Litt om Niels Carlsens slekt

Av Greta Christiansen

Niels Carlsen
Niels Carlsens byste i Badeparken i Drøbak. Laget av billedhuggeren Arne Vinje Gunnerud.

Det står en byste av Niels Carlsen (1734-1809) mellom Drøbak kirke og Drøbak Hospital, to bygg han var byggherre for. Hvor han kom fra? Hva ble det av hans efterkommere?
Sannsynligvis var hans far, Jacob Carlsen (ca 1685-ca 1749), klokkersønn fra Vestby. Jacob for som matros, skal ha vært i tyrkisk fangenskap og kom til Drøbak med et utenlandsk skip som skulle i vinteropplag.

Her i Drøbak giftet Jacob seg med Martha Jørgensdatter (av slekten Brochmann fra Kråkstad), enke efter den velstående kjøpmann Christen Christensen Frost i Vennebekkstrand.
Jacob Carlsen fortsatte og utvidet Frost’s trelastforretning. Han kjøpte opp eiendommer i gamle Drøbak og Frogn og på Hurum. Det var trelasthandelens tid, og fra Drøbak ble det skipet trelast. De som arbeidet med trelasten, som f.eks. bjelkehuggerne (de som hugget tømmer- stokkene til firkanter (bjelker), kunne leie husgrunn av trelasthandleren som også var stor grunneier. Det høres kanskje ille ut i dag, men det ga en viss trygghet å kunne bygge eget hus, om det så var på en annen manns grunn. Begrepet som f.eks. «Hospitalets grunner» skriver seg fra denne praksis. Jacob Carlsen la et solid grunnlag for et stort handelshus med trelasteksport og skipsfart.
Maria Jørgensdatters slekt er nevnt. Hennes efterslekt ved barn av l.ekteskap med Frost er kjøpmannslekten Bugge fra Larvik (Buggebakken er fortsatt et stedsnavn i Drøbak.)

Jacob Carlsen tok de første skritt mot rikdom da han gikk til alteret med enken Frost. Arrangementet var sikkert til glede og nytte for dem begge.

Det er tre menn å nevne i Carlsen-slekten i tidsrommet 1685-1809. Jacob Carlsen er allerede nevnt. Hans sønner, halvbrødrene Christen (1707-1771) og Niels (1734-1809) skal behandles videre. Av kvinner i samme tidsrom faller det naturlig å trekke frem Maria Jørgensdatter som allerede er omtalt, deretter merker vi oss Anne Paludan (17~5-1787) og Martha Zachariasdatter (1743-1821).

Jacob Carlsen og Maria Jørgensdatters sønn Christen fortsatte farens kjøpmannskap og oppkjøp av eiendommer, bl.a. Dyrløkke og svære eiendommer i Hurum.

Christens første kone var søster av farens hustru i annet ekteskap. Hun het Helene Tobiesen (1713-1757). Datteren i dette ekteskapet, Sophie, giftet seg med Samuel Clausen Strøm. I deres efterslekt finner vi opprinnelsen til firmaet Steen og Strøm i Kongens gt., idet vintapper Samuel Strøm (f.1768) efter endt vintapperlære i København, etablerte «assortert handel» som borger i Christiania fra 1796.

Christen Carlsens 2. hustru var bispedatter fra Kristiansand Anne Paludan, (1735-1787). De hadde ingen barn. Allikevel lever Anne Paludan på ett vis fortsatt.. Hun testamenterte midler til det som idag er Eldresenteret, den gang Drøbak Hospital.

Om hennes annen ektemann, etatsråd Müller, ble det sagt at han var den fornemste rangsperson som hadde vært i Drøbak. Han var en kjent naturvitenskapsmann og oppkalte en liten blomst, en bakkestjerne, efter Drøbak, Erigeron droebachiense.

Dette våpenskjoldet ble gitt til Drøbak Kirke av Anna Pauldan. Det ble lenge benyttet som Drøbak kommunes byvåpen
Dette våpenskjoldet ble gitt til Drøbak Kirke av Anna Pauldan. Det ble lenge benyttet som Drøbak kommunes byvåpen

Det fortelles at enken og naturvitenskapsmannen fant hverandre i orgelspill i Drøbak kirke (orgelet var forøvrig forært av henne).

Det dufter av romantikk omkring ekteparet Paludan-Müller, omtrent som fra en gammeldags potpourrikrukke. Vitenskap, kunst og kjærlighet hørte hjemme i rokokko-tiden. Her er alt sammen, omtrent som et plutselig solstreif i Drøbak kirke.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

Inngangspartiet til Drøbak kirke. Innskriften lyder:

DENNE
VOR FRÆLSERS KIRKE KALDET
ER
AAF NIELS CARLSEN OG MARTHA ZACHARIASDATTER
VED BEGGES FORENING
OG BEKOSTNING BYGGET OG GIVET
TIL DRØBACHS ALMUES NYTTE
OG INDVIET DEN 29 OCTOBER ANNO 1776

Drøbak Hospital er fredet ( i 1924).

Kommer vi til Martha Zachariasdatter fra Skien (1743-1821) som ble gift med Niels Carlsen (Jacob Carlsens sønn i 2. ekteskap), så er dette en hjemmets kvinne som kom fra et solid trelast- og handelsmiljø. Hun var også av slekt som var forbundet med den Bugge-slekt som Jacob Carlsens 1. hustru fikk tilknytning til. Slektens rotnett kommer tydelig frem ved dette giftermålet. Man kan si at slekten fant hverandre igjen ved hjelp av tømmerstokken. Martha Zachariassen og Niels Carlsen fikk i tidsrommet 1762-1780 elve barn. 3 døde før 2-årsalder, den yngste; Jørgen Simonsen Carlsen f. 1780 og død i 1865, ble altså 80 år. I tiden 1767-1772 fødte Martha 5 barn, 3 døde altså som spebarn. Av dem fikk de 3 guttebarna navnet Zacharias, pikebarna, 2 stykker, ble døpt Anne Cathrine.
Martha må ha vært en sterk kvinne fra en sterk slekt. Med iherdighet løste hun kvinnens viktigste oppgave, nemlig å fortsette slekten. At det var slekten hun og ektemannen tjente, kommer tydelig frem ved oppkallingen av barna. En skulle hete Zacharias (bestefar i Skien). Det lyktes i tredje forsøk å få en gutt som ble 17 år, to døde som spebarn. En datter skulle hete Anne Catherine (bestemor i Drøbak). Det lyktes i 2. forsøk, den første Anne Catherine døde før året var omme.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tekstfeltet over inngangen på Drøbak Hospital. Teksten lyder:

DETTE HOSPITHALS UNDERSTE ETAGE
ER VED ET LEGATUM
AF FRUE CONFERESRAADINDE MOLLER
BYGGET TIL 6 FATTIGE ENKERS PLEIE
SAMT 4 A 6 AT HA VE HUUSELYE
DEN ANDEN ETAGE
ER AF MIG NIELS CARLSENS MED HUSTRUE
MARTHA ZACHARIASDATTER
INDRETTET ENTEN TIL HUUSTRENGENDE
ELLER HVAD BRUG MAN I
FOR EFTERTIDEN TIL STÆDETS NYTTE
NÆRMERE MAATE SEE AT BESTEMME.
DEN 1 APRIL ANNO 1793

Niels Carlsen er den store mann i Drøbaks historie. Det er han med rette, for han var både dyktig på sitt område og så også et samfunnsmessig ansvar. Han kunne passe den rette tid for sine foretagender inntil Napoleonstidens blokade. De dårlige tider efterpå svekket handelshuset avgjørende. Det kom fra det med æren i behold og med dekning av sin gjeld, men økonomien var definitivt svekket. La oss imidlertid ikke glemme Niels Carlsens hustru, Martha. Hun fylte sin plass slik at han kunne løse sine oppgaver i handel, skipsfart og som byggherre.

Niels og Martha Carlsens efterslekt er stor. Her skal nevnes de tre døvstumme søstre (barnebarn) Marthe (1803-1876), Karen (Kaja)(1805-1882), Anette død 1883. De bodde på Hospitalet og var barn av Niels Carlsens datter Martha og hennes mann og fetter Hans Zachariassen fra Skien. Men dette antydes ikke at det nære slektskap mellom ektefellene var årsak til døvstumheten.
Mange familier kan føre slekten tilbake til Martha og Niels Carlsen. Ekteparets yngste sønn, Jørgen Simonsen Carlsen, fikk i sitt 1. ekteskap med Petronelle Hermana Arnesdatter Colbjørnsen (1782-1822) 6 barn, i annet ekteskap med sin søsterdatter Anna Catharine Samuelsen (f.1790) tre barn. Her skal sønnen Nils Arnoldus (1805-1855) av 1. ekteskap følges. Nils Arnoldus ble teolog og sogneprest i Strinden, gift med Anne Margreth Holtermann fra Østråt (f. 1809). Sogneprest Carlsens sønn var skolebestyrer Henrik August Angel Carlsen (1850 – 1925) på Kongsberg. Han var en meget aktet mann som fikk Kongens fortjenestemedalje i gull. Hans bror, Lauritz (1841-1913) var også teolog og prest for skandinavene i Australia. Han døde som skandinavisk sjømannsprest i San Fransisco. Også han var en dekorert mann som ridder av St. Olav. Broren Ove var en kjent godtemplar.
Søstrene i denne slektsgren og slektsledd ble lærerinner. Den ene, Elizabeth ble døvstumlærerinne. Det var «upassende» for en dame å studere den gang, men lærerinneeksamen ble akseptert. Det er sannsynligvis derfor at det er forskjell på brødrenes og søstrenes utdannelse.

Meningen med dette lille streiftog i slekten Carlsen er å reflektere over tidligere tiders sterke slektsbånd, og hvordan legninger slår ut under forskjellige forhold til skiftende tider.

Kilder: Knut H. Johansen: Familier i Drøbak i 1700- og 1800-årene. Avisutklipp. Notater.

greta

Greta Christiansen
Født 1920 i Frogn. Utdannelse: 1.avd juridicum, lærerprøve samt grunnfag i biologi og historie. Forskjellig yrkespraksis, hovedsakelig innen barneskolen, ungdomsskolen og folkehøyskolen. Har deltatt noe i lokalpolitikken.
Forfatterskap: Artikler i dagspressen og tidsskrifter om dagsaktuelle problemer og lokalhistoriske emner. Dessuten en veileding om undervisning i lokalhistorie i grunnskolen. Formann i Frogn Historielag.

Vi har hentet ovenstående artikkel om Niels Carlsen og hans slekt og presentasjon av forfatterinnen fra FOLLOMINNE – ÅRBOK 1988 for FOLLO HISTORIE-  OG MUSEUMSLAG. Vi for vår del må få legge til at Greta Christiansen la ned et enormt arbeide for lokalhistorien og for den oppvoksende slekts forståelse av denne. Hennes oppvekst på Froen gård kan sikkert være en av grunnene for denne interessen. Hennes lokalhistorie finnes på Frogn Bibliotek og på nettet under:

http://www.frogn-historielag.org/id/1237103293/sidefiler/dokumenter/Gretas-lokalhistorie.pdf

Vi anbefaler denne til alle interesserte. Hun døde tidlig i 1989.
Vi takker Historielaget for tillatelse til bruk av denne artikkel.

Verneforeningen vil også gjerne få bemerke at Niels Carlsen ikke bare skjenket Drøbak Kirken og Hospitalet. Han bygget også “apotekergården” (Rett over gaten for Hospitalet), som lenge tjente som Drøbaks almenskole. Han må sies å ha vært en mann som har betydd mye for Drøbak bys utvikling og vekst. Han ligger gravlagt på Drøbak Kirkegård.
Verneforeningen ønsker å få satt i stand hans grav og mottar gjerne gaver og hjelp til dette arbeidet.

Uthevet skrift i parentes er satt inn av Redaksjonen..