Politimesterhuset

Politikammer, fengsel og Politimesterbolig gjennom 100 år

Den nye politimester (ble) i 1902 tilpliktet å bo i Drøbak og å holde kontor der. Drøbak kommune skulle etter avtalen stille til politimesterens disposisjon kontorlokale med «lys og brænde». Etter hvert skulle et politikammer bli formet, og politimesteren og “kammeret” skulle bli værende i Drøbak i mange år fremover. I de tidligste år var det vel kanskje ikke mange som i sin villeste fantasi kunne tenke seg at politimesteren og hans medarbeidere skulle flytte ut av byen. Det skulle vise seg at historien ble annerledes, men det var først 85 år etter opprettelsen at tiden var moden for en flytting ut av kommunen.

Ut fra folketellingen i 1900 og en annonse i Akershus Amtstidende den 2.juni 1902 (se kap. 2) vet vi at kst. politimester Carl Gl. Dahl med familie leiet hos lensmann Næss i huset Fjeldvang, helt til politimester Kildal overtok embetet i 1903. {samme hus bodde også sognepresten Jakob Sandberg med familie. Stedets øvrighet var godt samlet i de dage.
Kontorene som ble stilt til disposisjon for Dahl, og senere Kildal, var i bytingstuen, som på det tidspunktet lå i Hospitalet, populært kalt “Spetalen” eller “Spettern”. Der bodde også “pol’ti Mørk” med sin familie.

Forskjellen på “pol’ti Mørk” og politimestrene på den tiden, var at “pol’ti Mørk” var ansatt av kommunen, og hadde i arbeidskontrakten krav på bolig, mens politimestrene måtte sørge for bolig selv – i Drøbak.

Hvor Kildal bodde vet vi ikke, og heller ikke hvor vår neste politimester Wilhelm Ernst Ramm, holdt hus de første årene. Det vi vet sikkert, er at i 1917 kjøpte staten en eiendom ved Parrstranda, et steinkast fra Hospitalet – Politimestergården, som den etter hvert ble kalt. Her flyttet politimester Ramm inn med sin familie i 1920.

Alderen på huset, som i dag har adresse Niels Carlsensgate 43, er man ikke sikker på. Det var ihvertfall bebodd på slutten av 1700-tallet, og har senere hatt forskjellige eiere. I 1895 kjøpte daværende sorenskriver Karl Albert Enger grunnen, som tidligere hadde vært bygslet. Sorenskriveren var på den tiden, som politimesteren, pliktig til selv å skaffe seg bolig.

Sorenskriveren kjøpte eiendommen av Henry Parr, som hadde eiet den fra 1887. Parr hadde ført opp et lite sidehus, hvor sorenskriveren innredet et kontor med plass til to personer. Til sidehuset ble det bygget et lite hvelv, for oppbevaring av viktige dokumenter. I denne bygningen etablerte politimester Ramm sitt kontor. Politimesterfruen fungerte som sin manns kontorhjelp “Hun satt i et av de små rommene og betjente skrivemaskinen” – et forhold som var litt bemerkelsesverdig den gang skriver lokalhistoriker Bernhard Magnussen i Akershus Amtstidende (artikkelserien “Husenes historie”) den 13. oktober 2000.

“Pol’lti Mørk” hadde fra starten av sin karriere i Drøbak kontor hjemme hos seg selv i Hospitalet. Dette ble antakelig for masete, spesielt når det gjaldt underefogdstillingen, slik at han etter hvert leide seg kontorplass ute i byen. Huset på bildet har i dag adresse Husvikveien 1 og her har Mørk hatt kontor. På baksiden av bildet har han selv skrevet “Drøbak 13 Marts 1913”. Arne Kjøia, som i dag eier huset, kan fortelle at han av sine foreldre er blitt fortalt at Mørk hadde kontor der da de kjøpte huset i 1920, og at han fortsatte med dette, men Kjøia vet ikke hvor lenge.

“Pol’lti Mørk” hadde fra starten av sin karriere i Drøbak kontor hjemme hos seg selv i Hospitalet. Dette ble antakelig for masete, spesielt når det gjaldt underefogdstillingen, slik at han etter hvert leide seg kontorplass ute i byen. Huset på bildet har i dag adresse Husvikveien 1 og her har Mørk hatt kontor. På baksiden av bildet har han selv skrevet “Drøbak 13 Marts 1913". Arne Kjøia, som i dag eier huset, kan fortelle at han av sine foreldre er blitt fortalt at Mørk hadde kontor der da de kjøpte huset i 1920, og at han fortsatte med dette, men Kjøia vet ikke hvor lenge.
“Pol’lti Mørk” hadde fra starten av sin karriere i Drøbak kontor hjemme hos seg selv i Hospitalet. Dette ble antakelig for masete, spesielt når det gjaldt underefogdstillingen, slik at han etter hvert leide seg kontorplass ute i byen. Huset på bildet har i dag adresse Husvikveien 1 og her har Mørk hatt kontor. På baksiden av bildet har han selv skrevet “Drøbak 13 Marts 1913″. Arne Kjøia, som i dag eier huset, kan fortelle at han av sine foreldre er blitt fortalt at Mørk hadde kontor der da de kjøpte huset i 1920, og at han fortsatte med dette, men Kjøia vet ikke hvor lenge.

 

Fra 1920 og fram til 1936 hadde således Follos politimester kontor i Niels Carlsensgate, mens politibetjenten hadde kontor i sin bolig og senere i Husvikveien 1. Og dermed kan vi konstatere at lovens voktere i Drøbak i disse årene var fordelt på tre steder; politimesterboligen, politibetjentens bolig og kontor og – ikke å forglemme – brannvakta (adressen er i dag Tranga 3) som på et vis var byens «alarmsentral», og hvor nattevekterne hadde tilhold.

At det var et stykke vei mellom politimesteren og politibetjenten, gjør det lettere å forstå den budtjenesten som politibetjenten utførte for politimesteren og som ble påtalt av kommunen overfor politimester Ramm.

Ved politimester skiftet i 1936 flyttet den nye politimester, Paul Sandvik, inn i politimesterboligen. Politiet skulle nå bli et statlig ansvar fullt ut, og Sandvik, som hadde vært politimester tidligere og som også hadde en militær utdannelse, ønsket at byen skulle få en politistasjon snarest mulig. Han må ha arbeidet fort, for allerede 28. mai 1936 var en kontrakt Justisdepartementet og Frogn kommune forfattet og sendt departementet for godkjenning. Politiet skulle leie to rom i samme bygning som brannvakta, “det ene til Brand- og Politivakt, det annet til politikontor”. Mye taler for at disse to rom var i bruk tidligere til samme formål, men at det først nå skulle kontraktfestes.

For å få en presentabel politistasjon søker Sandvik den 6. Juli 1936 Frogn kommune om også få leie “den lille gang og veranda syd for det til politikontor leiede rom”.
Verandaen og gangen skal brukes som inngang til politikontoret. Sandvik avslutter søknaden med følgende konklusjon: ”På denne måten vilde man få en riktig pen og praktisk politistasjon. Det er jo om å gjøre for byen å ha en politistasjon som ser anstendig ut. Det er om å gjøre for publikum at det kan bli avhørt så ugenert som mulig og det er om å gjøre for politiet å ha så gode arbeidsforhold som mulig.
Så snart Politikontoret er ordnet vil jeg sette op fornødne skilt på Torvet, i smuget ved Fengslet og på bygningen”.

Sommeren 1936 var Drøbak på vei til å få sin første politistasjon. Vi vet ikke med sikkerhet hvor mange politiansatte det var denne sommeren. I forbindelse med at staten skulle overta hele politiforvaltningen, innhentet “Politikomiteen av 1934″ en oversikt over den samlede styrke ved politikammrene. Lensmannsetaten var ikke berørt av dette.

Tilbakemeldingen, pr 1. desember 1934, var at Drøbak kommune hadde 1 politibetjent, l politikonstabel og 4 nattkonstabler (vektere). Det er lite sannsynlig at kommunen ansatte flere polititjenestemenn på dette tidspunkt når man viste at statens skulle overta ansvaret fra 1. januar 1937…

Fra Bjørn Lilleslåtten og Ivar Simastuens “POLITIET I FOLLO GJENNOM 100 ÅR” utgitt av Politimesteren i Follo i 2002 med ISBN82-996271-1-7 – har vi hentet dette utdrag. Vi takker for tillatelsen og anbefaler boka på det varmeste. Den kan skaffes fra Politiet i Follo eller fra Follo museum.

Politimestergården i Niels Carlsensgate 43, tegnet av Erling Drange, Drøbak. Det lille huset til høyre for hovedhuset er det gamle politimesterkontoret.
Politimestergården i Niels Carlsensgate 43, tegnet av Erling Drange, Drøbak. Det lille huset til høyre for hovedhuset er det gamle politimesterkontoret.

scan0003