I forbindelse med vårt arbeid med den nye “Verneplanen” holdt vi den 18/5-2017 en omvisning i Drøbak. Etter dette har vi mottatt følgende referat.

Vedlagt oversendes en rapport om de historiske hagene i Tranga 8 og Prestegården i Seierstenveien 1 i Gamle Drøbak. Rapporten er basert på en befaring med landskapsarkitekt Mette Eggen den 18. mai i år. Rapporten er kvalitetsikret av Mette Eggen og beskriver hagenes oppbygging og struktur og synliggjør skadevirkninger ved eventuelle utbygginger i disse hagene knyttet opp mot to svært verneverdige boliger.

Med vennlig hilsen
Sylvi Ofstad Samstag

Referat fra befaringen 18. mai av Tranga 8 og Prestegårdshagen som del av områdeplan Gamle Drøbak
I forbindelse med høringen av områdereguleringen av Gamle Drøbak inviterte Verneforeningen Gamle Drøbak til befaring 18. mai av Tranga 8 og Prestegårdshagen sammen med landskapsarkitekt Mette Eggen. Eggen har jobbet både ved Riksantikvaren og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU), med hagekunst og landskapsarkitektur/kulturmiljø. Hun er anerkjent som en av landets beste innen dette feltet.

Invitasjonen ble sendt kommunens administrasjon, alle politiske partier, sognepresten i Frogn, nære naboer og andre som hadde interesse i saken. Eierne av Tranga 8 ble også invitert. To politiske partier deltok (Frogn Ap og Frogn SV) sammen med naboer, Verneforeningens representanter og under befaringen av Tranga 8 også eieren ved John Ambjørnrud.

Befaring Tranga 8
Det var avtalt på forhånd at John Ambjørnrud ikke tillot befaring inne på eiendommen. Mette Eggens vurdering av området ble derfor foretatt fra utsiden av hagegjerdet. Dette forhindret selvsagt en mer detaljert befaring av områdets struktur/oppbygging og innholdet av planter, men innsynet til eiendommen fra Tranga er god, slik at Mette Eggen fikk tatt en vurdering av området.

Eiendommen Tranga 8 ved Olga Ambjørnrud fikk i 1995 verneforeningens verneplakett, og på foreningens hjemmesider leser vi:

“Stor, 2 etasjes sveitservilla i tømmer, en midtkammerbygning med stor, rikt utskåret glassveranda mot sør. Huset ligger i en stor hage, innrammet av stakittgjerde. I hagen er det to små lysthus i sveitserstil, og et nyere uthus. Hovedbygningen er fra ca.1880 og var bygd for sorenskriver Lund. Sorenskriveren hadde kontor og tingstue i bygningen.

Eiendommen utgjør en grønn lunge i tettbebyggelsen. Den er godt vedlikeholdt og bygningene har beholdt sine karakteristiske snekkerdetaljer. Eiendommen er en god representant for sveitserstilen og embedsmannsvillaene. Det er viktig at hovedhuset, med inngjerdet hage og lysthus blir bevart som en helhet og fortsatt vil utgjøre et markant innslag i bybildet.”

Som det fremkommer av plakettbegrunnelsen, er det ikke bare huset, men også den inngjerdede hagen med lysthus som har stor bevaringsverdi. Begge lysthusene i sveitserstil er fremdeles intakte og er nøye plassert i hagemiljøet iht datidens anlegg knyttet til bygging av slike sveitserhus.

Tranga 8, Olga Ambjørnruds vakre hjem, sett fra syd.

Vurdering av hagemiljøet
Hagen bærer preg av å være en typisk sen 1800- eller tidlig 1900-talls hage, det vil si en prydhage som består av to hoveddeler: Nærmest huset en stor, sirkelrund plen, helst symmetrisk i forhold til hagetrappa, og lenger ned i hagen en friere utforming med frittstående busker og trær. De runde plenene var gjerne avgrenset av en grusgang, noe det ses klare spor etter her. Midt på plenen kan det ha vært et rundt blomsterbed eller en installasjon som en pidestall med glasskule, noe som kan avdekkes ved en enkel hagearkeologisk undersøkelse. Den friere delen av hagen var gjerne tilpasset et kupert terreng, slik som her, med både plen og fjell i dagen. Nederst er lysthuset åpenbart plassert med utsikt mot bekkedalen nedenfor, i beste romantiske tradisjon. Vegetasjonen i den friere delen består av frittstående eksemplar av bl.a. buksbom, fagerbusk og en sypress som nå er felt, noen frukttrær, og et buskfelt med bl.a. kvede og blodberberis. På knausen som avslutter hagen mot Tranga 12 i sør, finnes bergblom og klatrehortensia. På tidspunktet for befaringen var andre stauder og løkvekster ikke i blomst. De fleste plantene som kunne ses fra Tranga, er tradisjonsplanter som har vært i bruk i Norge fra 1800-tallet fram til i dag.
Spor etter en kjøkkenhage var vanskelig å se. Representanter fra Verneforeningen som har bodd her siden de ble født, kunne ikke huske at det var en kjøkkenhage her, men derimot et område med flere bærbusker like bak huset. I ettertid er det blitt fortalt av representanter for en eldre generasjon at kjøkkenhagen lå øst i området der en garasje står i dag.

Olga Ambjørnrud var svært glad i sin hage. Hun var i sommerhalvåret daglig ute og stelte hagen helt fram til sitt 95. år, og gledet seg helt tydelig over mangfoldet og det helhetlige hagemiljøet. Hun vokste opp på Ambjørnrud gård i Ski og har i 1995 nedtegnet barndommens hageanlegg med bed, frukthager og kjøkkenhager i detalj. Denne beskrivelsen fikk Verneforeningen Gamle Drøbak sammen med en beskrivelse av hagen i Tranga 8 fra 1923 og fra 1995. Dessverre er de to siste beskrivelsene tapt, men det er høyst sannsynlig at familien Ambjørnrud tok med seg mye av plantearven fra Ski til Tranga 8, og ikke bare en godt likt hagebenk som beskrives på side 4 i opptegnelsene fra Ambjørnrud gård. På denne måten representerer hagen i Tranga 8 en kontinuerlig østnorsk hagetradisjon fra 1800-tallet til i dag, virkeliggjort av Olga Ambjørnrud, og fortsatt fullt mulig å sette i stand. Dermed utgjør denne hagen i seg selv et nokså intakt historisk dokument, noe som i dag er svært sjeldent.

Oppsummering:
Landskapsarkitekt Mette Eggen ble orientert om forslag til utbyggingsplaner og Frogn kommunestyres vedtak i områdeplanen om tillatelse til utbygging mot øst ned mot bekken. Konklusjonen etter denne første, og etter forholdene enkle befaringen, var klar. En utbygging som foreslått vil fullstendig frata hagen dens høye kulturhistoriske verdi og ødelegge balansen mellom sveitserhuset og hagens oppbygging.

Befaring Prestegårdshagen
Der man i dag finner Follo museum, finnes de siste restene etter Drøbaks gamle prestegård, dvs. stabburet. Datidens prestegård fra 1700-tallet hadde sitt sete i dette området på Seiersten gård, men ble lagt ned da forsvaret i 1898 trengte arealer til sine forsvarsverk langs Oslofjorden. Dagens prestegård befinner seg fremdeles på Seiersten, men med adresse Seierstenveien 1. Etter forsvarets annektering av Seiersten gård og den gamle prestegården, ble den nye prestegården bygd i 1926. Drøbak og Frogn prestegård troner vakkert på toppen mot Buggebakken i en hage preget av velvoksne eiketrær, flere av dem klassifisert som naturtyper ifølge naturmangfoldloven.

Prestegården og hagen eies av Opplysningsvesenets fond (OVF). Sogneprest Anne Mathilde Klare bor på prestegården, og vil antakelig bli den siste sognepresten som holder til her. Mange av prestegårdene i OVFs eie er fredet etter kulturminneloven, men ikke mange av hagene er tatt med i fredningen. Fra opplysningstida på 1700-tallet fungerte prestegårdshagene mange steder som opplæringssteder i hagebruk for befolkningen. Å opprettholde de mange kulturelt betydningsfulle prestegårdshagene i landet vårt er derfor svært viktig. Også her foreligger det likevel en utbyggingsplan for 8 boliger på den 5 mål store tomta, anbefalt av Opplysningsvesenets fond.

Vurdering av hagemiljøet
Under befaringen la Mette Eggen vekt på at hagen i hovedsak er en naturhage, men med en arkitektonisk oppbygd terrasse rundt det nyklassisistiske huset, helt i tråd med datidens krav om symmetri og store linjer i hagen sammen med en bruk av stauder og naturlig vegetasjon. Terrassen hviler på en lav støttemur, tilpasset berget den hviler på. Langs kanten av terrassen vokser en hekk av spirea, åpen i hustes midtakse, slik at den storslagne utsikten over Drøbak ikke hindres. På svaberget nedenfor terrassen vokser bergblom og andre stauder.

Rett nedenfor terrassen i sørøst ses restene av en frukthage, og en kjøkkenhage kan trolig spores på et nedsenket, planert felt nordvest i hagen. En hagearkeologisk undersøkelse kan gi svar. Hovedpreget i resten av hagen er likevel det eksisterende naturterrenget med knauser og svaberg, der 8-10 svære gamle eiketrær dominerer. Grasslettene mellom svabergene framstår flere steder som blomsterenger med ville planter som forglemmegei og liljekonvaller. Flere av de store eiketrærne er hule og dermed en utvalgt naturtype ifølge naturmangfoldloven. Under befaringen ble det oppdaget stubber etter to store eiketrær som må være felt for ikke mange år siden. Et skjøtselsproblem i hagen var oppslag av løvtrær og busker mellom knausene. En gammel tilkomstvei opp til selve huset gjennom hagen syntes tydelig, men er gjengrodd med gras.

Oppsummering:
Også denne hagen ble av Mette Eggen karakterisert som tidstypisk og helhetlig, med mange elementer knyttet til tidlig 1900-talls arkitektur og hagekunst, der det stramme og geometriske spiller sammen med det frie og naturlige. En plassering av boliger i dette området vil ikke bare ødelegge dette samspillet, men garantert ta livet av de gamle eiketrærne, da det er umulig å bygge her uten å sprenge bort fjell og dermed ødelegge trærnes rotsoner, selv om man i utgangspunktet ønsket å ta vare på dem. Hagens kulturhistoriske verdi er stor, ettersom den arkitektoniske helheten i anlegget er fullstendig intakt.

Referent: Sylvi Ofstad Samstag, medlem av Verneforeningen Gamle Drøbak
1. juni 2017