Gårdene som omslutter Torvet er alle vel bevart og godt vedlikeholdt, de representerer en byggestil som var typisk for annen halvdel av 1700-tallet. Med fontenen som
et midtpunkt kan vi med stolthet hevde å ha et av våre småbyers vakreste og mest verneverdige områder.
Midt i bildet står Drøbaks Hospital, som ble skjenket og bygget av Anne Müller og svoger Niels Carlsen. Anne Müller, tidligere gift med Christen Carlsen, satt med store eiendommer, og på slutten av sitt liv i 1787, gav hun penger til byggingen av huset i 1. etasje. Samtidig overførte hun selve grunneiendommene i Vennebeck (Drøbak sentrum) til Hospitalet.
Den lille gatestubben som går fra Kirkegaten ned til Båthavna bærer offisielt og på folkemunne det morsomme navnet «Kroketønna». Men hva betyr navnet? På riktig gamle bykart står det oppført Kruke-tunna, men det hjelper oss ikke meget.
Etter oppussing i fjor fremstår Drøbak Kino som et attraktivt lokale for film og revyer, for foredrag og andre Kinokulturelle oppgaver. i friske farger og med nye, behagelige stoler og med et kjempelerret kan vi her hygge oss et par timer med god underholdning.
I 1946 leide Rolf Rommerud og Arnold Schou sjøbua på Parreiendommen av daværende eier Erling Kobbel. De foretok visse ominnredninger og startet med å bygge sine egne fritidsbåter etter tegning av båtkonstruktør Holt. Begge var utdannet hos Borge Bringsværd på Husvikholmen og var kjent som dyktige fagfolk.
En av de verdige, gamle eiendommer vi har i Drøbak, er nettopp Drøbak gård. Gjennom tidene har den hatt andre navn: SKRIVERGÅRDEN etter sorenskriver Hans Peter Ellefsen, som kjøpte den av Niels Carlsens enke i 1819 og fra 1920, etter at Frelsesarmeen hadde kjøpt eiendommen, SOLGRY, som vel folk flest kaller den i dag.
Seimbakken var den gamle hovedveien ut og inn av Drøbak, men ny, slakere vei ble anlagt i 1881, som er dagens Osloveien eller «Linna», fra Lysne til Lindtruppbakken. Det var ikke mye bebyggelse i Seimbakken på den tiden.
En stor flokk med barn fra nærområdet lar seg fotografere på den lille brygga, som lå like nordenfor Lehmannsbrygga en gang i 1920årene.
Navnet Lehmannsbrygga har vi etter Gustav Lehmann som eide bryggeområdet der Drøbak Hurum fergen hadde sitt leie før Oslofjordtunellen.
Frelsesarmeens hus i Storgata danner sammen med Drøbak Kino en harmonisk helhet, med deres enkle, pussede fasader i henholdsvis rosa og gult. / Ringedammen 4 ble bygd i 1949-50 som en av 5 tomannsboliger for Ringedammen Borettslag. Tre av husene var horisontaldelte og to vertikaldelte.
Bildet er fra området rundt Sundbrygga. Brygga sees i høyre billedkant – der Oscarsborg-båten går fra. Vi er på grensen mellom den gamle Drøbak-eiendommen og Husvik-eiendommen. Husvik-eiendommen var fra ca. 1850 til 1898 i Hans Henry Parrs eie, til den ble ekspropriert av staten og Forsvaret i 1898.