Drøbaks egen maler – 4

Tekst: Bernhard MagnussenAnton Thoresen

Anton Thoresen var født i 1884 og virket som kunstmaler
i hele sitt voksne liv. I en serie artikler vil Bernhard
Magnussen fortelle om bildene hans. Thoresen døde i 1968,
men vil leve videre sammen med oss gjennom de malerier
som preger så mange av våre hjem.

 

Hovedbygningen i A. G. Johansens bedrift

Rundt 1908 anla A. G. Johansen senior en større forretning på det området som i sin tid ble kalt Lastebugten eller A. G.-tomta, og som nå heter Sjøtorget. Da A. G. Johansen døde i 1935, overtok sønnen Rolf. Han førte firmaet videre under samme navn. Firmaet forhandlet bygnings artikler, sement og verktøy og drev med import av kull og koks direkte fra England. Bryggene ble fornyet og forsterket, og kraner og stillinger for lossing og lasting ble montert.

Hovedbygningen i A. G. Johansens bedrift.
Hovedbygningen i A. G. Johansens bedrift.

Men markedsforholdene endret seg etter hvert, og i 1973 ble bedriften solgt til firmaet G. Andersen og sønner – kjent som Sand-Andersen. Det ble gjort store forandringer, og der skutene før la til med kull og koks, var det nå skipslaster med sand som la inntil. Men også sandeventyret tok slutt, og i 1994 ble eiendommen ved Lastebugten solgt til Frogn kommune. Den fikk navnet Sjøtorget.

Bedriftens hovedbygning som Anton Thoresen her har foreviget, inneholdt en bit av en tømmerbygning som går helt tilbake til Jacob Carlsens dager – og hans eksportvirksomhet med trelast i første halvdel av 1700-årene. Bak den prektige bygningen lå deler av Bjergene i Vest som ble sprengt ut og brukt til bygging av Molo A. Det var arbeidsledige som ble satt til å bryte stein og bygge moloen som nødsarbeid. For å lette transporten av det meget tunge materialet, ble det anlagt en skinnegang som ble skjøtet på etter hvert som de store steinene ble tippet til sjøs for å danne selve moloen. Molo A ble tatt i bruk i siste halvdel av 1920-årene.
Til venstre på Thoresens maleri ser vi noe av den gamle bebyggelsen som danner Fiskerkroken.

Båthavna og Jacob Carlsens lagerbygning

Dette bildet ble malt av Anton Thoresen i 1927 og viser den søndre delen av Båthavna i Drøbak. I bakgrunnen ser vi sørover langs

Båthavna og Jacob Carlsens lagerbygning.
Båthavna og Jacob Carlsens lagerbygning.

Hurumlandet – helt ut til Filtvet. På den tiden besto Båthavna av noen enkle pælebrygger beregnet på prammer, rosnekker og en enkelt fiskeskøyte. Vi ser garn som er hengt opp til tørk.

I bakgrunnen til venstre ruver det store tømmerhuset som Jacob Carlsen fik anlagt i første halvdel av 1700-tallet. Det ble i sin tid brukt til lagring av tømmer og skåren trelast som skulle eksporteres til utlandet. Jacob Carlsen (1685–1749) var far til Christen og Niels Carlsen. Christen Carlsen arvet dette store bygget ved farens død og brukte det flittig i sin egen virksomhet. Etter Christens død i 1771 overtok halvbroren Niels Carlsen virksomheten ved den såkalte Lastebugten. Niels Carlsen døde i 1809.

I 1908 overtok A. G. Johansen Lastebugten og det store lagerbygget for sin egen virksomhet med kull, koks, sement og bygningsmateriell. Etter at Sand-Andersen overtok i1973, ble den tidligere bedriften delvis utvidet og ombygd. Herunder ble dessverre den gamle, ærverdige lagerbygningen etter Jacob Carlsen revet.

Båthavna og Solberggården

Med dette motivet tar Anton Thoresen for seg den nordre delen av Båthavna i området for den nåværende Molo B. Drøbaksundet ligger

Båthavna og Solberggården.
Båthavna og Solberggården.

foran oss med Hurumåsen som bakgrunn. En stor lekter ligger langs kaien. Det må være en gammel skute som har blitt ombygd til åpen lekter. «Korset» som vi ser i den aktre delen, er en slags vindmølle som i gamledager ble brukt til å drive lensepumpen. Inne på brygga er det montert enheisekran beregnet til lasting og lossing.

I nærheten av krana hadde båtbygger Fredriksen sitt båtbyggeri. Det ble viden kjent for fremstilling av kapproingsbåter og seilbåter.
Husene som vi ser på bildet, ligger i nedre del av Kroketønna. Det store huset innenfor krana bærer navnet Solberggården – etter snekker Solberg som var en tidligere eier. Bygningen er laftet opp av solide tømmerstokker fra skogene rundt Drøbak, og den ble reist under Drøbaks storhetstid på1700-tallet. Noen av dem som har bodd i Solberggården, var kunstnere. Vi kan nevne at maleren Ludvig Skramstad bodde her – før han bygde seg hus og atelier syd for Sprostranda. Også Christian Krohg bodde i Solberggården entid. Han fant noen av sine motiver like i nærheten, og i 1912 malte han det fornøyelige bildet «Totalistenes søndags utflukt» med hornorkester i spissen nedover Kroketønna.

Etter annen verdenskrig hadde Solberggården begynt å forfalle, men i årene 1978–1982 ble den restaurert på en omfattende og verdig måte. Bygningen er nå et smykke i havna.

 

Berhard MagnussenI Pensjonistnytt nr 2/2011 side 31-32-33 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.