Fra seil til damp

Drøbak og Hvitsten var tidlig på 1800-tallet to små ladesteder som vesentlig var befolket med fiskere og sjøfolk. I tidligere tider hadde hollenderne kommet seilende hit med sine små koffer for å kjøpe tømmer og skåren trelast av bøndene på begge sider av fjorden – hvor det den gang var rikelig med skog. Hollenderne ble populære blant befolkningen, idet de brakte med seg varer og gjenstander som var fremmede og spennende for oss nordmenn.

Videre til innlegget

Lindtruppen i gamle dage

Opprinnelig het bakken Østregade, med Nannestad Hotel nederst og noen hus på venstre side frem til den bratte svingen med kolonialbutikken (populært kalt Fardahlsvingen). Da Fylket og Drøbak på midten av 1800 tallet ønsket en mindre bratt vei enn Nebbenesbakken (idag Seimbakken) som hovedvei inn og ut av byen, ble det tegnet en trasé med slake svinger og med mindre stigning.

Videre til innlegget

Drøbaks æresborger på frimerke!

I forbindelse med Drøbak-Dagen 1963 ble den frodige og noe fyldige revykunstneren Einar Rose utnevnt til æresborger av «Rosenes by». Fra ordfører David Kjellberg mottok han skriftlig bevis og nøkkel til byen. Den gode Einar er, så absolutt, alene om den celebre tittel. For bystatusen forsvant jo ved sammenslåingen med Frogn. Så heretter blir det ikke flere æresborgere!

Videre til innlegget

Drøbak torg – byens sentrum

Torget i Drøbak har vært et sentralt midtpunkt i byen antagelig helt fra midten av 1700-tallet. Drøbak vokste fram på grunn av trelasteksport, og allerede i 1735 bodde det ca. 350 mennesker i ladestedet. Fra ca. 1740-50-årene og fremover mot år 1800 ble de store bygningene rundt torget bygget. Drøbak torg har ikke endret seg mye igjennom årene - omkranset av bygninger fra Drøbaks storhetstid.

Videre til innlegget