Drøbak Hospital

 

 

 

 

 

 

 

 

Som det fremgår av ovenstående inskripsjon over inngangsdøren til Drøbak Hospital var det Anne Pauldan Müller som la grunnlaget for oppføringen av Hospitalet. Hun var født i Kristiansand i 1735, og var datter av biskop Rasmus Pauldan. Hun ble gift med købmann Christen Carlsen, halvbror av Niels Carlsen. Christen døde i 1771.
Annen gang ble hun gift med naturhistoriker, den danske etatsråd Fredrik Otto Müller. Müller var medarbeider i “Flora Danica” (Initiativet til denne er naturforskeren C. Oeder som er internasjonalt anerkjent).

På en reise i Norge ga Müller 30 Riksdaler til et kornmagasin i Fron i Gudbrandsdalen. “Frons velmente magasin”. I Drøbak fant etatsråden, foruten sin hustru, også en liten bakkestjerne, ERIGERON DROEBACHIENSE, som regnes som en egen spesiell art langs Drøbaksfjorden.

Historien kan fortelle at det var sansen for vakkert orgelspill i den nyoppførte Drøbak Kirke, som brakte dem sammen. Men historiene er ikke samstemt om det var Anne Pauldan som spilte og etatråden som lyttet, eller omvendt. Enige ble de i hvert fall seg imellom, om det viktigste, nemlig ekteskapet. Det er antatt at det var Anne Pauldan og O.F. Müller som ved sitt ekteskap skjenket orgel til den nyoppførte kirke. Forøverig er etatråd Müller karakterisert som den fornemste rangspersjon som har bodd i Drøbak.

O.F.Müller døde i 1784 og Anne Pauldan Müller i 1787. Hennes testament var av 25. juli 1787. Her skjenker hun 500 Riksdaler til oppførelse av et aldershjem for 6 fattige enker. Dessuten sin eiendom Vennebekk som hun arvet etter sin første mann Christen Carlsen. Avkastningen av disse skulle brukes til enkenes opphold. I testamentet skjenket hun også 1000 Riksdaler til kirken. (I prost Simonsens embetstid ble det innvilget av Kirkedepartementet at der kan mottas både menn og kvinner), forsåvidt sådant lokale ikke var oppført før hennes død. Da det siste ikke var skjedd, påtok Niels Carlsen seg å besørge bygningen istandbragt, og skjenket en tomt fri for grunnavgift. Foruten de anførte 500 Riksdaler og grunnleien for flere år av de omtalte grunner, medgikk til bygningens oppførelse ennu 1100 Riksdaler, som Niels Carlsen utredet av egen kasse, da han dessuten forhøyet bygningen, i følge deklarasjonen av 17. Juni 1805. Fundasen for Hospitalet ble approbert 17. januar 1806.
Inskripsjonen over døren er datert 1. April 1793.

Rammen om altertavlen er gjengitt i kirkedørene og i rammen om inskripsjonen på Hospitalet. På Hospitalet er det laurbærblader i stedet for roser som kirkedørene og altertavlens ramme har.

Ved folketellingen i Drøbak 1801 er det oppgitt navn på 6 enker som oppgis som Hospitalets lemmer. I tillegg kommer 1 som oppgis å ha tilhold i Stiftelsen. Folketallet var da i Drøbak 1091 personer.
Det er lite å finne om Drøbak Hospital frem til 1837, men en må regne med at det var tilhold for enker og fattiglemmer, og kanskje noen offentlige tilsatte.

I 1837 ble de nye formannskapslover satt ut i livet , og da ble de første formannskapsmøter holdt i Hospitalet som var den eneste offentlige bygning til kommunalt bruk i Drøbak, bortsett fra skolen (det gamle apotek). En bygning som også skal være bygget av Niels Carlsen.

I 1843 ble Follaug Sparebank stiftet Løverdag 1. April kl. 10. Banken holdt da til i Formannskapssalen i Drøbak Hospital. Bankdagen var løverdager fra kl. 10-12 om formiddagen for landdistriktenes innbyggere, og for stedets folk fra kl. 5-8 om ettermiddagen.

Banken holdt til her til 1862. Da flyttet den til egen gård i Kirkegaten, og senere til nuværende lokaler i egen gård i Storgaten – Niels Carlsensgate som Frogn Sparebank (senere slått sammen med Bergen Bank, heter nå DNB og er flyttet ut av Drøbak til Dyrløkke). Ved folketellingen 31. Desember 1865 oppgis at underfogeden kone og 2 døtre og en tjenestepike bor i Drøbak Hospital. Dessuten 3 døvstumme søstre Marthe, Kaja og Netten. Alle er født i Drøbak (av Niels Carlsens slekt), 12 fattiglemmer av kvinnekjønnet og 1 av mannskjønnet – til sammen 23 mennesker.

Det samlede folketall i Drøbak var da 1662 personer. Kombinasjonen Stiftelsen for trengende enker, Fattiglemmer, Formannskapet og Bank holdt seg ihvertfall til Banken flyttet i 1862. Det var en konsis samling av offentlige anliggender som ble røktet i den gamle bygningen, den som ble bygget for å avhjelpe nød for de som ble alene, nemlig enkene.

Fra 1865 og frem til ca. 1918 holdt Formannskapet fremdeles sine møter i Bytingsstua i Drøbak Hospital, men da ble de offentlige kontorer flyttet til Storgaten, hvor den nye bystyresalen var bygget. Og nå var Drøbak Hospital oppholdssted for syke og eldre frem til ca. 1971 da Grande Alders og Sykehjem var ferdig bygget.
Prestekontoret flyttet inn ca 1970-71. I 1978 startet Frogn Kommune Eldresenteret (omdøpt i 2016 til Seniorsenteret), og det har utviklet seg til å bli et samlingssted for pensjonister med mange aktiviteter. Her i Eldresenteret holder også mange av Drøbak-Frogns foreninger sine møter og sammenkomster. (Artikelen ble først publisert i Pensjonist Nytt nr 2-1982. Hospitalet ble i 1927 fredet av Riksantikvaren).
Greta Kristiansen – Paul Johansen

Greta Christiansen

Født 1920 i Frogn. Utdannelse: 1.avd juridicum, lærerprøve samt grunnfag i biologi og historie. Forskjellig yrkespraksis, hovedsakelig innen barneskolen, ungdomsskolen og folkehøyskolen. Har deltatt noe i lokalpolitikken.
Forfatterskap: Artikler i dagspressen og tidsskrifter om dagsaktuelle problemer og lokalhistoriske emner. Dessuten en veileding om undervisning i lokalhistorie i grunnskolen. Formann i Frogn Historielag.

Vi legger til at Greta Christiansen la ned et enormt arbeide for lokalhistorien og for den oppvoksende slekts forståelse av denne. Hennes oppvekst på Froen gård kan sikkert være en av grunnene for denne interessen. Hennes lokalhistorie finnes på Frogn Bibliotek og på nettet under:
http://www.frogn-historielag.org/id/1237103293/

Hun skrev også en artikkel om Niels Carlsen og hans slekt. Den finnes på:
http://verneforeningen.no/historie/litt-om-niels-carlsens-slekt/

Hun døde tidlig i 1989.

 

Verneforeningen vil også gjerne få bemerke at Niels Carlsen ikke bare skjenket Drøbak Kirken og Hospitalet. Han bygget også “apotekergården” (Rett over gaten for Hospitalet), som lenge tjente som Drøbaks almenskole. Han må sies å ha vært en mann som har betydd mye for Drøbak bys utvikling og vekst. Han ligger gravlagt på Drøbak Kirkegård.