Tambur-bakken
Av Bernhard Magnussen
Mange spør: Hva kommer dette rare navnet av? Når man begynte å kalle den lille husklyngen rett opp for Fiskerstranda for Tamburbakken, vet jeg ikke, men vi kjenner til at det i 1870 bodde en baker der i et av de små husene som gjør Tamburbakken så sjarmerende.
Bakeren het Mikael Kristensen og hadde som bijobb å være trommeslager for Drøbak Brannvesen. Tambur er navnet på en tromme, og Tamburmajor var en regimentstrommeslager som gikk foran troppen ved sluttet marsj for å få soldatene til å gå i takt eller oppildne dem foran kampen.
Her i Drøbak skulle Tamburen rykke ut når den røde hane galte. Med den fine, høye trommen som vi ser øverst til venstre på fotografiet, skulle han i raskt tempo gå gjennom byen, slå virvler på trommen og rope ut: Brann! Brann! Det brenner hos: f.eks. madam Olsen på Råkeløkka!
Uansett tidspunkt ble Tamburen varslet, og straks publikum hørte trommevirvlene, fant man frem brannbøttene og styrtet opp til brannstedet for å hjelpe til med å slukke. Brannbøtter hadde man i de aller fleste hjem.
I gamle dager var det bare trehus i Drøbak. Som regel lå de i klynge slik som vi har det også mange steder i dag. Da var man ille ute hvis det skulle bryte ut brann i sterk vind. Bortsett fra storbrannen i Ruudegården i dagens Torggate i 1891 og 1901, og et par branner i Storgaten, har byen heldigvis vært forskånet for storbranner, slik at vi stadig kan glede oss over vår gamle trehusbebyggelse. Brannutstyret var i mange år svært beskjedent.
Det lå et lite sprøytehus tvers
overfor Hospitalet (Eldresenteret)
inntil man fikk en mer hensiktsmessig
stasjon oppe på Råkeløkka. Man fikk
brannpumper og slanger,
utrykningsvogner og
permanent vedlikehold. Etterhvert ble
det bygget et slangetårn hvor man
kunne henge opp slangene etter bruk
og få dem tørket. I dag har vi fått et
permanent og veltrimmet brannvesen på Dyrløkke, med
et effektivt registrerings- og
varslingsapparat.
I Pensjonistnytt nr 2/2002 side 8 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi meldingen og bilder.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.