hvor det har snødd hele natta.
Fra Verneforeningens bok: “100 år i bilder”, side 34.
Over: Byens maritime sentrum, ca. 1900, med bryggene på rekke og rad. Til høyre for Tollboden ligger “gamle Jørnsegården”, et tre etasjes hus som var losji for reisende. Jørnsebakken begynte syd for dette huset, og har fått navn etter familien Jøgensen som drev stedet. Huset brant i 1926. Lengre syd sees dampskipsekspedisjonen, avviskiosken og skuret for midlertidig lagring av gods og varer.
Den nordre delen av Drøbak, fra Solgry (Skrivergården) til Husvik, ble kalt Norstranda. Her bodde skipperne og fraktemennene. I dette området hadde seilskuteskipperne og fraktemennene sine hus. Herfra var det kort vei til Vindfangerbukta hvor skutene lå. Nordstranda var vel forsynt med forretninger og håndverkere. Man behøvde ikke bevege seg bort til sentrum for å handle inn til det daglige behov.
