VERNEFORENINGENS VALG-ENQUÊTE.

 

Idag: Miljøpartiet de Grønne v/Linda Byström

 

Verneforeningen ønsker å fokusere på Verneplanen for Gamle Drøbak i forbindelse med kommunestyrevalget.Vi har derfor bedt ordførerkandidatene/lederne i hvert parti om å svare på tre aktuelle spørsmål. Idag presenterer vi Miljøpartiet De Grønnes svar på enquêten, v deres styreleder Linda Byström.

Linda Byström

VGD: “Den gjeldende reguleringsplanen for antikvarisk spesialområde Drøbak (Verneplanen) skal revideres og har fått nytt navn; Områderegulering for Gamle Drøbak. Revisjonen er avgjørende for om sentrum i en av de viktigste trebyene i Oslofjordsområdet blir bevart og utviklet videre.

VGD: Hva mener ditt parti er det viktigste i en ny “verneplan”?

LB: Å ta være på det gamle er det mest miljøvennlige vi kan gjøre, i tillegg til at det sikrer kulturelle og historiske verdier. Verneplanen er derfor et veldig viktig verktøy for kommunen!

For den som bor i vernesonen er det viktigste med planen å gi tydelige rammer for hva som kan gjøres og ikke gjøres uten godkjenning fra kommunen. Det beste vern skjer gjennom bruk, og en for firkantet tolkning av planen vil ikke tjene noen. Byantikvar skal være en god sparringspartner for å gi råd og finne løsninger innenfor verneplanens tydelige rammer!

Bygningene i vernesonen vil sannsynligvis også trenge tilpassing til endret klima, for eksempel med større innslag av grøntanlegg. Verneplanen må derfor tydelig ta opp problemstillinger knyttet til denne type tilpassinger.

I tillegg til selve verneplanen må det utarbeides god veiledning til å finne finansiering og fagfolk til å gjøre vedlikehold i henhold til plan. Dette for å sikre at det er enklest mulig å etterleve planen og bevare de verdier planen er ment å skal bevare. Byantikvar burde kanskje tilby frivillig forvaltningsplanlegging for grunneiere, lik miljøplaner (trinn 1 og 2)  i landbruket. Dette gir dialog, opplæring og kan utløse finansiering fra Riksantikvar, fylke eller stiftelser!

Planen må si noe tydelig om hvordan dispensasjonssøknader kan forventes å bli behandlet og byantikvar må være tilgjengelig. Planen må være tydelig nok til at det blir mindre subjektivt/tilfeldig hva som er lov og ikke.

VGD: Hvordan oppfatter ditt parti “tilpassing til omkringliggende bebyggelse”?

LB: Det trenges stor forståelse for stilhistorie og helhet når enkeltsaker skal vurderes. Verneplanen må derfor gi god kunnskap om den historiske sammenhengen samt forhold mellom enkeltbygninger og grøntstruktur. Intensjonen bak planen må være tydelig formulert!

Miljøpartiet De Grønne har ellers ingen omforent forståelse av begrepet. Vi mener imidlertid at nye bygg må representere dagens formspråk for å fortelle historien riktig for fremtiden. Men hverken nye bygg eller påbygg må dominere bybildet på en måte som forstyrrer opplevelsen av gamle Drøbak. Volum og målestokk må være i samsvar med omgivelsene.

Drøbak har en lang historie med bygging, riving og ombygging. Vi må ivareta hele denne historien.

Om man valgte å rive ned det nå kraftig ombygde/ødelagte sentrumsbygget med vilje eller ved uhell;  hvordan skulle vi bygget der i dag? Ville vi bygget et nytt trehus lik det gamle biblioteket med et større grøntanlegg? Et fremtidsrettet signalbygg for å få plass til alt man ønsket seg der? Hvor stort ville det bli? Dette er vanskelig og ikke noe vi kan si noe veldig konkret om per i dag. Her trenges det en god prosess hvor mange hensyn skal ivaretas.

Men vi tror at man ved bygging i fremtiden må ta større hensyn til bærekraft og ha større innslag av grøntanlegg for å håndtere konsekvensene av endret klima. Gjort riktig kan denne fremtidige arkitekturen, med bruk av trematerialer og flere blå-grønne innslag (vann og grøntstruktur), være en god måte å fremheve gamle Drøbak på.

VGD: Oppfatter ditt parti de tre prosjektene: Fjellveien 12, Badehusgata 16 og Thons prosjekt på Lehmannsbrygga tilpasset den omkringliggende bebyggelse?

LB: Dette er tre forskjellige prosjekter. Thons prosjekt er ikke tilpasset fordi denne historiske brygga ikke burde brukes til boligblokker.

For de andre to prosjektene mener vi at arkitekturen er moderne og et bilde av vår tid, men bygningene er dominerende i sin karakter, og i en størrelse som ikke står i stil med byens småhusbebyggelse. Vi stiller spørsmål ved om det skal være lov å bygge så store enmannsboliger i et sentrumsområde, og om det i det hele tatt trenger å bygges med parkering i Drøbak sentrum. Her kunne man ha bygget mindre boliger til de som ikke trenger bil. Det ville vært en mer arealeffektiv fortetting som kunne ha stått mer i stil til Drøbaks småhusbebyggelse.

Så kan mye gjøres med vegetasjon for å redusere nybyggenes dominans. Grøntstruktur må bli et prioritert område i verneplanen!