Ringedammen eller konsul Rings dam
Av Putte Halvorsen (Publisert i PENSJONIST NYTT nr 2-2005)
Her om dagen fikk jeg et uventet besøk her på Grande. Det var en gammel barndomsvenn, Jan-Erik Kopperud. Vi satte oss i stuen med en kopp kaffe. Grande har jo Drøbaks flotteste utsikt. Mens vi sitter og ser ut over Norstranda og området bort til Husvik i fugleperspektiv, så kommer det. Husker du Ringedammen? Jo visst, Ringedammen var skøytebanen vår om vinteren. Ringdammen eller Ringe-dammen som vi sier i dag, bærer navnet etter konsul Ring som anla dammen for å bruke vannet til kjøling for sitt brenneri som han hadde på eiendommen. Herav kommer det gamle navnet Brenneri-pynten.
Om vinteren var det et yrende liv på dammen. Her hadde vi skøyteløp. Vi måkte runder. Det var ikke snakk om bandy eller hockeyskøyter. Nei, det var blekkspann og krøllskøyter med remmer. Noen hadde også skruskøyter, men disse satt ikke så godt på foten. Midt ute i dammen var det slått ned en påle med en jernbolt på toppen. Denne var til karusellen. Man rammet ned en lang stokk av or, boret et hull i den tykke enden, og hektet den på jernbolten, så var karusellen ferdig. Stokker var det ikke noe problem å få tak i, da det vokste or på begge sider. Nå var det bare å feste tauet fra kjelkene våre til stokken, så hadde vi verdens fineste karusell. Jo lenger ut på enden av stokken vi festet tauet, jo fortere gikk det. Vi som var de yngste syntes det var mest gøy når de store guttene dyttet. Da fikk vi voldsom fart og kjempesleng på kjelkene. Tor Melby, Ivar Myrset og Jan-Erik var de største. Det var de som hjalp oss med karusellen. Jeg husker en gang jeg hadde festet tauet helt ytterst på reien. Tre av de største guttene dyttet karusellen. Fortere og fortere gikk det. Det var ikke mange runder jeg klarte å holde meg fast i kjelken. Alle som har kjørt karusell vet hvor svimmel og kvalm en blir. Plutselig befant jeg meg ikke lenger på kjelken, men på ryggen i full fart bortover isen. I sydenden av dammen som grenset opp mot Ugjestruds eiendom, var det et oppkomme. Her var det bestandig åpent vann. Nå bar det for full fart ut i oppkommet enten jeg ville eller ikke. Isen brast, og våt ble jeg inn til skinnet. Heldigvis var det siv og grunt, så farlig var det ikke. Gøy var det også å ligge på isen og se om det var fisker under isen.
Veien opp til Husvik Kaserne gikk på nedsiden av dammen. Porten opp til kasernen var en stor og flott smijernsport med to flotte smijernslykter på begge stolpene. Nå er det bare stolpene som står falleferdige igjen. De flotte smijernslyktene er det vel ingen som vet hvor har tatt veien.
Forbi porten gikk det også en sti over Sagajordet ned til Vindfangerbukta, som vi brukte når vi skulle til Drøbak. Når en gikk forbi dammen om sommerkveldene kunne en høre froskene kvekke. Litt trolsk og skummelt syntes vi det var. Nå er både dammen og froskene borte for lengst. Jeg har spurt utallige om de har et foto, men det finnes ikke et eneste foto av dammen.
Ringedammen lå på “høyden” over Ringgården som var og er en stor og prektig eiendom nord i Drøbak. Konsul Frederik Ring overtok stedet i 1827 fra sin mor. Han var en original, meget bereist og særdeles velstående. I det lange uthuset anla han brennevinsbrenneri og hadde ellers alle slags forråd. Hans sønnedatter Anne Dorethea giftet seg i 1894 med Ragnvald Sverre Morterud. Han var sanitetslege som med sin hvite jakke var et kjent trekk i bybildet helt opp til 1955. Ringgården var i endel år på 70 tallet leid av Frogn Kommune og ble brukt som et kulturhus. I dag er eiendommen i privat eie. Eierne ved Ole Jacob Sunde fikk i 2007 Verneforeningens plakett for det arbeid som er blitt gjort på eiendommen.