Et steinkast fra Drøbak torg, i retning Osloveien, finner vi Drøbak Mekaniske Verksted. Den treetasjes høye trebygningen i sveitserstil ligger tilbaketrukket bak hvite tregjerder. I dette strøket, som tidligere var en del av Råkeløkka, fant vi bl.a. også en vognmannsforretning, et møbelverksted, brannvakta med sitt karakteristiske utsiktstårn og hjelpefengselet. Drøbak Mek. og flere av de andre eiendommene sprang ut fra den såkalte sorenskriver Lunds gård.
Politikammer, fengsel og Politimesterbolig gjennom 100 år. Den nye politimester i 1902 tilpliktet å bo i Drøbak og å holde kontor der. Drøbak kommune skulle etter avtalen stille til politimesterens disposisjon kontorlokale med «lys og brænde». Etter hvert skulle et politikammer bli formet, og politimesteren og “kammeret” skulle bli værende i Drøbak i mange år fremover
Drøbak kirke er den mest kjente bygningen i Drøbak. Bygningen har en lang historie. Den er bygd i årene 1774 – 1776. Det var Drøbaks kjente forretningsmann Niels Carlsen som sammen med svogeren Zacharias Simonsen gav kirken, med innredning, til Drøbak menighet, noe som er sjelden i norsk sammenheng.
Jørnsebakken 15 utmerker seg ved sin dyktige tilpasning til stedets vanskelige topografi som et ferdighusanlegg fra Strømmen Trævarefabrikk i dragestil med høy arkitektoniske kvaliteter som dagens eiere har vedlikeholdt pietetsfullt.
Historien til Jørnsebakken 15 er ikke helt avklart. Huset ble antagelig oppført i 1893 for Losoldermann og speditør Pedersen som hadde kontor i underetasjen på huset. Året etter ble Universitetets biologiske stasjon, også en leveranse fra Strømmen Trævarefabrik, innviet i Drøbak.
Huset som nå heter Osloveien 3 ble bygget mot slutten av 1700 tallet og er en integrert og svært viktig del av det opprinnelig komplette trehus-kransen rundt Drøbak Torg. En krans som dessverre ble delvis ødelagt da “Sentrumsbygget” satt opp. Osloveien 3 var da i sterkt forfallent og i fare for å bli revet “av hensyn til fremkommeligheten for trafikken”.
Varmbadet i Badeparken ble bygget i 1902 av byggmester Kristian Brun fra Drøbak. Han var utdannet i Tyskland og har tegnet og bygget en rekke bygninger i Drøbak. Varmbadet var en del av Drøbak sjøbad med egne avdelinger for damer og herrer som badet i sjøen. Varmbadet hadde gytjebad, furunålsbad m.m.. Gytjen ble hentet fra Sandspollen på andre siden av fjorden.
Varmbadet var bygd i pusset tegl, i enkel jugendstil. Det har halvvalmet tak og i hovedsak små, buede vinduer. Himlingene i bygningen har både i 1. Etasje og underetasjen “tyske hvelv”.
Eiendommen som en gang strakte seg mellom Niels Carlsens gate og Kirkegaten, var bebygd med en bygning i sveitserstil som huset en bolig i 2. etasje og en slakterforretning i 1. etasje. Etter at bygningen brant i 1929, ble det i 1931 reist et nybygg for fru slaktermester Rommerud.
Kroketønna 4 er en verdig kandidat til årets vernepris fordi bygningen er et godt eksempel for "vern gjennom bruk" dvs. gjenbruk til nye funksjoner uten at bygningen mister sin identitet. I tillegg ønsker vi å rette søkelyset på bygninger som til tross for sin anonyme karakter, representerer god byggeskikk.
Sønnen Thorbjørn Rommerud overtok eiendommen, som hadde pølsemakeri, røykeri og slakteri. Nedenfor dette lå hageanlegget og tennisbanen. I 1935 var det 27 ansatte på eiendommen.
”Misjonshuset” i Lindtruppbakken ble bygd i 1901 etter at boktrykker Thorbjørnsens hus brant ned. Det er en murbygning i 2 etasjer med fasader i blank tegl. Trekninger, som i utgangspunktet var umalte, skulle illudere huggenstein, er antagelig utført i Portlandsement.
Tranga 22 er et saltakshus i panelt tømmer, antagelig bygd i 1787. Bygningens historie avspeiles gjennom diverse mindre tilbygg. Det er et lite svaitakshus fra Drøbaks storhetstid, med originalt vekselpanel pà en av ytterveggene. De største forandringer spores tilbake til ca. 1870 da loftet innredes, nytt inngangsparti oppføres og fasader får nytt sveitserpanel, foruten nye empirevinduer. I senere tid ble inngangen flyttet fordi steintrappen sperret for gaten.
Fredningen av Handelshuset
Det er utarbeidet en "dokumentasjon og byggnings- arkeologisk undersøkelse, som til fulle viser hvor mange "skatter" som ligger i dette huset. Vi tar et lite "klipp" for å vise noe av dette materialet. Først et kart som viser hvordan området så ut på 1800 tallet:
Eiendommen er den største i Drøbak sentrum og består av flere bygninger og anlegg. Eiendommen har vært i familiens eie siden 1822. Den har navn etter kjøpmann Fredrik Ring som overtok i 1827
