Ivar er død. Vår venn; sjefsarkitekt og storbyelsker med leilighet på Grünerløkka, samtidig Drøbakspatriot og æresmedlem både av Drøbak unstforening og Verneforeningen Gamle Drøbak, sovnet stille inn på Tåsenhjemmet 3. september 2026. Han ble 89 år gammel. Ivar Andreas Høivik ble født 22. mai 1937 og vokste opp i Kristiansund, Drammen og Stavanger. Han liktel […]
Det er med stor sorg vi har mottatt beskjed om at Ivar Andreas Høivik sovnet stille inn 3. september 2026. Høivik var leder for Drøbak kunstforening far slutten av 90-tallet til 2003. Han var leder for Verneforeningen Gamle Drøbak fra 2010-2015. Høivik har hatt en stor betydning for både kunst- og vernearbeidet i Drøbak. Vi […]
Nordstranda i Drøbak
På forrige side tok vi for oss Folketellingslisten for året 1865, som viste oss hvordan byens befolkning fordelte seg i de 4 valgkretser som den gang gjaldt. Her tar vi for oss «Norstrannen» valgkrets. I dag kaller vi området Nordstranda, men her trengs en liten forklaring. Mens vi i dag regner at området går fra Seilmakergården til Kopås-brygga, inklusiv badestranden, omfattet valgkretsen området fra Kirken til Husvik og Vindfangerbukta.
Nordstranda – vår badeplass
Av Putte Halvorsen
Nordstranda var for oss unger som bodde nordpå den mest fantastiske badeplassen en kunne tenke seg. Vi hadde jo Vindfangerbukta, men hit var det litt avsides, og lenger å gå. Dessuten var det flere unger å være sammen med både på Bråtan og Sundegata. Så det ble til at Nordstranda ble stedet vi hadde som badeplass og så var det den som var nærmest. Bernhard Magnussen kaller Nordstranda for området fra Parrstranda til nordenfor Kopåsbrygga.
Lenge hadde vi bare en bank i Drøbak. Til gjengjeld het den Follo Sparebank. I 1921 flyttet den fra Kirkegaten 10 (ved Bankløkka) til 1. etasje i den store vinkelgården som den like før hadde kjøpt, og som hadde to fasader – begge mot datidens Storgaten. Inngående trafikk til Drøbak stanget så og si i inngangsdøren. En bedre plassering kunne vel banken neppe få.
Det hadde snødd hele natta, og tung, våt snø hadde lagt seg over Drøbak da Karl August Børresen tok dette bildet. Motivet var «Vinter i gamle Storgaten». Det var en myk, hvit start på det nye året 1920. De nye skiene er allerede i bruk, og mor og minstemann har kanskje handlet inn til dagens forbruk hos M. & J. Skancke i enden av gaten.
Egentlig var det bare én gate i det gamle Drøbak, nemlig Storgaten, som gikk fra Lehmannsbrygga til Ringeplan. I dag heter denne delen Niels Carlsens gate.
Fredrik Ring bosatte seg i Drøbak. Løste handelsbrev den 5.9.1827, og overtok Ringgården etter sin mor ved skjøte tinglyst 6.11.1827. Overtagelsessummen var 700 speciedaler.
Da Fredrik overtok Ringgården, sto der kun et lite hus, med 2 værelser, kjøkken og 2 alkover. Dette huset stammer fra langt over 200 år tilbake. Vi vet med sikkerhet at huset sto der i 1759. Dette huset utgjør i ens bebyggelse bibliotek, deler av stuen, hall og 2 soverom i annen etage. Tegninger av grunnplanet fra denne perioden finnes. Grunnmur og kjeller er intakt.
Kong Oscars Borg sett fra Håøya. Bildet er meget gammelt, trolig fra før 1890, for da ble tårnet på hovedfortet fjernet. (I årene 1870 og utover ble borgen modernisert med nye kanoner osv. Det ble også lagt voller av sand foran borgen. Ingen ting av dette er med på bildet, så vi får anta at det er fra ca 1880).
Et av Drøbaks mest særpregede strøk er Ringeplan. Ved siden av den mektige eiendommen Ringgården, som har gitt strøket sitt navn, finner vi her, i en tett bebyggelse, flere av Drøbaks gamle “skipperhus”. Med forholdsvis kort vei til Vindfangerbukta og til lasteplassene midt i byen, var det ideelt for sjøens folk å slå seg ned i dette området. På Bentsebakken og oppover langs Hagenbakken i Ringeplans umiddelbare nærhet bygget jakteskipperne, eller “fraktemennene, som var den “offisielle” betegnelsen, sine hus. De fleste av disse husene står der den dag i dag.
Drøbak hadde som steder flest sine egne originaler på godt og vondt. Fargeklatter i hverdagen som folk flest satte pris på i bymiljøet. Mange påstår at det ikke er slike byoriginaler igjen, og at disse er i ferd med å bli glemt. Men hver generasjon genererer nye originaler, men kanskje de ikke definert på den måten før de er borte.