I MINNEBOK – DRØBAK NOSTALGI OG MIMRING, en Facebook gruppe det kan være vel verd å følge med på, fant vi følgende bilde tatt i Badeparken og endel kommentarer. Her er de, lettere redigert:
Gunnar Svensen Takk til den (kultursjefen?) som har sørget for at inskripsjonen i Badeparken nå både er synlig og leselig..
Trond Andrém Lie «Hvem var denna Anton Evensen?» lød spørsmålet ovenfor. Tenkte jeg skulle være litt kreativ her, så jeg slo opp i det nasjonale digitalarkivet. I folketellingen for Drøbak for 1885 fant jeg raskt en Anton Evensen bosatt i Tamburbakken. Han var født i 1873 og sønn av Johan og Tora Evensen. Han hadde søsknene Jørgen, Henry, Klara og Julie. At han som 15-åring i 1888 kan ha risset inn sin kjærlighet på en stein i Badeparken er etter mitt syn ganske sannsynlig. Altså: 15 år gamle Anton Evensen fra Tamburbakken er min kandidat. Kanskje har han fortsatt etterkommere i Drøbak?
Gunnar Svensen Kanskje brødrene Evensen som i mange år drev fiskeforretningen der Laksen nå har flyttet inn..? Noen som vet ?
Kjell Evensen Nei. Ikke familie
Bjørn Tonås I 1888 var Anton Evensen i Badeparken i Drøbak.
Trolig tok han seg god tid, for han rakk å etterlate seg en meddelelse. Hogget eller risset inn i fjellet.
Under et kors, er det et hjerte med ordene «Anton Evensen 18I88», og under hjertet er det noe som med velvilje kan tolkes som et anker.
Anton Evensen har m. a. o. risset inn symbolene for tro, håp og kjærlighet.
Navnet på den han lover tro, håp og kjærlighet, står der ikke.
Kanskje vet hun ikke om hans kjærlighet, eller kanskje var han for blyg, eller hensynsfull, til å meisle hennes navn i fjellet slik at gud og hvermann kunne se det. Og har kunnet se det i de 120 årene som er gått siden. Man så trolig annerledes på den slags i 1888.
Eller hvem vet. Kanskje skulle Anton til sjøs. På farefull ferd over truende hav til skumle havner langt borte. Hvem kunne si om han noen sinne ville vende tilbake?
Men håp hadde han nok. Og kjærlighet.
Og forhåpentlig ville hans hjertes utkårede være ham tro og vente tålmodig til han en dag vendte tilbake fra eventyret og strabasene der ute.
Hvis du bruker øynene når du går på stien gjennom Badeparken når lyset er godt, kan du se Antons innskript. I dag godt kamuflert av lav og påvirket av vær og vind gjennom mer enn 100 år. Men likevel leselig. For den som har øynene åpne for smått og stort som kommer i ens veg.❤
Ragnhild Aasland Sekne Anton giftet seg med sin kjære Marie (Louise Marie Svendsen), også hun fra Drøbak og flyttet til Kristiania der han jobbet som lagerarbeider. Sammen fikk de sønnen Lars. De bodde sammen med svigerfaren, Lars Svendsen som hadde vært gift med Mathea.
Øistein Edvardsen Anton Evensen hadde ikke noe med Evensen på Fiskebasaren å gjøre.Jeg var i familie med dem,så jeg tror jeg vet det.
Ragnhild Aasland Sekne Anton var sønn av Johan Evensen (og Maren Evensen) som bodde i Tamburbakken og var murmester. Moren ble enke og søsteren Julie jobbet i 1910 i butikk på torget.
Trond Andrém Lie Litt mer lokalhistorie i sakens anledning: Antons svigerfar, Lars Svendsen bodde i Braatengade i Drøbak. Han var isstuer av yrke. Det foregikk som kjent utstrakt isproduksjon på dammene i Frogn. Denne produksjonen sysselsatte både skjærere, kjørekarer og stuere. At Anton til slutt fikk sin kjære Louise Marie henger altså sammen med isproduksjonen i Frogn.
Grete Rønningen Flott at det er blitt malt opp. Mye interessant informasjon. Til gleder Det er et hjerte til i fjellet der, nesten usynlig. Det hadde vært fint om det også kom fram
Sven Roar Gran Hvor er det andre hjertet hen?
Grete Rønningen Sven Roar Gran – litt til høyre for det som er som nå er oppmalt – så vidt synlig –