En av de største bedriftene vi har hatt i Drøbak er JO-BU. Fabrikkbygningen ligger der ennå, som et minne om dengang opptil et par hundre mann laget motorsager og annet teknisk utstyr til skogsdrift. Den gang JUNIOR-modellen av motorsagen (1952) hadde slått så godt an her i landet og i Europa forøvrig at JO-BU ble regnet for å være den største motorsagfabrikken i Europa - med en årsproduksjon på nær 15.000 sager.
Olaf M. Holwech var fra Fredrikstad. Han kom til Drøbak i 1927 og bodde her (i til han døde i 1973. I de nærmere halvt hundre år han fikk virke her, satte han sterke og varige spor etter seg. I all sin beskjedenhet lå det styrke og besluttsomhet bak.
I 1946 leide Rolf Rommerud og Arnold Schou sjøbua på Parreiendommen av daværende eier Erling Kobbel. De foretok visse ominnredninger og startet med å bygge sine egne fritidsbåter etter tegning av båtkonstruktør Holt. Begge var utdannet hos Borge Bringsværd på Husvikholmen og var kjent som dyktige fagfolk.
Fra tunet utenfor det vakre, gamle, røde huser sitt skuer hun utover Drøbak. Det hun ser er en del av hennes livsverk. Den gamle trehusbebyggelsen der nede hadde ikke vært bevart slik uten hennes store engasjement, sier de som har kjempet med henne. Hun er frontfiguren. Det vil ikke den vitale 95-åringen være med på. Jeg var og er en pådriver, sier Laura Elise Brun, født 11, april 1902 på Nordre Belsjø (som Laura Michelsen), í det huset der klubbhuset på Golfbanen i dag befinner seg.
DET ER SPARSOMT med opplysninger om den lille fregatten som de siste ukene har vært til restaurering på Follo museum. Der har Henrik Smith, museumsdirektør og gjenstandskonservator, med finmotorisk omhu pusset støv av tauverk og rettet knekte master. Med tålmodighet har han festet løs maling, reddet bittesmå flagg og satt i gang mini-kanoner. Men ikke minst har han lett med lys og lupe etter ørsmå deler som kan gi svar på spørsmålene om det gåtefulle skipets tilbliven.
l dag er det mange pensjonister i Drøbak som ikke vet hvor den rant, noen har knapt hørt om den. Men alle gamle urinnvånere har gjemt minnet om den i sitt hjerte. Ja, den kunne ha fått sin evigvarende vise i vårt distrikt, denne bekken. På samme måte som den udødelige «Akerselva, du gamle, du grå», skrevet av kjendisforfatteren av viser og lyst spill. Wilhelm Dybwad (l863~l950)
En av de verdige, gamle eiendommer vi har i Drøbak, er nettopp Drøbak gård. Gjennom tidene har den hatt andre navn: SKRIVERGÅRDEN etter sorenskriver Hans Peter Ellefsen, som kjøpte den av Niels Carlsens enke i 1819 og fra 1920, etter at Frelsesarmeen hadde kjøpt eiendommen, SOLGRY, som vel folk flest kaller den i dag.
Vi rusler innover den smale veien mellom Drøbak Mek. Verksted og Sjøhesten. På høyre side 50 meter foran oss ligger den gamle låven og stallen til vognmann Wollbraaten, nyoppusset og med rødt navneskilt: GALLERI DAMGÅRD
Navnet har god klang i Frognbygda, i hvert fall hos dem som har bodd her noen år. Storgrava starter som en liten grøt med litt vann i rett øst for Gíslerudåsen. Den går som et skjær gjennom jordene østover mot Bakker bro, hvor den stikker under veibroen og følger Osloveien frem til Horgen. Derfra tar vannet korteste veien ned til Årungen.
Vi har hørt at julenissen i gamle dager hold til nordpå Drøbak - i Nisseskogen mellom Husvik og Vindfangerbukta. Noen har funnet en fjellsprekk der som kan ha vært inngangen til nissenes hule.
Rundt 1988 dukket nissen opp midt i Drøbak, like ved Torvet - og tok bolig i det gamle Bedehuset.