Artikler som forteller historier fra gamle Drøbak
Gårdene som omslutter Torvet er alle vel bevart og godt vedlikeholdt, de representerer en byggestil som var typisk for annen halvdel av 1700-tallet. Med fontenen som et midtpunkt kan vi med stolthet hevde å ha et av våre småbyers vakreste og mest verneverdige områder.
Videre til innlegget
Når vi i år (2005) med stor stolthet feirer 100 års jubileum for Norges selvstendighet og frigjøring fra Sverige, ser vi også med glede 60 år tilbake, da vi igjen var blitt et fritt Norge etter 5 års tysk besettelse. Drøbak fikk atter et verdifullt oppdrag.
Videre til innlegget
Det finnes ikke maken i vårt ganske land! Siden den kastet trykket fra isen av sine skuldre og reiste hodet opp av vannet ved Kristi fødsel, har Badeparken i Drøbak vært et mangeartet barn av naturen. Den er en sterkt variert naturperle den dag i dag.
Videre til innlegget
Det er naturlig å forbinde «Badebyen Drøbak» med åpningen av Strømbadet i 1900, men den fine tittelen hadde vår lille fjordidyll fått lenge før. Allerede omkring 1850 hører vi om badebyen, og allerede fra 60-årene var det flere hundre badegjester på besøk i Drøbak. Dampskipet «Bjørn Farmand» anløp vår lille by tre ganger ukentlig fra 1855, og bragte med seg mange badegjester. Som vi har sett i artikkelen om «badet vårt» (se “Da parken dukket opp av fjorden”) anbefalte Morgenbladet allerede i 1876 Drøbak som badested.
Videre til innlegget
Det første badet Drøbaks Badeindretning het det første kommersielle badet i Drøbak. Det ble bygget i 1869. Her kunne man «foruden Strømbad» ta «lunkent Søbad med Styrt og Dusch, Dampbad samt Gytiebad». Det var en komité av «interesserede Borgere» som hadde tatt initiativ til badet. Det lå nord i Badehusgaten… «inneklemt mellom to kullopplag» og var et lavt, enetasjes hus med fire avkledningsrom og hadde et inngjerdet sandbasseng på 5 ganger 8 meter. Badet ble et par tiår senere overtatt av skipper Lauritz Larsen og ble kjent som «Larsens Badehus».
Videre til innlegget
Et av de utallige oversiktsprospekter fra Drøbak. Fotografen har stått i Brunskogen, rett opp for Tollboden, og vi ser at på fjorden er det virksomhet både med damp og seil.
Videre til innlegget
Drøbaks største sønn, Niels Carlsen, døde den 3. mai 1809. Det er i år 200 år siden. På maleriene som henger i Drøbak kirke, kan vi se ham og hans kone, Martha Zachariasdatter, foreviget på høyden av sin makt. Utenfor Det Gamle Hospital står en byste av ham, formet av Arne Vinje Gunnerud. Billedhuggeren har sannsynligvis latt seg inspirere av maleriet i kirken, da han skapte denne bysten. Dette er de få kjente «billedlige» framstillinger vi kjenner av N. C.
Videre til innlegget
Midt i bildet står Drøbaks Hospital, som ble skjenket og bygget av Anne Müller og svoger Niels Carlsen. Anne Müller, tidligere gift med Christen Carlsen, satt med store eiendommer, og på slutten av sitt liv i 1787, gav hun penger til byggingen av huset i 1. etasje. Samtidig overførte hun selve grunneiendommene i Vennebeck (Drøbak sentrum) til Hospitalet.
Videre til innlegget
Som de fleste av oss vet var Falsen (1782-1830) den toneangivende ved Riksforsamlingen på Eidsvold i 1814. I sorenskrivergården på Vollebekk i Ås, som han ervervet i 1808, skrev han utkastet til Norges nye grunnlov.
Videre til innlegget
Den lille gatestubben som går fra Kirkegaten ned til Båthavna bærer offisielt og på folkemunne det morsomme navnet «Kroketønna». Men hva betyr navnet? På riktig gamle bykart står det oppført Kruke-tunna, men det hjelper oss ikke meget.
Videre til innlegget