Drøbak, Oscarsborg og Haaøen

Av Per-Willy Færgestad og Jan Wold Hansen

 

Fra Brunskogen ca. 1900
Fra Brunskogen ca. 1900

Et av de utallige oversiktsprospekter fra Drøbak. Fotografen har stått i Brunskogen, rett opp for Tollboden, og vi ser at på fjorden er det virksomhet både med damp og seil. Ved grosserer Hamborgs brygge ligger et dampskip, og et nytt er i anmarsj utenfor Badeparken, sikkert på vei til Lehmanns brygge (Dampskipsbrygga). Et par jakter ligger for anker omtrent utenfor Hvistendahl tomta. På grunn av denne blanding av ny og gammel teknologi, er det rimelig å tro at prospektkortet er fra århundreskriftet 1900.

Ved Hamborgbrygga /Badehusgata, kan vi se sjøboden som lå midt i dagens Hamborgvei. Der Hamborgveien nå går, gikk Raskebekken åpen fram til slutten av1940-årene. Den nyetablerte gaten het en kort stund Bekkegata. Videre ser vi den store stranda mellom Tollboden og Hamborggården som i dag for det meste er gjenfylt. Denne

Samme motiv 100 år senere. Foto: Per-Willy Færgestad
Samme motiv 100 år senere. Foto: Per-Willy Færgestad

stranda var en viktig lastetomt den gang Drøbak var en viktig eksporthavn for tømmer, gjennom hele 1700-tallet og fram til ca. 1850. Den utfylte stranda er i dag parkeringsplass. Drøbaks «selvgrodde» bebyggelse kommer godt til syne. Vi ser i høyre kant takene på Reenskaug Hotell, Britannia Hotell og slakter Abrahamsens hus i Storgata. Videre ser vi husene langs Ulaåsen og Bjergene i vest. Ved båthavna ser vi Carlsens sjøbod og den nybygde Universitetets Biologiske Stasjon (1894).

Håøyas brede åsrygg er helt dominerende i området, og var sammen med Kaholmene og områder på Hurum deler av det Carlsenske eiendomsimperium. Halvbrødrene Niels og Christen Carlsen eide øya og holmene. Christen som døde i 1771, hadde sågar reinsdyr beitende på Håøya! Neppe for pengenes, men for eksperimentenes skyld!
Drøbaksundet var et viktig strategisk knutepunkt i hele den perioden hvor krig og ferdsel foregikk til vanns. De første tilløp til festningsverker ble satt opp i 1640-årene. Den neste fasen med befestning kom i forbindelse med Napoleonskrigene etter 1800– mens den store utbyggingen med det hesteskoformede hovedfortet var ferdig i 1853. Deretter ble festningen stadig modernisert; sist i de to tiårene før 1900. Krupp-kanonene Moses, Aron og Josva er fra den tiden. Den undersjøiske steinmuren, jeteen, ble bygget i 1870-årene.

Oscarsborg var senteret i forsvarssystemet ved Oslofjorden som skulle gi Christiania dekning fra syd. Oscarsborg og kommandantene der var altså helt sentrale i rikets forsvar.

 

Tekst: Per-Willy Færgestad og Jan Wold Hansen
Verneforeningen Gamle Drøbak
Foto fra “Drøbak i 100″, en utstilling i samarbeid med Frogn Kommune