RINGEPLAN og RINGGÅRDEN

Et av Drøbaks mest særpregede strøk er Ringeplan. Ved siden av den mektige eiendommen Ringgården, som har gitt strøket sitt navn, finner vi her, i en tett bebyggelse, flere av Drøbaks gamle “skipperhus”. Med forholdsvis kort vei til Vindfangerbukta og til lasteplassene midt i byen, var det ideelt for sjøens folk å slå seg ned i dette området. På Bentsebakken og oppover langs Hagenbakken i Ringeplans umiddelbare nærhet bygget jakteskipperne, eller “fraktemennene, som var den “offisielle” betegnelsen, sine hus. De fleste av disse husene står der den dag i dag.

Rett øst og opp for Bentsebakken lå Ringedammen (den ble fylt igjen og bebygget like etter 2. Verdenskrig). Derfra førte en trerenne ned Bentsebakken til et av uthusene på Ringgården, hvor det i sin tid ble drevet brennevinsbrenneri.

Fire av husene ved selve Ringeplan er i de senere år blitt pietetsfullt restaurert og derfor tildelt Verneforeningens hederspris (Verneplakett).

Den store eiendommen Ringgården strekker seg fra Sundbrygga i Nord til Ringeplan i syd, omgjerdet av de store uthusbygningene og av høye og bastante murer i tegl. Den store smigjernsporten ved Ringeplan og den gedigne bueporten mot Sundbrygga ble i gamle dager alltid holdt lukket. For meningmann var den store parkmessige haven med store beplantede trær, med “marmor”-dukkestuen, saluttkanonene og ørnen mot sjøen, et lukket område.

I dag er det ikke fullt så strengt. Barneskolen Montessori holder til i en av de nederste uthusbygningene; deler av parken utenfor er lekeplass. I en annen bygning er det brukskunst- og maler-atelier, Etterhvert er det derfor mange mennesker som har fått sett eiendommen innenfra.

I boken Mellom fjord og fjell av Ida Elisabeth Jørgensen har Ingerid Stange, gift med Ole Jacob Sunde, som er åttende generasjon etter Ringgårdens første eier, skildret Ringgårdens tohundrede års historie. Med tillatelse hitstiller vi derfra:

Maria og Søren Ring (f.1756) fikk 8 barn i løpet av 11 år. Den yngste, Frederik (f.1795) dro til sjøs som 14 åring.

Fredrik Ring

Han gikk i land i Argentina, hvor han fikk utdannelse i en klosterskole. Deretter var han en tid kvegpasser, for så å slå seg ned i Chile som handelsmann. Her gjorde han det godt og la opp betydelige midler. I 1826 dro han som velbeslått 31-åring tilbake til Ringgården, som han kjøpte av sin mor. Frederik Ring drev import av franske viner og engelsk konfeksjon, samt en omfattende nærings- og handelsvirksomhet. Drøbaks-folk ga han tilnavnet Gull-Ring.

I de lave uthusbygningene, som er intakte ennå i dag, hadde han staller, høyloft, vognremise og tjenerbolig. Her var også lagerhus for is, som ble skåret på Ringedammen for eksport. Han anla brennevinsbrenneri, var spansk visekonsul og førte sine bøker på spansk!

Sammen med sorenskiver Hans Peter Ellefsen var han initiativtaker ved stiftelsen av Follaug (Follo) Sparebank i 1843 (som først hadde kontor i “Hospitalet” og nå er flyttet ut av byen under navn DNB).

Anna og Frederik Ring fikk sønnen Lorentz (1832-1904). Han ble korpslege og deltok bl.a. i Garabaldis revolusjonsstyrker i Italia. I likhet med sin far var han en fargerik person. Han stortrivdes i kunstnerkretser og var en nær venn av mange av landets kunstnere. Av maleren Oscar Wergeland bestilte han for egen regning et maleri av Riksforsamlingen på Eidsvoll, som han forærte Stortinget i 1885. Vi kan se det hver gang det er TV-opptak eller avisreportasjer fra Stortingssalen.                                                                                                                               BM

 

 

Dette fotografiet, tatt i oktober 1995 av Bernhard Magnussen, viser Ringgården sett fra syd. Det blå huset på høyre side av veien tilhører Anne og Steinar Hansen og Det gule ved siden av Lasse Hedberg. (Begge hus har i nyere tid fått nye eiere). Begge er praktfullt restaurert og tildelt Verneforeningens pris. Rett ovenfor, i Nordveien 5, ligger nok et pietetsfullt restaurert tømmerhus tilhørende Anne Gro Helsvik, som tidligere har fått Verneforeningens pris.

I Pensjonistnytt nr 4/1995 side 4-5 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.
Det er grunn til å bemerke at i årene etter at dette ble skrevet har eierne av Ringgården tatt eiendommen tilbake og har brukt store midler på å sette stedet og husene i god stand. Montessori barneskolen er flyttet ut til “Lensmannsgården” og drives der til glede for mange elever. I dag er dessverre portene og den “parkmessige” hagen atter avstengt, men eiendommen blir i alle fall varetatt og står i dag i all sin pryd.

Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.