Æresplaketten tildeles eieren av en bygning som har vist et forbilledlig initiativ og engasjement for å bygge opp igjen og delvis tilbakeføre bygningens interiør og eksteriør etter antikvariske retningslinjer. Valg av materialer og bygningselementer er sammen med detaljering, riktige malingstyper og fargebruk gjort mulig og gjennomført både ute og inne
Videre til innlegget
Verneforeningens plakett for 2019 tildeles eierne av en bygning som led av stor mangel på vedlikehold da den ble rehabilitert i 2018. Foreningen ønsker særlig å berømme gårdeierne for deres initiativ, engasjement og ikke minst vilje til å samarbeide bl.a. med antikvariske myndigheter for å ivareta og løfte fram et helhetlig 50-talls uttrykk.
Videre til innlegget
Verneforeningen Gamle Drøbak’s Verneplakett for 2018 tildeles eierne av GULLIKSBAKKEN 3 Pål Mo og Tone Haug Gulliksbakken 3 er et lite bolighus, opprinnelig bygget av laftet tømmer i siste halvdel av 1800-tallet.
Videre til innleggetVerneplakketen for 2017 Ved årsmøtet i 2018 sier referatet følgende: "Plakettkomiteen v/Eng presenterte innkomne forslag, komiteens arbeid, og vedtak. Komiteen hadde særlig vurdert Gulliksbakken 3, Baybakken 9, men har valgt å ikke utdele noen plakett for 2017.
Videre til innlegget
I lederen i Akershus Amtstidende 10. mars stiller avisen spørsmål om tildelingen av årets verneplakett til Apotekerblokka i Niels Carlsen gate 17 og ber Verneforeningen utdype hva som er grunnlaget for tildelingen. Verneforeningen er glad for at Amta har startet denne debatten om arkitekturen i Drøbak og vil gjerne orientere nærmere om tildelingen. Bebyggelse i verneområdet i Drøbak er preget av trehus fra 1600 tallet fram til dagens moderne hus i glass, stål og betong. Sammen har dette blitt et sjarmerende småhusmiljø med hovedvekt på eldre tiders trehusbebyggelse men sammen med en rekke forskjellige arkitektuttrykk gjennom tidende.
Videre til innlegget
"Apotekblokka" i Niels Carlsens gate 17 ligger midt i hjertet av Drøbak, med småhusbebyggelse, butikker, kafé, restaurant og grøntanlegg. Det er gammel, verneverdig bebyggelse på alle kanter. Huset har ikke fått navnet ”Apotekblokka” fordi det inneholder et apotek, men rett og slett fordi det ligger vis-à-vis ”Det gamle apoteket” som heller ikke lenger inneholder apotek, men som hadde apotek i årene 1866 – 1971.
Videre til innlegget
En av de virkelig gamle eiendommer vi har i Drøbak, er Drøbak gård. Gjennom tidene har den hatt andre navn: SKRIVERGÅRDEN etter Sorenskriver Hans Peter Ellefsen, som kjøpte den av Niels Carlsens enke i 1819 og fra 1920, etter at Frelsesarmeen hadde kjøpt eiendommen, SOLGRY, som vel folk flest kaller den i dag.
Videre til innlegget
Frelsesarmeens hus i Storgata danner sammen med Drøbak Kino en harmonisk helhet, med deres enkle, pussede fasader i henholdsvis rosa og gult. / Ringedammen 4 ble bygd i 1949-50 som en av 5 tomannsboliger for Ringedammen Borettslag. Tre av husene var horisontaldelte og to vertikaldelte.
Videre til innlegget
Drøbak kirke er den mest kjente bygningen i Drøbak. Bygningen har en lang historie. Den er bygd i årene 1774 – 1776. Det var Drøbaks kjente forretningsmann Niels Carlsen som sammen med svogeren Zacharias Simonsen gav kirken, med innredning, til Drøbak menighet, noe som er sjelden i norsk sammenheng.
Videre til innlegget
Jørnsebakken 15 utmerker seg ved sin dyktige tilpasning til stedets vanskelige topografi som et ferdighusanlegg fra Strømmen Trævarefabrikk i dragestil med høy arkitektoniske kvaliteter som dagens eiere har vedlikeholdt pietetsfullt. Historien til Jørnsebakken 15 er ikke helt avklart. Huset ble antagelig oppført i 1893 for Losoldermann og speditør Pedersen som hadde kontor i underetasjen på huset. Året etter ble Universitetets biologiske stasjon, også en leveranse fra Strømmen Trævarefabrik, innviet i Drøbak.
Videre til innlegget