Christian Magnus Falsen og frierbrevet
Av Bernhard Magnussen
Årene frem mot 1814 er mer enn travelt dagligliv med mer eller mindre romantiske kjærlighetshistorier i de lokale miljøer, skriver Greta Christiansen, født Brandt på Froen gård, i en historisk utredning om vår kommune. Og hun kommer nærmere inn på sorenskriver Christian Magnus Falsen fra Ås og hans tilknytning til Drøbak.
Som de fleste av oss vet var Falsen (1782-1830) den toneangivende ved Riksforsamlingen på Eidsvold i 1814.
I sorenskrivergården på Vollebekk i Ås, som han ervervet i 1808, skrev han utkastet til Norges nye grunnlov. Hans enorme energi la han også for dagen i oppbyggingen av Vollebekk-gården, som lå der hvor Norges Landbrukshøgskole holder til idag.
Med sin første hustru, Anne Birgitthe Munch, hadde Falsen sønnen Enevold (født 1810). Samme år som sønnen ble født, døde moren, bare 23 år gammel. Falsen var plutselig blitt alene med sønnen, noe som utvilsomt må ha vært tungt og vanskelig for ham. Blant Falsens mange venner i Drøbak var kjøpmann Brede Plade Stoltenberg og hans frue, Elisabeth Bøckmann (født 1782). De eide den store herskapsgården ved Torvet (i dag Biblioteket). Fru Stoltenberg mistet sin mann i 1809, og satt nå som enke i det store eiendomskomplekset. Samme året la hun eiendommen ut på offentlig auksjon. Sorenskriver Christian Magnus Falsen var auksjonsforvalter. Skipskaptein Henry Parr avga det høyeste bud og overtok eiendommen ved påske flyttetid i 1810. Kjøpesummen var 9.510 riksdaler. Umiddelbart etter, 18.januar 1811, sender Falsen sitt frierbrev til enkefru Stoltenberg. Det lyder:
«Idet jeg vover aa tilskrive Dem kjæreste Madame Stoltenberg disse linjer, har jeg den sikre overbevisning at De, under enhver omstændighed, blot anser samme som udbrudet af mit hjertes inderste følelser.
Hvad jeg ved min kones død ifjor har tabt, er Dem saa bekjendt, at jeg ikke behøver at give Dem nogen fortælling om min stilling siden dette tidspunkt. Som embedsmand, som fader, især som den der har faaet smag paa huslig lykke, kan jeg ikke leve uden at være forened med en kone, og ikke være lykkelig uden at være forened med en kone jeg elsker.
Uden at fornærme nogen anden, saa er der, blandt de fruentimmer jeg kjender, ingen jeg kunde ønske at forene min skjæbne med, ingen som jeg tror kunde erstatte mig mit tab, uden Dem. Den høiest mulige agtelse, som jeg alltid har båret, og alltid vil bære for Dem, maa være Dem borgen for at alle mine følelser stedse skulle være Dem opoffrede, og dersom det staar i det ene menneskets magt at gjøre det annet lykkelig, saa skal De blive det.
Af min vens, capitaine Parr`s ytringer har jeg grund til at haabe, at jeg ikke er Dem aldeles likegyldig. Jeg vover derfor som redeliug mand, at tilbyde Dem min haand og mit hjerte, og tør derhos forsikre Dem, at ligesom jeg, hvis jeg er lykkelig nok til at erholde Deres samtykke, i Dem haaber at finde en øm veninde for mig selv, og en kjærlig moder for min søn, saaledes skal De ogsaa i mig stedse finde en tro og hengiven ven, og Deres børn en omhyggelig fader.
Jeg forbliver under alle omstændigheder Deres aldeles hengivne og opoffrende ven.»
C. M. Faldsen
Året etter frierbrevet giftet de seg. Sammen fikk de fire barn, Anne Birgitthe f. 1812,
Conrad f.1813, Henrik Anton f. 1813 (tvillinger), og Georg Benjamin f. 1814.
Høsten 1814 ble Falsen utnevnt til stiftsamtmann i Bergenhus Amt, og ekteparet forlot Follo samme år. Vollebekkeiendommen solgte han til grosserer Thomas Bukier.
B.M.
I Pensjonistnytt nr 1/2003 side 7-8 står denne artikkelen. I 2014 markerte Frogn Kommune grunnlovsjulileet og Falsens tilknyttning til Drøbak med en statue utenfor Biblioteket.
Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.