Et av Drøbaks mest særpregede strøk er Ringeplan. Ved siden av den mektige eiendommen Ringgården, som har gitt strøket sitt navn, finner vi her, i en tett bebyggelse, flere av Drøbaks gamle “skipperhus”. Med forholdsvis kort vei til Vindfangerbukta og til lasteplassene midt i byen, var det ideelt for sjøens folk å slå seg ned i dette området. På Bentsebakken og oppover langs Hagenbakken i Ringeplans umiddelbare nærhet bygget jakteskipperne, eller “fraktemennene, som var den “offisielle” betegnelsen, sine hus. De fleste av disse husene står der den dag i dag.
I lederen i Akershus Amtstidende 10. mars stiller avisen spørsmål om tildelingen av årets verneplakett til Apotekerblokka i Niels Carlsen gate 17 og ber Verneforeningen utdype hva som er grunnlaget for tildelingen.
Verneforeningen er glad for at Amta har startet denne debatten om arkitekturen i Drøbak og vil gjerne orientere nærmere om tildelingen.
Bebyggelse i verneområdet i Drøbak er preget av trehus fra 1600 tallet fram til dagens moderne hus i glass, stål og betong. Sammen har dette blitt et sjarmerende småhusmiljø med hovedvekt på eldre tiders trehusbebyggelse men sammen med en rekke forskjellige arkitektuttrykk gjennom tidende.
"Apotekblokka" i Niels Carlsens gate 17 ligger midt i hjertet av Drøbak, med småhusbebyggelse, butikker, kafé, restaurant og grøntanlegg. Det er gammel, verneverdig bebyggelse på alle kanter. Huset har ikke fått navnet ”Apotekblokka” fordi det inneholder et apotek, men rett og slett fordi det ligger vis-à-vis ”Det gamle apoteket” som heller ikke lenger inneholder apotek, men som hadde apotek i årene 1866 – 1971.
En av de virkelig gamle eiendommer vi har i Drøbak, er Drøbak gård. Gjennom tidene har den hatt andre navn: SKRIVERGÅRDEN etter Sorenskriver Hans Peter Ellefsen, som kjøpte den av Niels Carlsens enke i 1819 og fra 1920, etter at Frelsesarmeen hadde kjøpt eiendommen, SOLGRY, som vel folk flest kaller den i dag.
Gårdene som omslutter Torvet er alle vel bevart og godt vedlikeholdt, de representerer en byggestil som var typisk for annen halvdel av 1700-tallet. Med fontenen som
et midtpunkt kan vi med stolthet hevde å ha et av våre småbyers vakreste og mest verneverdige områder.
Midt i bildet står Drøbaks Hospital, som ble skjenket og bygget av Anne Müller og svoger Niels Carlsen. Anne Müller, tidligere gift med Christen Carlsen, satt med store eiendommer, og på slutten av sitt liv i 1787, gav hun penger til byggingen av huset i 1. etasje. Samtidig overførte hun selve grunneiendommene i Vennebeck (Drøbak sentrum) til Hospitalet.
Den lille gatestubben som går fra Kirkegaten ned til Båthavna bærer offisielt og på folkemunne det morsomme navnet «Kroketønna». Men hva betyr navnet? På riktig gamle bykart står det oppført Kruke-tunna, men det hjelper oss ikke meget.
Etter oppussing i fjor fremstår Drøbak Kino som et attraktivt lokale for film og revyer, for foredrag og andre Kinokulturelle oppgaver. i friske farger og med nye, behagelige stoler og med et kjempelerret kan vi her hygge oss et par timer med god underholdning.
I 1946 leide Rolf Rommerud og Arnold Schou sjøbua på Parreiendommen av daværende eier Erling Kobbel. De foretok visse ominnredninger og startet med å bygge sine egne fritidsbåter etter tegning av båtkonstruktør Holt. Begge var utdannet hos Borge Bringsværd på Husvikholmen og var kjent som dyktige fagfolk.
En av de verdige, gamle eiendommer vi har i Drøbak, er nettopp Drøbak gård. Gjennom tidene har den hatt andre navn: SKRIVERGÅRDEN etter sorenskriver Hans Peter Ellefsen, som kjøpte den av Niels Carlsens enke i 1819 og fra 1920, etter at Frelsesarmeen hadde kjøpt eiendommen, SOLGRY, som vel folk flest kaller den i dag.
