En av de verdige, gamle eiendommer vi har i Drøbak, er nettopp Drøbak gård. Gjennom tidene har den hatt andre navn: SKRIVERGÅRDEN etter sorenskriver Hans Peter Ellefsen, som kjøpte den av Niels Carlsens enke i 1819 og fra 1920, etter at Frelsesarmeen hadde kjøpt eiendommen, SOLGRY, som vel folk flest kaller den i dag.
Vi rusler innover den smale veien mellom Drøbak Mek. Verksted og Sjøhesten. På høyre side 50 meter foran oss ligger den gamle låven og stallen til vognmann Wollbraaten, nyoppusset og med rødt navneskilt: GALLERI DAMGÅRD
Navnet har god klang i Frognbygda, i hvert fall hos dem som har bodd her noen år. Storgrava starter som en liten grøt med litt vann i rett øst for Gíslerudåsen. Den går som et skjær gjennom jordene østover mot Bakker bro, hvor den stikker under veibroen og følger Osloveien frem til Horgen. Derfra tar vannet korteste veien ned til Årungen.
Vi har hørt at julenissen i gamle dager hold til nordpå Drøbak - i Nisseskogen mellom Husvik og Vindfangerbukta. Noen har funnet en fjellsprekk der som kan ha vært inngangen til nissenes hule.
Rundt 1988 dukket nissen opp midt i Drøbak, like ved Torvet - og tok bolig i det gamle Bedehuset.
Sigrid Undset besøkte, som 16-åring sin danske tante Petrea Gyth som fra 1899 bodde på Skrivergården (i dag Solgry) sammen med sin mann Carl Johan Gluckstad Dahl som var politimester i Drøbak. Unge Sigrid kom til å bli boende der i lengre tid og likte seg svært godt der.
Nå er det snart vår i Båthavna, «Fruen fra havet» kaster sin vinterdrakt og trer frem i all sin glans til stor glede for alle som bor der nede og ikke minst for alle oss som spaserer forbi.
Hvem er så damen? Og hvordan fant hun frem til det gamle Lehmannske Los- og fiskerhjem?
Vi ser at det på Formannskapsmøtet 22/4, og senere Kommunestyremøte, er satt opp to saker som angår det som skal skje med bryggene på Sjøtorget og Kommunebrygga som begge er i en svært dårlig tilstand etter mange 10-år med manglende vedlikehold fra Frogn Kommunes side.
Da Avholdslokalet i Lindtruppbakken ble revet (1979) for å gi bedre plass til biltrafikken, var det mange i Drøbak som fikk en nostalgisk tåre i øyekroken. Her forsvant et av Drøbaks «populære» møtelokaler. Stedet hvor så mange foreninger hadde sitt tilhold, først selvsagt Avholdsforeningen, men hvor der var høyt under taket for annen folkelig møtevirksomhet: Sang og musikkøvelser, skuespill, sketsjer og andre fremføringer.
Lehmannsbrygga eller Dampskipsbrygga eller bare Brygga, som den populært ble kalt, var ved siden av Torvet byens navle.
Brygga ble anlagt av familien Lehmann i I860-årene og var knutepunkt for fjordbåtenes anløpssteder i indre Christianiafjord.
Drøbak og Hvitsten var tidlig på 1800-tallet to små ladesteder som vesentlig var befolket med fiskere og sjøfolk. I tidligere tider hadde hollenderne kommet seilende hit med sine små koffer for å kjøpe tømmer og skåren trelast av bøndene på begge sider av fjorden – hvor det den gang var rikelig med skog. Hollenderne ble populære blant befolkningen, idet de brakte med seg varer og gjenstander som var fremmede og spennende for oss nordmenn.