Familien Parr kom fra Yorkshire i England. At familiens villa (Villa Parr) ble utstyrt med engelske skyve-vinduer, var vel ikke så merkelig. At de egnet seg dårlig i norsk klima, er en annen sak. (Ta en titt på de fine små detaljer på huset neste gang du spaserer forbi).

Familien Parr kom fra Yorkshire i England. At familiens villa (Villa Parr) ble utstyrt med engelske skyve-vinduer, var vel ikke så merkelig. At de egnet seg dårlig i norsk klima, er en annen sak. (Ta en titt på de fine små detaljer på huset neste gang du spaserer forbi).

 

Villa Parr 1

Av Bernhard Magnussen

En attraksjon for vår by, skrev Akershus Amtstidende i en reportasje i 1920. Det samme kan vi si i dag – og nå gjelder det så vel den restaurerte bygningen som Parrsletta og Parr-stranda.

En av de lykkeligste beslutninger Drøbak bystyre tok, var da man 1 1956 kjøpte hele Parr-eiendommen og la den ut som friareale – i direkte forlengelse av Badeparkcn. Og dermed sikret byen et av de vakreste friluftsområder langs Oslofjordcn – 321 meter strandlinje!

Området og hovedbygningen lå under Drøbak gård med Niels Carlscn som eier. En del år etter hans død solgte enken eiendommen til Parr-familien som var kommer fra England. De utvider og bygde nytt i engelsk stil og med tilliggende have- og parkanlegg – helt fram til kirken. Lindeallén fra Villa Parr til Ringeplan er Parrs verk. Kai-anlegg, ishus og fortøyningsbolter for seilskutene, som ledd i istrafikken, ser vi rester av den dag i dag.
Søren A. Parr avvikler iseksporten rundt 1900 og eiendommen kom på nye hender.

Helene Holstad som kom til Drøbak i 1908 og hadde overtatt daværende “Skrivergaardens Hotel og Pensjonat”, kjøpte i 1911 og drev begge steder som hotell og pensjonat frem til 1914. Da flyttet hun fra Skrivergaarden og utvidet i stedet Villa Parr, lot bygge annekser og store badehus, i alt med 45 større og mindre værelser.

Frøken Holstads pensjonat var er begrep i byen og vel kjent i hovedstaden. Det var blitt attraktivt å feríere her ute ved fjorden, etterat Drøbak by hadde anlagt Friluftsbadet (1900), Varmbadet (1902) og Herrebadet (1927).

Holstads kjøkken fikk stor anseelse og Fjordbåtene bragte i løpet av sommeren tusenvis av badegjester hit ut.
Annonser i Christiania-pressen må ha virket. Så hadde de da også en besnærende tekst:

«Drøbak strøm og sjøbad er bygget i 1900. Den sterke strøm og den milde fjordvind (solnedgangsbris) i Drøbaksfjorden gir en fortrinlig friskt, samtidig varmt vann – ca 18-20 grader. Badene er velstelte og godt vedlikeholdt, sandbunden renskes og påfylles sand hvert år. Badene er forsynt med springbrett i to etasjer; og flåter er utlagt som hvileplasser. Redningsmateriell og svømmedyktig personale alltid til stede»                                                         BM

Parrstranda en strålende sommerdag for ikke mange år siden.
Parrstranda en strålende sommerdag for ikke mange år siden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I

Berhard MagnussenPensjonistnytt nr 2/1997 side 24 – 25 står denne artikkelen. Stoffet er videreutviklet i «Villa Parr 2» Gå til «http://verneforeningen.no/historie/villa-parr/». Vi takker Bernhard Magnussen for tidligere velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.

Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.