Postkortet viser det fornemme huset som konsul Parr Samuelsen hadde ved torget. Bygningen ble oppført først på1800-tallet. Den har gjennom årenes løp vært benyttet til mange forskjellige formål, blant annet rommet den Reenskaug Hotel i mange år. Senere ble den brukt til middelskole og realskole.
Videre til innlegget
Den danske naturvitenskapsmann Otto Frederik Müller, med den fornemme tittel Etatsråd, kom til Drøbak på midten av 1700-tallet. Hans spesiale var maritim forskning, og nettopp Drøbak ble valgt som basis for den møysommelige undersøkelsen av livet på havbunnen i Christianiafjorden fra Drøbaksundet helt ut til Færder. Blant alle arter som han fant og katalogiserte er det en spesiell som peker seg ut, særlig for oss Drøbakianere.
Videre til innlegget
Ringedammen borettslag på Sagajordet/Ringedammen. Fra 1949 ble det bygget mye nytt i randsonen mot Hagenbakken – Bentsebakken. Ringedammen borettslag ble det første i Drøbak, bygget ferdig i 1949‒51, med fem hus à to leiligheter.
Videre til innlegget
Hva var opprinnelsen til bedriften på Torkildstranda? På 1800-tallet ble den ene tranoljefabrikken etter den andre anlagt på vår langstrakte kyst. Hvalolje var en ettertraktet vare. Tranen fra hvalspekket ble anvendt til så mangt: Boreolje, smøring, rustbeskyttelse, blandingsmiddel for maling, drivstoff.
Videre til innlegget
Eksport av tømmer og annet skogsvirke var for to-tre hundre år siden en viktig næring for både Frogn og Drøbak. Dyktige redere, sjøfolk og forretningsmenn sto for driften og la grunnlaget for vekst og sysselsetting i bygd og by. Men iveren etter å gjøre det best mulig, førte også med seg at skogene i Frogn og nærliggende distrikter ble for sterkt utnyttet. Menigmann snakket om «rovhugst».
Videre til innlegget
En attraksjon for vår by, skrev Akershus Amtstidende i en reportasje i 1920. Det samme kan vi si i dag - og nå gjelder det så vel den restaurerte bygningen som Parrsletta og Parr-stranda. En av de lykkeligste beslutninger Drøbak bystyre tok, var da man 1 1956 kjøpte hele Parr-eiendommen og la den ut som friareale - i direkte forlengelse av Badeparkcn. Og dermed sikret byen et av de vakreste friluftsområder langs Oslofjordcn - 321 meter strandlinje!
Videre til innlegget
Parr-eiendommen i Drøbak har hatt et omskiftelig liv, og det kan være på sin plass å nedtegne noe av dens historie. Ofte ser og hører vi at sletta med stupetårnet blir kalt «Badeparken», hvilket skurrer i ørene på oss eldre. «Badeparken» strekker seg kun fra Biologen til Varmbadet!
Videre til innlegget
På østsiden rett opp for dalsøkket hvor Raskebekken i sin tid klukket og hvor ørreten vaket, ser du en stor, praktfull sveitserstilsvilla med store, innelukked e glass-verandaer så vel i første som i annen etasje, med en stor og vakker have rundt, med mange gamle frukttrær.
Videre til innlegget
Det er fremdeles noen av oss som husker dagen da det kjempestore luftskipet NORGE, bygget i Italia, med selve konstruktøren: Ingeniør og oberst Umberto Nobile om bord, kom flygende inn Oslofjorden. Nobile og Amundsen hadde planlagt å fly via Oslo, Leningrad og Vadsø over Ishavet til selve Nordpolen og til slutt lande i Canada.
Videre til innlegget
1/1-1962 ble Drøbak og Frogn slått sammen til en kommune. Da ble det nødvendig å oppgi en mer nøyaktig postadresse. Gjennom byen – fra Dampskipsbrygga i syd til Ringeplan i nord gikk det opprinnelig en eneste lang gate, som selvsagt het Storgaten. Vi hadde dog en gate til: Kirkegaten
Videre til innlegget