Nederst i Buggen – der hvor parkeringsplassen ligger – lå der et langstrakt 2-etasjes hus. Det tilhørte bakermester Wilhelm Børresen. Selve bakeriet lå innerst i 1.etasje med utsalget på gavlsiden mot Lindtruppen
Videre til innlegget
Nå lyser den mot oss – bygningen tvers av Bankløkka – som fylkes-kulturkontoret nektet å gi tillatelse til å bli restaurert i den stil som preger den gamle trehusbebyggelsen i Kirkegaten. Ideen bak fylkets veto var ønsket om å vise hvordan man tenkte «stil» i 1960-årene!
Videre til innlegget
For å forenkle fremstillingen, bruker vi navnet Skipperstua også på den gamle gården. Lenge før det het Skipperstua. Agda Hoff Berner oppførte hus der Skipperstua står i dag. Det var branntaksering i mars 1797, ikke lenge etter at bygget sto ferdig. Før innredningen var helt på plass. Agda fikk ikke lang nytte av huset. Hun ble begravd i Drøbak 24.3.1798
Videre til innlegget
Torkilsbyen ligger utenfor Drøbaks gamle grense i sør. Det hele begynte i 1827 med husbyggeren Torchel Hansen. I løpet av tyve år bygget han og hans sønner kjernen i en ny bydel. Der bodde det sjøfolk og unge sjømannsenker, sypiker og tømmermenn.
Videre til innlegget
Et steinkast fra Drøbak torg, i retning Osloveien, finner vi Drøbak Mekaniske Verksted. Den treetasjes høye trebygningen i sveitserstil ligger tilbaketrukket bak hvite tregjerder. I dette strøket, som tidligere var en del av Råkeløkka, fant vi bl.a. også en vognmannsforretning, et møbelverksted, brannvakta med sitt karakteristiske utsiktstårn og hjelpefengselet. Drøbak Mek. og flere av de andre eiendommene sprang ut fra den såkalte sorenskriver Lunds gård.
Videre til innlegget
Politikammer, fengsel og Politimesterbolig gjennom 100 år. Den nye politimester i 1902 tilpliktet å bo i Drøbak og å holde kontor der. Drøbak kommune skulle etter avtalen stille til politimesterens disposisjon kontorlokale med «lys og brænde». Etter hvert skulle et politikammer bli formet, og politimesteren og “kammeret” skulle bli værende i Drøbak i mange år fremover
Videre til innlegget
Drøbak kirke er den mest kjente bygningen i Drøbak. Bygningen har en lang historie. Den er bygd i årene 1774 – 1776. Det var Drøbaks kjente forretningsmann Niels Carlsen som sammen med svogeren Zacharias Simonsen gav kirken, med innredning, til Drøbak menighet, noe som er sjelden i norsk sammenheng.
Videre til innlegget
Jørnsebakken 15 utmerker seg ved sin dyktige tilpasning til stedets vanskelige topografi som et ferdighusanlegg fra Strømmen Trævarefabrikk i dragestil med høy arkitektoniske kvaliteter som dagens eiere har vedlikeholdt pietetsfullt. Historien til Jørnsebakken 15 er ikke helt avklart. Huset ble antagelig oppført i 1893 for Losoldermann og speditør Pedersen som hadde kontor i underetasjen på huset. Året etter ble Universitetets biologiske stasjon, også en leveranse fra Strømmen Trævarefabrik, innviet i Drøbak.
Videre til innlegget
Huset som nå heter Osloveien 3 ble bygget mot slutten av 1700 tallet og er en integrert og svært viktig del av det opprinnelig komplette trehus-kransen rundt Drøbak Torg. En krans som dessverre ble delvis ødelagt da “Sentrumsbygget” satt opp. Osloveien 3 var da i sterkt forfallent og i fare for å bli revet “av hensyn til fremkommeligheten for trafikken”.
Videre til innlegget
Varmbadet i Badeparken ble bygget i 1902 av byggmester Kristian Brun fra Drøbak. Han var utdannet i Tyskland og har tegnet og bygget en rekke bygninger i Drøbak. Varmbadet var en del av Drøbak sjøbad med egne avdelinger for damer og herrer som badet i sjøen. Varmbadet hadde gytjebad, furunålsbad m.m.. Gytjen ble hentet fra Sandspollen på andre siden av fjorden. Varmbadet var bygd i pusset tegl, i enkel jugendstil. Det har halvvalmet tak og i hovedsak små, buede vinduer. Himlingene i bygningen har både i 1. Etasje og underetasjen “tyske hvelv”.
Videre til innlegget