Midt i innløpet til Vestfjorden– med Håøya på nord siden og Sandspollen i sydvest – ligger den lille øya Bergholmen. Bortsett fra den lille havna og bryggen, består øya for det meste av berg og stein. Det er lett å skjønne at navnet på øya har blitt Bergholmen. Med unntak av noen fiskerfamilier er det ingen som har slått seg ned for lengre tid her.
Videre til innlegget
På 1860-tallet hadde Martin Skancke sluttet som kontorsjef hos kjøpmann Graah i Kristiania og startet forretning i Drøbak sammen medsin bror Johan. Broren bodde da i Drøbak, hvor han en tid hadde vært handelsbetjent hos kjøpmann Herføl. Sammen etablerte de en velassortert skipsprovisjonsforretning med tanke på de mange seilskuter som hadde tilknytning til Drøbak
Videre til innlegget
Drøbak er forholdsvis ung av alder. Riktignok var det et tingsted på Husvik på 1200-tallet. Her kunne «frie menn» i området rundt Folden – den nåværende Oslofjorden – samles og diskutere saker av almen interesse, som for eksempel rettstvister og krigshandlinger. Fra fjern og nær i vår del av landet kom ting mennene seilende eller roende, og i bukta innenfor Husvikholmen var det en ypperlig havn.
Videre til innlegget
Ved innløpet til Hallangspollen ligger Gylteholmen, nærmest som en skjerm for den innenforliggende Pollen. Et meget smalt sund skiller Holmen fra fastlandet Gylte. På lavvann kan man vasse over – på høyvann kan man komme gjennom sundet med en kano eller kajakk eller stake seg frem med en pram. Så vidt vi vet er det aldri blitt gjort noe forsøk på å legge en enkel bro eller en klopp over til Holmen, eller fylle sundet igjen. Derimot er det lagt noen stener på bunnen, slik at det blir lettere å vasse over.
Videre til innlegget
Bygging av båtmotorer er idag forbeholdt de svære mekaniske verksteder og fabrikker i inn- og utland. Det er derfor bemerkelsesverdig at det etter århundreskiftet 1900 ble laget båtmotorer i lille Drøbak.
Videre til innlegget
Mange spør: Hva kommer dette rare navnet av? Når man begynte å kalle den lille husklyngen rett opp for Fiskerstranda for Tamburbakken, vet jeg ikke, men vi kjenner til at det i 1870 bodde en baker der i et av de små husene som gjør Tamburbakken så sjarmerende.
Videre til innlegget
Sett deg opp i kurven og la ballongen gå! Slik lød en vise fra Chat Noir for mange herrens år siden. Det fikk du også mulighet til på Parrstranda i 1963 under en av Drøbakdagene.
Videre til innlegget
I dag passerer tusenvis av biler dette viktige veikrysset. Det er hverken dyr eller løkker å se, men Golfbanens grønne og vakre område ligger like ved. I gamle dager syntes Drøbaksfolk at Dyrløkke lå langt ute på landet. I dag synes krysset så nær Drøbak at man til og med kaller supermarkedet der oppe for DRØBAK CITY. På det flyfoto vi gjengir, ser vi i krysset bl.a. den brede veien som går til Ås.
Videre til innlegget
Nedgangen fra Torvet til Fiskerkroken er nok en gang blitt vakrere. Det er en fryd å se at denne eiendommelige, trangbodde og intime delen av byen vår blir holdt i hevd. Ingen har bedre enn Christian Krohg, med en eneste lang setning i VG for vel 100 år siden, beskrevet Fiskerkroken så elegant:
Videre til innlegget
Inntil 1912 hadde ikke Drøbak elektrisitet – hverken for befolkningen, skolene eller industrien. Man måtte ta til takke med stearinlys, oljelamper eller aggregater. I flere år hadde kommunen diskutert muligheten for å anlegge et elektrisitetsverk. Og endelig i 1912 sto E-verket ferdig i et flott bygg i Båthavna, mellom Biologen og Tamburbakken. Da ble det jubel i Drøbak.
Videre til innlegget