Lindtruppen i gamle dage

Opprinnelig het bakken Østregade, med Nannestad Hotel nederst og noen hus på venstre side frem til den bratte svingen med kolonialbutikken (populært kalt Fardahlsvingen). Da Fylket og Drøbak på midten av 1800 tallet ønsket en mindre bratt vei enn Nebbenesbakken (idag Seimbakken) som hovedvei inn og ut av byen, ble det tegnet en trasé med slake svinger og med mindre stigning.

Videre til innlegget

Drøbaks æresborger på frimerke!

I forbindelse med Drøbak-Dagen 1963 ble den frodige og noe fyldige revykunstneren Einar Rose utnevnt til æresborger av «Rosenes by». Fra ordfører David Kjellberg mottok han skriftlig bevis og nøkkel til byen. Den gode Einar er, så absolutt, alene om den celebre tittel. For bystatusen forsvant jo ved sammenslåingen med Frogn. Så heretter blir det ikke flere æresborgere!

Videre til innlegget

Drøbak torg – byens sentrum

Torget i Drøbak har vært et sentralt midtpunkt i byen antagelig helt fra midten av 1700-tallet. Drøbak vokste fram på grunn av trelasteksport, og allerede i 1735 bodde det ca. 350 mennesker i ladestedet. Fra ca. 1740-50-årene og fremover mot år 1800 ble de store bygningene rundt torget bygget. Drøbak torg har ikke endret seg mye igjennom årene - omkranset av bygninger fra Drøbaks storhetstid.

Videre til innlegget

Lehmannsbrygga, fjordbåtene og siste båten hjem

Idag betyr uttrykket «en tur til Oslo» enten at vi bruker egen bil, at vi sitter på med noen, eller at vi tar bussen fra Drøbak – eller reiser opptil Ås og tar toget. Men hva gjorde vi i gamle dager? For meg som skriver ned disse linjer, må vel det bety engang i 1930-årene eller litt tidligere. Jeg visste knapt at det gikk an å dra til Ås og ta toget derfra

Videre til innlegget

Drøbak båthavn i 150 år

Aller først het den bare Fiskerstranda, og framsto slik navnet antyder, som en strand hvor man dro opp fiskebåter og arbeidet med enkle fangstredskaper. Husene rundt havna var for det meste enkle små boliger for fiskere, fraktefolk og deres familier. Mennesker som hadde fjorden som sin levevei. Det var et pulserende liv nede ved sjøkanten, og mang en gutt så lengselsfullt ut på seilskutene som passerte på vei ut fjorden til fjerne farvann.

Videre til innlegget