På østsiden rett opp for dalsøkket hvor Raskebekken i sin tid klukket og hvor
ørreten vaket, ser du en stor, praktfull sveitserstilsvilla med store, innelukked
e glass-verandaer så vel i første som i annen etasje, med en stor og vakker have rundt, med mange gamle frukttrær.
Det er fremdeles noen av oss som husker dagen da det kjempestore luftskipet NORGE, bygget i Italia, med selve konstruktøren: Ingeniør og oberst Umberto Nobile om bord, kom flygende inn Oslofjorden. Nobile og Amundsen hadde planlagt å fly via Oslo, Leningrad og Vadsø over Ishavet til selve Nordpolen og til slutt lande i Canada.
Follo Museum ligger på en del av det som en gang var gården Seiersten.
Gården var trolig fra vikingtiden. Den hadde en fin beliggenhet sørvest for Søndre Belsjø. Husene lå på høyden ved den gamle hovedveien fra sjøen, nærmere en halv kilometer nord for dagens ungdomsskole på Seiersten. En vakker bjerkelund førte opp til hovedbygningen på gården.
Midt i innløpet til Vestfjorden– med Håøya på nord siden og Sandspollen i sydvest – ligger den lille øya Bergholmen. Bortsett fra den lille havna og bryggen, består øya for det meste av berg og stein. Det er lett å skjønne at navnet på øya har blitt Bergholmen. Med unntak av noen fiskerfamilier er det ingen som har slått seg ned for lengre tid her.
På 1860-tallet hadde Martin Skancke sluttet som kontorsjef hos kjøpmann Graah i Kristiania og startet forretning i Drøbak sammen medsin bror Johan. Broren bodde da i Drøbak, hvor han en tid hadde vært handelsbetjent hos kjøpmann Herføl. Sammen etablerte de en velassortert skipsprovisjonsforretning med tanke på de mange seilskuter som hadde tilknytning til Drøbak
Nedgangen fra Torvet til Fiskerkroken er nok en gang blitt vakrere. Det er en fryd å se at denne eiendommelige, trangbodde og intime delen av byen vår blir holdt i hevd. Ingen har bedre enn Christian Krohg, med en eneste lang setning i VG for vel 100 år siden, beskrevet Fiskerkroken så elegant:
Nederst i Buggen – der hvor parkeringsplassen ligger – lå der et langstrakt 2-etasjes hus. Det tilhørte bakermester Wilhelm Børresen. Selve bakeriet lå innerst i 1.etasje med utsalget på gavlsiden mot Lindtruppen
Nå lyser den mot oss – bygningen tvers av Bankløkka – som fylkes-kulturkontoret nektet å gi tillatelse til å bli restaurert i den stil som preger den gamle trehusbebyggelsen i Kirkegaten. Ideen bak fylkets veto var ønsket om å vise hvordan man tenkte «stil» i 1960-årene!
For å forenkle fremstillingen, bruker vi navnet Skipperstua også på den gamle gården. Lenge før det het Skipperstua.
Agda Hoff Berner oppførte hus der Skipperstua står i dag. Det var branntaksering i mars 1797, ikke lenge etter at bygget sto ferdig. Før innredningen var helt på plass. Agda fikk ikke lang nytte av huset. Hun ble begravd i Drøbak 24.3.1798
Torkilsbyen ligger utenfor Drøbaks gamle grense i sør. Det hele begynte i 1827 med husbyggeren Torchel Hansen. I løpet av tyve år bygget han og hans sønner kjernen i en ny bydel. Der bodde det sjøfolk og unge sjømannsenker, sypiker og tømmermenn.