VGD har nå foreslått huset i Johanne Dybwads vei fredet.
Salg av Johanne Dybwads vei 4 og 1B til eiendomsutviklere har igjen satt ett av Drøbaks kulturhistoriske miljøer og særegne trehusbebyggelse under press. I Johanne Dybwads vei 4 står i dag Vilhelm og Johanne Dybwads opprinnelige hjem, mens naboeiendommen 1B er ubebygd. Den førstnevnte eiendommen er søkt delt og bebygd med en boenhet, mens den andre er søkt delt og bebygd med to boenheter.
Lenge hadde vi bare en bank i Drøbak. Til gjengjeld het den Follo Sparebank. I 1921 flyttet den fra Kirkegaten 10 (ved Bankløkka) til 1. etasje i den store vinkelgården som den like før hadde kjøpt, og som hadde to fasader – begge mot datidens Storgaten. Inngående trafikk til Drøbak stanget så og si i inngangsdøren. En bedre plassering kunne vel banken neppe få.
Eier av Niels Carlsens gate 16 (Det gamle apoteket) ønsker å bytte de opprinnelige vinduer med en fremmed kopivariant, saken skal på ny opp politisk den 9.3.
Ved fristens utløp 18.november 2019 var det kommet inn åtte forslag til kandidater for å motta verneplaketten for 2019. Alle forslagene er vurdert av verneforeningens plakettkomité. På bakgrunn av komiteens vurdering har verneforeningens styre nominert 3 eiendommer for endelig evaluering. Endelig plakett vinner blir offentliggjort på Verneforeningens årsmøte mars 2020.
Verneforeningen Gamle Drøbak’s Verneplakett for 2018 tildeles eierne av GULLIKSBAKKEN 3 Pål Mo og Tone Haug
Gulliksbakken 3 er et lite bolighus, opprinnelig bygget av laftet tømmer i siste halvdel av 1800-tallet.
Fredrik Ring bosatte seg i Drøbak. Løste handelsbrev den 5.9.1827, og overtok Ringgården etter sin mor ved skjøte tinglyst 6.11.1827. Overtagelsessummen var 700 speciedaler.
Da Fredrik overtok Ringgården, sto der kun et lite hus, med 2 værelser, kjøkken og 2 alkover. Dette huset stammer fra langt over 200 år tilbake. Vi vet med sikkerhet at huset sto der i 1759. Dette huset utgjør i ens bebyggelse bibliotek, deler av stuen, hall og 2 soverom i annen etage. Tegninger av grunnplanet fra denne perioden finnes. Grunnmur og kjeller er intakt.
Et av Drøbaks mest særpregede strøk er Ringeplan. Ved siden av den mektige eiendommen Ringgården, som har gitt strøket sitt navn, finner vi her, i en tett bebyggelse, flere av Drøbaks gamle “skipperhus”. Med forholdsvis kort vei til Vindfangerbukta og til lasteplassene midt i byen, var det ideelt for sjøens folk å slå seg ned i dette området. På Bentsebakken og oppover langs Hagenbakken i Ringeplans umiddelbare nærhet bygget jakteskipperne, eller “fraktemennene, som var den “offisielle” betegnelsen, sine hus. De fleste av disse husene står der den dag i dag.
I lederen i Akershus Amtstidende 10. mars stiller avisen spørsmål om tildelingen av årets verneplakett til Apotekerblokka i Niels Carlsen gate 17 og ber Verneforeningen utdype hva som er grunnlaget for tildelingen.
Verneforeningen er glad for at Amta har startet denne debatten om arkitekturen i Drøbak og vil gjerne orientere nærmere om tildelingen.
Bebyggelse i verneområdet i Drøbak er preget av trehus fra 1600 tallet fram til dagens moderne hus i glass, stål og betong. Sammen har dette blitt et sjarmerende småhusmiljø med hovedvekt på eldre tiders trehusbebyggelse men sammen med en rekke forskjellige arkitektuttrykk gjennom tidende.
"Apotekblokka" i Niels Carlsens gate 17 ligger midt i hjertet av Drøbak, med småhusbebyggelse, butikker, kafé, restaurant og grøntanlegg. Det er gammel, verneverdig bebyggelse på alle kanter. Huset har ikke fått navnet ”Apotekblokka” fordi det inneholder et apotek, men rett og slett fordi det ligger vis-à-vis ”Det gamle apoteket” som heller ikke lenger inneholder apotek, men som hadde apotek i årene 1866 – 1971.
En av de virkelig gamle eiendommer vi har i Drøbak, er Drøbak gård. Gjennom tidene har den hatt andre navn: SKRIVERGÅRDEN etter Sorenskriver Hans Peter Ellefsen, som kjøpte den av Niels Carlsens enke i 1819 og fra 1920, etter at Frelsesarmeen hadde kjøpt eiendommen, SOLGRY, som vel folk flest kaller den i dag.