Politikammer, fengsel og Politimesterbolig gjennom 100 år. Den nye politimester i 1902 tilpliktet å bo i Drøbak og å holde kontor der. Drøbak kommune skulle etter avtalen stille til politimesterens disposisjon kontorlokale med «lys og brænde». Etter hvert skulle et politikammer bli formet, og politimesteren og “kammeret” skulle bli værende i Drøbak i mange år fremover
Videre til innlegget
Drøbak kirke er den mest kjente bygningen i Drøbak. Bygningen har en lang historie. Den er bygd i årene 1774 – 1776. Det var Drøbaks kjente forretningsmann Niels Carlsen som sammen med svogeren Zacharias Simonsen gav kirken, med innredning, til Drøbak menighet, noe som er sjelden i norsk sammenheng.
Videre til innlegget
Jørnsebakken 15 utmerker seg ved sin dyktige tilpasning til stedets vanskelige topografi som et ferdighusanlegg fra Strømmen Trævarefabrikk i dragestil med høy arkitektoniske kvaliteter som dagens eiere har vedlikeholdt pietetsfullt. Historien til Jørnsebakken 15 er ikke helt avklart. Huset ble antagelig oppført i 1893 for Losoldermann og speditør Pedersen som hadde kontor i underetasjen på huset. Året etter ble Universitetets biologiske stasjon, også en leveranse fra Strømmen Trævarefabrik, innviet i Drøbak.
Videre til innlegget
Huset som nå heter Osloveien 3 ble bygget mot slutten av 1700 tallet og er en integrert og svært viktig del av det opprinnelig komplette trehus-kransen rundt Drøbak Torg. En krans som dessverre ble delvis ødelagt da “Sentrumsbygget” satt opp. Osloveien 3 var da i sterkt forfallent og i fare for å bli revet “av hensyn til fremkommeligheten for trafikken”.
Videre til innlegget
Varmbadet i Badeparken ble bygget i 1902 av byggmester Kristian Brun fra Drøbak. Han var utdannet i Tyskland og har tegnet og bygget en rekke bygninger i Drøbak. Varmbadet var en del av Drøbak sjøbad med egne avdelinger for damer og herrer som badet i sjøen. Varmbadet hadde gytjebad, furunålsbad m.m.. Gytjen ble hentet fra Sandspollen på andre siden av fjorden. Varmbadet var bygd i pusset tegl, i enkel jugendstil. Det har halvvalmet tak og i hovedsak små, buede vinduer. Himlingene i bygningen har både i 1. Etasje og underetasjen “tyske hvelv”.
Videre til innlegget
Eiendommen som en gang strakte seg mellom Niels Carlsens gate og Kirkegaten, var bebygd med en bygning i sveitserstil som huset en bolig i 2. etasje og en slakterforretning i 1. etasje. Etter at bygningen brant i 1929, ble det i 1931 reist et nybygg for fru slaktermester Rommerud. Kroketønna 4 er en verdig kandidat til årets vernepris fordi bygningen er et godt eksempel for "vern gjennom bruk" dvs. gjenbruk til nye funksjoner uten at bygningen mister sin identitet. I tillegg ønsker vi å rette søkelyset på bygninger som til tross for sin anonyme karakter, representerer god byggeskikk. Sønnen Thorbjørn Rommerud overtok eiendommen, som hadde pølsemakeri, røykeri og slakteri. Nedenfor dette lå hageanlegget og tennisbanen. I 1935 var det 27 ansatte på eiendommen.
Videre til innlegget
”Misjonshuset” i Lindtruppbakken ble bygd i 1901 etter at boktrykker Thorbjørnsens hus brant ned. Det er en murbygning i 2 etasjer med fasader i blank tegl. Trekninger, som i utgangspunktet var umalte, skulle illudere huggenstein, er antagelig utført i Portlandsement. Tranga 22 er et saltakshus i panelt tømmer, antagelig bygd i 1787. Bygningens historie avspeiles gjennom diverse mindre tilbygg. Det er et lite svaitakshus fra Drøbaks storhetstid, med originalt vekselpanel pà en av ytterveggene. De største forandringer spores tilbake til ca. 1870 da loftet innredes, nytt inngangsparti oppføres og fasader får nytt sveitserpanel, foruten nye empirevinduer. I senere tid ble inngangen flyttet fordi steintrappen sperret for gaten.
Videre til innlegget
Fredningen av Handelshuset Det er utarbeidet en "dokumentasjon og byggnings- arkeologisk undersøkelse, som til fulle viser hvor mange "skatter" som ligger i dette huset. Vi tar et lite "klipp" for å vise noe av dette materialet. Først et kart som viser hvordan området så ut på 1800 tallet:
Videre til innlegget
Eiendommen er den største i Drøbak sentrum og består av flere bygninger og anlegg. Eiendommen har vært i familiens eie siden 1822. Den har navn etter kjøpmann Fredrik Ring som overtok i 1827
Videre til innlegget
Eierne kjøpte Havnebakken 5 sommeren 2005. Samme høst startet arbeidet med å føre huset tilbake til dets opprinnelige utseende. Et fotografi tatt rundt 1900 som de fikk fra den gamle eieren, foto fra Verneforeningens arkiv samt gjenværende originale detaljer utgjorde grunnlaget for tilbakeføringen. Wilhelmsbakken 8, et hus som først kom inn i verneplanen for Drøbak i 2000. Bolighuset er preget av klassisisme. Det ble bygd av byggmester Torkildsen som bygde flere hus i samme område omkring 1820. Navnet Torkildsbyen stammer fra ham.
Videre til innlegget