Drøbak, situated close to the fjord, has always relied on water in one way or another. The very first people to settle here on the steep hillsides sloping down to the water, surely transported both goods and people along the fjord. The Vikings would sail or row their longships to and from Viken (Oslo), and when the fjord froze during the cold season, the ice would carry them. During the Middle Ages Husvik was a place where the Vikings could hold court and hope to sort out conflicts of all kinds.
Verneforeningen har fått planen til uttalelse og har vært på befaring med arkitekt og representanter fra kommunen.
Vi er selvsagt meget positive til selve planen og glade over omfang og det meste av tiltakene. Vi synes at planen er meget godt gjennomarbeidet og ønsker å understreke viktigheten av at det nå vises politisk vilje til å vedta de nødvendige budsjetter for å gjennomføre planen for kommunens tusenårssted og det mest populære friområdet i kommunen.
13.juli 2011 skrev Terje Johansen fra Venstre i AMTA artikkelen «En tragedie for Drøbak» etter at H, AP, FRP og Pensjonistpartiet hadde vedtatt Olav Thons private reguleringsforslag med to boligblokker med til sammen 14 leiligheter, et frittliggende forretningsbygg og et garasjeanlegg på Drøbaks fineste sjøtomt på Lehmannsbrygga.
Merknad til Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene § 4.4 – avsnitt 1 og 5 til søknad om rammetillatelse for Storgata 57 – Lehmanns brygge, Drøbak.
Hva var opprinnelsen til bedriften på Torkildstranda?
På 1800-tallet ble den ene tranoljefabrikken etter den andre anlagt på vår langstrakte kyst. Hvalolje var en ettertraktet vare. Tranen fra hvalspekket ble anvendt til så mangt: Boreolje, smøring, rustbeskyttelse, blandingsmiddel for maling, drivstoff.
Eksport av tømmer og annet skogsvirke var for to-tre hundre år siden en viktig næring for både Frogn og Drøbak. Dyktige redere, sjøfolk og forretningsmenn sto for driften og la grunnlaget for vekst og sysselsetting i bygd og by. Men iveren etter å gjøre det best mulig, førte også med seg at skogene i Frogn og nærliggende distrikter ble for sterkt utnyttet. Menigmann snakket om «rovhugst».
En attraksjon for vår by, skrev Akershus Amtstidende i en reportasje i 1920. Det samme kan vi si i dag - og nå gjelder det så vel den restaurerte bygningen som Parrsletta og Parr-stranda. En av de lykkeligste beslutninger Drøbak bystyre tok, var da man 1 1956 kjøpte hele Parr-eiendommen og la den ut som friareale - i direkte forlengelse av Badeparkcn. Og dermed sikret byen et av de vakreste friluftsområder langs Oslofjordcn - 321 meter strandlinje!
Parr-eiendommen i Drøbak har hatt et omskiftelig liv, og det kan være på sin plass å nedtegne noe av dens historie. Ofte ser og hører vi at sletta med stupetårnet blir kalt «Badeparken», hvilket skurrer i ørene på oss eldre. «Badeparken» strekker seg kun fra Biologen til Varmbadet!
På østsiden rett opp for dalsøkket hvor Raskebekken i sin tid klukket og hvor
ørreten vaket, ser du en stor, praktfull sveitserstilsvilla med store, innelukked
e glass-verandaer så vel i første som i annen etasje, med en stor og vakker have rundt, med mange gamle frukttrær.
Det er fremdeles noen av oss som husker dagen da det kjempestore luftskipet NORGE, bygget i Italia, med selve konstruktøren: Ingeniør og oberst Umberto Nobile om bord, kom flygende inn Oslofjorden. Nobile og Amundsen hadde planlagt å fly via Oslo, Leningrad og Vadsø over Ishavet til selve Nordpolen og til slutt lande i Canada.
