Forleden dag kom en mail fra Jan-Kåre Øien, vår allestedsnærværende Drøbalskunstner og mangeårige medlem i Verneforeningen. Den lyder: "Hei Tore. Vel overstått 17.mai. Her er talen som Cesilie Tanderø holdt ved Niels Carlsens byste i badeparken. Hun har gitt tillatelse til at Verneforeningen kan legge den inn på sin hjemmeside! Den var svært god og aktuell! Vennlig hilsen J.Kåre".
I Pensjonist-nytt nr 1 og 2 1984 sto det to selvbiografiske artikler av Dr. Johan Mønnich. Han var en meget kjent og populær skikkelse i vår lille by, med et langt virke som lege. Etter at han nedla sin virksomhet fortsatte han som lege for våre pensjonister i flere år samtidig som han arbeidet i redaksjonen av Pensjonist-nytt. Han bodde i mange år i Storgata 11 og hans rosehave der har gledet svært mange gjennom årene.
Dr. Johan Mønnich. Han var en meget kjent og populær skikkelse i vår lille by, med et langt virke som lege. Etter at han nedla sin virksomhet fortsatte han som lege for våre pensjonister i flere år samtidig som han arbeidet i redaksjonen av Pensjonist-nytt. Han bodde i mange år i Storgata 11 og hans rosehave der har gledet svært mange gjennom årene.
Bak pseudonymet Mc Andrew, skjulte det seg en Drøbaksgutt med døpenavnet Charlie Andresen. Han var freelanceskribent i Akershus Amtstidende fra tidlig i femtiårene og frem til han gikk bort, så alt for ung, 39 år gammel, i 1969. Mc Andrew var sønn av Charles Andresen som var typograf i O.B. Hansens boktrykkeri/Akershus Amtstidende.
Mange nordstrandinger har som barn gravd i sandbankene langs Vindfangerbukta på jakt etter rariteter. Det var mye som satte fantasien i sving. Her var flintsteiner i de underligste fasonger og farger, rustne jernbolter, kopper uten hank og gammelt tauverk i kauser. Men mest spennende var det å finne rester av krittpiper. «Stilken» var som regel brukket av, men med litt besvær gikk det fremdeles an å få litt røyk, selv om det bare var tørkede blader som ble stoppet i pipa. Kanskje pipene kom fra England og Holland med ballastsanden?
I forbindelse med at Verneforeningen Gamle Drøbak i 2016 går inn i sitt 45 år har vi gleden av å bringe en melding som sto i Aftenposten 29. August 1981, da i anledning av foreningens 10 års jubileum. Det bør bemerkes at både 10, 20, 30 og 40 års jubileet ble behørig feiret med medlemmene. Hva skjer om 5 år?
Området vi ser er den sydligste delen av gamle Drøbak by. Byen var inndelt i 4 store eiendommer, fra Husvik i nord, Drøbak, Vennebeck og Røisebråten i sør. Grensen mellom de to siste eiendommene er ikke helt klarlagt, men Tollboden og Jørnsebakken 2 lå på Vennebeck eiendommen.
En av de største begivenhetene i 1905 var den dagen da vår nye konge skulle ankomme til landet. Etter nær 400 år under Danmark og vel 90 år i union med Sverige, skulle et selvstendig Norge atter få sin egen konge. Av alle steder skulle det første møte med Kongen finne sted i Drøbaksundet. Dagen var fastlagt til 25.november 1905.
I fjorden utenfor Drøbak ligger jeteen, et unikt anlegg som ble bygget for å tvinge skipstrafikken langs østsiden av Oscarsborg. Jeteen er 1.518 meter lang og består av steinblokker lagt i skrånende helling. Den starter ved Færgestad på Hurumlandet og går østover til Småskjær i en lengde på 726 meter. Fra Småskjær fortsetter den videre nordover til Søndre Kaholmen.
Med ryggen mot Bankhjørnet står vi og ser oppover Lindtruppbakken. Det øverste bildet er tatt i 1930-årene. Til venstre ser vi Børresengården som bl.a. huset Baker Børresen og Café IRIS. Alf Magnussen drev et stort keramikkverksted her, som senere ble overtatt av Per Gunnerud. Børresengården var en gammel laftet gård, med helvalmet åstakskonstuksjon.