Byoriginalen «Skrøna»

Han var ikke alltid like nøye med sannheten. Dermed ble han hetende «Skrøna».

Av: Bjørn Cato Wiig

Drøbak hadde som steder flest sine egne originaler på godt og vondt. Fargeklatter i hverdagen som folk flest satte pris på i bymiljøet. Mange påstår at det ikke er slike byoriginaler igjen, og at disse er i ferd med å bli glemt. Men hver generasjon genererer nye originaler, men kanskje de ikke definert på den måten før de er borte.

Eneste overlevende
En kjent og folkekjær original kar som ble borte fra bybildet på 50-tallet var «Skrøna». Han fikk navnet sitt på grunn av sin noe nonsjalante holdning til sannheten og de faktiske forhold.

Et bilde av «Skrøna» fra hans eldre dager.

Hans døpenavn var Ferdinand Østmark. Som folk flest i Drøbak på den tiden var han sjømann. «Skrøna» var forøvrig den eneste overlevende etter en stygg torpedering under første verdenskrig. Han kom hjem etter ett år på sykehus i England, og var merket for livet av det som hadde skjedd. En hel bok kunne skrives om “Skrøna” og hans utallige streker og påfunn som i de fleste tilfeller ble pønsket ut og satt i verk for å skaffe kortsiktige kontanter til dagens forfriskninger.

Tegning av «Skrøna» sett med Øivind Enerhaugens strek på 80-tallet.

Populære alker
Vi skal flette inn en historie som gjentok seg utallige ganger med «Skrøna». Rudolf Iversen hadde sin fiskebasar eller fiskebutikk nede på Lehmannsbrygga. Etablissementet var bygget langs fjellet under Miramar. Iversen bodde selv i Badehusgaten. I mellomkrigstiden var alker fra fjorden en populær middagsrett. Alkene kjøpte fiskehandleren av folk som jaktet på fjorden for å tjene en slant.

Rappet fugler
Utenfor butikken til Iversen hang det alltid alker. Dette utnyttet «Skrøna». Mens Iversen stengte butikken en times tid på dagen for å gå hjem og spise så rappet «Skrøna» alker.
Han gikk så hjem til fiskehandleren og tilbød ham nyskutte alker. Dermed tjente han en liten slant, mens Iversen satt igjen med alker han hadde kjøpt to ganger. Mange lo av fiskehandler Iversen for dette, men de som kjente han mente at butikkeieren var sørgelig klar over taktikken til «Skrøna». Han kjøpte tilbake alkene for å gi et tiltrengt bidrag til byoriginalen.

 

Bjørn Cato Wiig levde og virket i Drøbak. Han ble født i 1952 og døde alt for tidlig 2/5 2011. Han har publisert en rekke artikler om mennesker og steder i Drøbak, både i Østlandets blad, Akershus Amtstidende og i Pensjonistnytt.