Artikler som forteller historier fra gamle Drøbak
Dette vakre bildet, sett sørover fra steinbryggen ved Parrstranda, er antagelig tatt i 1930-årene. Fotograf er Øivind Bjarne Hansen. Fra venstre kant ser vi det store lagerskuret, «Parrbua», hvor Arnold Skaug og Rolf Rommerud hadde båtbyggeri.
Videre til innlegget
Villa Parr var en av de vakreste eiendommene ved Oslofjorden, med hage som strakte seg fra Parrstranden til Drøbak kirke. I den store hagen bugnet det av frukttrær.
Videre til innlegget
Flyfotoet viser Seiersten-området ca.1960 med blant annet idrettsplassen. Ovenfor det søndre målet ses klubbhuset, som ble revet da Frognhallen skulle bygges. Den sto ferdig i desember 1973 og ble offisielt innviet 4. januar 1974.
Videre til innlegget
Postkortet viser det fornemme huset som konsul Parr Samuelsen hadde ved torget. Bygningen ble oppført først på1800-tallet. Den har gjennom årenes løp vært benyttet til mange forskjellige formål, blant annet rommet den Reenskaug Hotel i mange år. Senere ble den brukt til middelskole og realskole.
Videre til innlegget
Den danske naturvitenskapsmann Otto Frederik Müller, med den fornemme tittel Etatsråd, kom til Drøbak på midten av 1700-tallet. Hans spesiale var maritim forskning, og nettopp Drøbak ble valgt som basis for den møysommelige undersøkelsen av livet på havbunnen i Christianiafjorden fra Drøbaksundet helt ut til Færder. Blant alle arter som han fant og katalogiserte er det en spesiell som peker seg ut, særlig for oss Drøbakianere.
Videre til innlegget
Ringedammen borettslag på Sagajordet/Ringedammen. Fra 1949 ble det bygget mye nytt i randsonen mot Hagenbakken – Bentsebakken. Ringedammen borettslag ble det første i Drøbak, bygget ferdig i 1949‒51, med fem hus à to leiligheter.
Videre til innlegget
Hva var opprinnelsen til bedriften på Torkildstranda? På 1800-tallet ble den ene tranoljefabrikken etter den andre anlagt på vår langstrakte kyst. Hvalolje var en ettertraktet vare. Tranen fra hvalspekket ble anvendt til så mangt: Boreolje, smøring, rustbeskyttelse, blandingsmiddel for maling, drivstoff.
Videre til innlegget
Eksport av tømmer og annet skogsvirke var for to-tre hundre år siden en viktig næring for både Frogn og Drøbak. Dyktige redere, sjøfolk og forretningsmenn sto for driften og la grunnlaget for vekst og sysselsetting i bygd og by. Men iveren etter å gjøre det best mulig, førte også med seg at skogene i Frogn og nærliggende distrikter ble for sterkt utnyttet. Menigmann snakket om «rovhugst».
Videre til innlegget
En attraksjon for vår by, skrev Akershus Amtstidende i en reportasje i 1920. Det samme kan vi si i dag - og nå gjelder det så vel den restaurerte bygningen som Parrsletta og Parr-stranda. En av de lykkeligste beslutninger Drøbak bystyre tok, var da man 1 1956 kjøpte hele Parr-eiendommen og la den ut som friareale - i direkte forlengelse av Badeparkcn. Og dermed sikret byen et av de vakreste friluftsområder langs Oslofjordcn - 321 meter strandlinje!
Videre til innlegget
Parr-eiendommen i Drøbak har hatt et omskiftelig liv, og det kan være på sin plass å nedtegne noe av dens historie. Ofte ser og hører vi at sletta med stupetårnet blir kalt «Badeparken», hvilket skurrer i ørene på oss eldre. «Badeparken» strekker seg kun fra Biologen til Varmbadet!
Videre til innlegget