“Ringgården” nord i Drøbak er det eneste større gårdsanlegget som fortsatt eksisterer i byen. For kort tid siden fikk vi fra Riksantikvaren en rapport om gården, historikken og hagen fra 1962. Den følger her:

RINGGÅRDEN (MORTERUDGÅRDEN) i DRØBAK.

Denne enestående vakre eiendommen ligger ut mot sjøen nord for Parrstranda i Drøbak. En statelig rekke av gammel lind fører langs Niels Carlsens gate frem til Ringeplan, som er en slags entreplass for Ringgården.
Selve eiendommen er lukket og avstengt mot sydøst, øst og nord med høye teglsteinsmurer og en lang bygningsrekke mot Husvikveien (tjenerfløy og lagerrom). Hele anlegget er orientert mot sjøen og åpner seg mot vest-sydvest, med en høy støttemur langs strandkanten.

Kjøpmann Frederik Ring (1795-1855 ) grunnla eiendommen. Han hørte til blandt de fremste borgerne i Drøbak, drev skipsrederi, iseksport, brenneri, oksestall m. m. og var dansk konsul. Den sydlige del av hovedbygningen er oppført av ham, her er bl.a. bevart et empireværelse fra 1830-årene .

En hvitpusset hagepaviljong i tempelfasong, sydøst for hovedbygningen, må også være fra konsul Rings tid. Paviljongen ligger på en høy, oppmurt terrasse under en svær, spisslønn. En bombatisk og overdimensjonert granitttrapp fører opp til paviljongen, en krass kontrast til den klare og beherskede klassistiske bygningen. Trappen «Doktortrappen» eller «Scala Medici» ble bygd i 1902 av dr. Morterud, gift med konsul Rings sønnedatter. Konsul Rings sønn, korpslege Lorentz Ring (+ 1904) overtok stedet etter faren. Teglmurene omkring eiendommen er fra hans tid, og den vakre smijernsporten mot Ringeplan bærer hans initialer.

Inngangen til hovedbygningen fra øst er av to hundeskulpturer i bronse (eller bronsert støpejern?). Disse skal visstnok være tatt hjem fra Frankrike av Lorentz Ring. I hvert fall er lignende skulpturer blitt produsert i franske støperier. Lorentz Rings svigersønn, dr. Morterud, utvidet hovedbygningen med et tilbygg mot nord i 1906. Hele gården gjennomgikk da en viss ombygging.
Hagen er delvis opplagt med lave terrassemurer. En lang, oppmurt skrårampe fører opp til paviljongen fra vest. Trolig var dette den eneste adkomst hit før «Doktortrappen” ble bygd.

I den høye muren på nordsiden er en svungen portal med solid dobbelport, prydet med en liten løveskulptur på toppen. Herfra går en adkomst fra Sundbrygga og sjøhusene inn i hagen, gjennom en allestump av hestekastanje og eik.

På feltet nord for hovedbygningen er flere svære løvtrær. På terrassen vest for hovedbygningen, med fri utsikt over fjorden, står noen utsøkte, solide hagemøbler i hvitmalt tre, under en gruppe gammel spisslønn. Det lave terrenget ut mot sjøen ligger som åpen gressbakke med et par store grupper av tettvokst buskfuru.

(Alle data er gitt av den nåværende eier, o.r. sakfører Einar Sunde og hans kone Louise
f. Morterud).

Vegetasjon:
Abies nordmanniana
Acer platanoides (Spisslønn)
A. pseudoplatanus
Aesculus hippocas tanum
Aristolochia durior
Hedera helix
Philadelphus coro narius
Pinus mugo mughus
Quercus robur
Spiraea vanhouttei (hekk)
Symphoricarpus albus
Syringa vulgaris
Taxus baccata
Thuja o ccidentalis
Tilia europaea
T. platyphllos
Ulmus glabra (løvtre i slekten alm)

 

Dette er hentet fra en mappe hos Riksantikvaren med tittel “Historiske hager i Akershus, Ringgården 1962″. Det er ikke oppgitt hvem som har samlet informasjonene.

 

I vårt eget arkiv fant vi en kopi av en kopi av en rapport med tittel “Ringgården, Drøbak i Frogn Kommune”. Utarbeidet i juli 1988 av Ingrid-M. Ødegård. Her finner vi bl.a. følgende skjema: (Ringgården.skjema.jpg)

Ringgården sett “ovenfra”.
En kan merke seg overbygget mellom det gamle tømmerhuset i sydenden av uthuskomplekset, som fungerte som tjenerfløy og hovedhusets inngangsutbygg, Trærne som i dag er enorme er her småbusker. Bildet er tatt før påbyggningen av hovedhuset i 1905. Takene i bakgrunnen er retusjert.

 

Fredrik Ring bosatte seg i Drøbak. Løste handelsbrev den 5.9.1827, og overtok Ringgården etter sin mor ved skjøte tinglyst 6.11.1827. Overtagelsessummen var 700 speciedaler.

Da Fredrik overtok Ringgården, sto der kun et lite hus, med 2 værelser, kjøkken og 2 alkover. Dette huset stammer fra langt over 200 år tilbake. Vi vet med sikkerhet at huset sto der i 1759. Dette huset utgjør i ens bebyggelse bibliotek, deler av stuen, hall og 2 soverom i annen etage. Tegninger av grunnplanet fra denne perioden finnes. Grunnmur og kjeller er intakt.

Fredrik løste brenneripatent og anla brennevinsbrenneri på eiendommen (Brenneriodden). Han eide også Ringedammen, som i 1946 ble gitt til kommunen av enkemannen etter Fredriks barnebarn, Ragnvald Morterud. (Ringedammen ble senere fylt ut og dannet grunnlaget for Drøbaks første boligbyggelag i 50 årene).
Fra Ringedammen ble det ført en trerenne ned til Ringgården. Vinterstid ble is fra Ringedammen saget opp, lagret i Ringgården og eksportert til Kontinentet.

I tillegg til salg fra egen produksjon, drev Fredrik utstrakt import av franske viner og engelsk konfeksjon. Fredrik engasjerte seg på mange fronter. Det foreligger brev fra Consul Fredrik Ring til Stortinget, datert 22.9.1851, hvor han krever erstatning fra statskassen for eiendommens forringelse p.g.a. festningsanlegg på Kaholmene, det senere Oscarsborg. Senere korrespondanse viser at han samarbeider med festningen om vedlikehold av veiforbindelsen til det som i dag er Sundbrygga.

I Fredrik Rings periode var Ringgården preget av betydelig nærings- og handelsvirksomhet. I uthusbygingene var husdyr-rom, høyloft, vognremisse og beboelsesrom for ansatte. En tegning fra 1855 viser store pakkhus og kaianlegg.

Fredrik Ring giftet seg med Anna Dorothea Boll Fischer, enke etter Fredrik Ficher. Fredrik og Dorothea fikk en sønn: Lorentz Reinholdt Boll Ring.

Lorentz Reinholdt Boll Ring f. 30.10.1832, død 7.4. 1904.

Lorentz var korpslege 1878-1888- Han giftet seg i København 25.4. 1871 med Louse Cecilie Henriette Sandholdt. Han var i likhet med sin far en farverik person. Han var meget bereist, og deltok som korpslege i Garibaldis revolusjonsstyrker i Italia. Han mottok en rekke utmerkelser, deriblandt St.Olavs orden.

Av maleriet “På Engebret” lot Amandus Schibsted male en kopi som i dag henger i Aftenpostens direksjonsrum. Her er han selv malt inn som nr. 2 fra venstre. De øvrige er K. Bergslien (Nr1). B. Bergslien, Maschmann, Munte, Boll og Lorenz Ring.

Lorentz var en nær venn av mange av landets kunstnere fra gullalderen (1880-1890 årene). Hans fetter, Reinholdt Boll har utsmykket deler av Ringgården i denne perioden. Minner fra dette finnes fremdeles fullt bevart. 3 innvendige dører er dekorert med fresker fra denne perioden. Både Boll, Ludvig Skramstad og andre malere har deltatt i utsmykningen.

Lorentz var en av stamgjestene på Blom og Engebreth i denne perioden. Et portrett av han henger den dag i dag på Blom. Der fremgår også at han var medlem av Purpurneseordenen. Lorentz fikk laget et bilde av Riksforsamlingen på Eidsvoll av Oscar Wergeland. Dette bilde – “Eidsvoll 1814″ – ble i 1885 donert til Stortinget, og er i dag et velkjent bakgrunnsmotiv fra debattene i Stortinget.

Lorentz bodde i store deler av sitt liv på Ringgården med sin familie. Han gjennomførte betydelige påbygninger av stedet.

Uthusrekken, slik den fremstår i dag, ble bygget av Lorentz. I 2 etg. anla han en stor festsal som ble benyttet for større selskaper. Denne salen er i dag kunstatelier. Resten av uthuset ble benyttet som kjøkken, bolig for ansatte i huset, stall og hønsehus.

Uthusrekken er i dag benyttet dels til boliger og dels til atelier og verksted for brukskonstnere. Utvendig er det fult bevart og intakt. (Denne rapport er skrevet på et tidspunkt hvor Frogn Kommune leide eiendommen og drev et “Kulturhus” der. Eiendommen er i dag i familiens eie og drives til privat bruk).

Lysthuset, med den karakteristiske lysthustrappen, ble satt opp i 1892. På siden av trappen står det å lese: “Scala Medici MCXXXXII”.

Lorentz og Louise fikk en datter, Anna Dorethea Natalie, til daglig kalt Natalie.

Natalie Ring giftet seg 18.1. 1894 med Ragnvald Sverre Morterud, som også var lege, og blant annet arbeidet som sanitetslege på Oscarsborg.

Natalie og Ragnvald Morterud bosatte seg på Ringgården, og ble boende der resten av sitt liv. Ragnvald levde til 1955. Natalie og Ragnvald gjennomførte påbygningen av hovedhuset. Kjøkkenfløyen slik den i dag fremstår ble bygget av Morderrud i 1904. Tidligere lå kjøkkenet i uthusbygningen, med en takdekket gang til hovedhuset.

Natalie var interessert i botanikk, en interesse hun hadde arvet fra sin far. Hun reiste meget i Europa og tok med seg idèer og planter til parkanlegget i Ringgården. Den eksisterende hagen blir fortiden kartlagt av Fortidsminneforeningen som et av de få minnesmerker fra tidligere tiders hage- og parkanlegg.

Natalie og Ragnvald Morterud fikk tre døtre:
Ellen Cathrina Reinholdine Morterud, som døde tidlig av tuberkulose.
Astrid Natalia – senere gift Scheel. Astrid Scheel lever fremdeles (pr. 1988) og lever i Moss.
Louise Dorothea (1895 – 1987)

Louiise Morterud giftet seg med Høyestrettsadvokat Einar Sunde. De bodde den siste delen av sitt liv på Ringgården. I 1971 flyttet de på grunn av høy alder. Huset var for tungt å drive for dem. Louise døde i 1987. Deres 3 barn:
Sverre Ragnvald Sunde
Birgit Louise Sunde
Knut Rasmus Sunde
har sammen med sin mor intill sommeren 1988 eiet Ringgården i et sameie. Sverre Sundes sønn; Ole Jacob Sunde og ektefelle Ingrid Stange har nå kjøpt stedet for å restaurere det og bebo stedet med sine barn, Marie Louise og Einar Kristoffer Sunde.

I perioden fra Einar og Louise Sunde flyttet fra stedet til i dag (1988), har Ringgården vært utleid til diverse formål. I de siste årene har det vært forsøkt drevet som et kulturhus med diverse aktiviteter for allmennheten. Det har imidlertid vist seg umulig å opprettholde vedlikeholdet på stedet for slik virksomhet. Familien har derfor funnet det riktig å igjen ha stedet på egne hender for å sikre at det blir restaurert og bevart for fremtiden.