Hvor fikk du et ”blankt nei” fra Felicia? «Verneforeningen ønsket å frede sommerhuset i Johanne Dybwadsvei 4, men fylkeskommunen sier blankt nei». Felica Øystås sak i Amta 18. mai, med denne ingressen, er den siste i en rekke saker der hun stiller Verneforeningens arbeid i Drøbak i et mildt sagt ufordelaktig lys og med en tendensiøs vinkling.
Videre til innlegget
Mange av våre lesere vil ha fått med seg at Verneforeningen foreslo at Johanne Dybwads hus skulle fredes. Dette i respekt for hva hun og hennes mange kunstnervenner tilførte Drøbak i deres tid her. I Akershus Amtstidende har dette initiative fått en ganske skjev vinkling og svaret fra Fylket ble bare delvis presentert. Her er hele skrivet Fylket sendte til Frogn Kommune. Fylket foreslår her å verne huset via andre, og ikke så inngripende tiltak som fredning, noe som avgjort bør vurderes!
Videre til innlegget
Verneforeningen Gamle Drøbak (VGD) får mange henvendelser og forespørsler om råd fra tiltakshavere innenfor Drøbaks antikvariske spesialområde. Vi setter pris på at de som før oppstart av eventuelle prosjekter ønsker å tilpasse utformingen til de regler og føringer som gjelder innenfor dette området. Det er helt i vår ånd.
Videre til innlegget
VGD har nå foreslått huset i Johanne Dybwads vei fredet. Salg av Johanne Dybwads vei 4 og 1B til eiendomsutviklere har igjen satt ett av Drøbaks kulturhistoriske miljøer og særegne trehusbebyggelse under press. I Johanne Dybwads vei 4 står i dag Vilhelm og Johanne Dybwads opprinnelige hjem, mens naboeiendommen 1B er ubebygd. Den førstnevnte eiendommen er søkt delt og bebygd med en boenhet, mens den andre er søkt delt og bebygd med to boenheter.
Videre til innlegget
Lenge hadde vi bare en bank i Drøbak. Til gjengjeld het den Follo Sparebank. I 1921 flyttet den fra Kirkegaten 10 (ved Bankløkka) til 1. etasje i den store vinkelgården som den like før hadde kjøpt, og som hadde to fasader – begge mot datidens Storgaten. Inngående trafikk til Drøbak stanget så og si i inngangsdøren. En bedre plassering kunne vel banken neppe få.
Videre til innlegget
Eier av Niels Carlsens gate 16 (Det gamle apoteket) ønsker å bytte de opprinnelige vinduer med en fremmed kopivariant, saken skal på ny opp politisk den 9.3.
Videre til innlegget
Ved fristens utløp 18.november 2019 var det kommet inn åtte forslag til kandidater for å motta verneplaketten for 2019. Alle forslagene er vurdert av verneforeningens plakettkomité. På bakgrunn av komiteens vurdering har verneforeningens styre nominert 3 eiendommer for endelig evaluering. Endelig plakett vinner blir offentliggjort på Verneforeningens årsmøte mars 2020.
Videre til innlegget
Verneforeningen Gamle Drøbak’s Verneplakett for 2018 tildeles eierne av GULLIKSBAKKEN 3 Pål Mo og Tone Haug Gulliksbakken 3 er et lite bolighus, opprinnelig bygget av laftet tømmer i siste halvdel av 1800-tallet.
Videre til innlegget
Fredrik Ring bosatte seg i Drøbak. Løste handelsbrev den 5.9.1827, og overtok Ringgården etter sin mor ved skjøte tinglyst 6.11.1827. Overtagelsessummen var 700 speciedaler. Da Fredrik overtok Ringgården, sto der kun et lite hus, med 2 værelser, kjøkken og 2 alkover. Dette huset stammer fra langt over 200 år tilbake. Vi vet med sikkerhet at huset sto der i 1759. Dette huset utgjør i ens bebyggelse bibliotek, deler av stuen, hall og 2 soverom i annen etage. Tegninger av grunnplanet fra denne perioden finnes. Grunnmur og kjeller er intakt.
Videre til innlegget
Et av Drøbaks mest særpregede strøk er Ringeplan. Ved siden av den mektige eiendommen Ringgården, som har gitt strøket sitt navn, finner vi her, i en tett bebyggelse, flere av Drøbaks gamle “skipperhus”. Med forholdsvis kort vei til Vindfangerbukta og til lasteplassene midt i byen, var det ideelt for sjøens folk å slå seg ned i dette området. På Bentsebakken og oppover langs Hagenbakken i Ringeplans umiddelbare nærhet bygget jakteskipperne, eller “fraktemennene, som var den “offisielle” betegnelsen, sine hus. De fleste av disse husene står der den dag i dag.
Videre til innlegget