I de fleste av arkitekturens stilarter er symmetri i fasadens utforming et gjennomgående tema. Elementene i fasaden kan være dører, vinduer, trapper, utbygg, arker, søyler, og så videre. Detaljeringen varierer ofte etter størrelsen på huset. Ofte er også de mest eksponerte fasadene strengere symmetrisk enn bakfasaden. Noen ganger har det seg slik at man ikke trengte for eksempel vinduets funksjon, men det var viktig for fasadens balanse.
Videre til innlegget
Drøbak kirke er den mest kjente bygningen i Drøbak. Bygningen har en lang historie. Den er bygd i årene 1774 – 1776. Det var Drøbaks kjente forretningsmann Niels Carlsen som sammen med svogeren Zacharias Simonsen gav kirken, med innredning, til Drøbak menighet, noe som er sjelden i norsk sammenheng.
Videre til innleggetAdresseforvirring! Lenge hadde vår kjære «låve» adresse Osloveien 16. Så fikk vi tips om at noe var galt. Et detektivarbeid avslørte at riktig adresse var Lindtruppbakken 16! Forleden dag ble ny adresse «døpt» av formann Ivar Høivik og Klaus Bareksten. Stedet er det samme som før!
Videre til innleggetDelius, Sinding & Gade Verneforeningen får mange henvendelser. I bland også om ting vi ikke kan svare på. Dette mottok vi den 3/2. I håp om at våre medlemmer kan kaste lys over dette: "Hei i Venneforeningen for Gamle Drøbak! Jeg er forfatter, og skriver for tiden på den første boka på norsk om den engelske komponisten Frederick Delius (1862-1934). I mange land er hans musikk mye spilt. I England hadde han i fjor eget frimerke, og BBCs nye dokumentar om ham ble vist på NRK.
Videre til innleggetEr det slik vi vil ha det? I februar i år sendte Verneforeningen Gamle Drøbak et brev til Riksantikvaren med kopi til Frogn kommune og Akershus fylkeskommune. Vi pekte på tre byggeprosjekter i Vernesonen i Drøbak, Fjellveien 12, Badehusgata 14 og Lehmannsbrygga, som var vedtatt av utvalg for miljø, plan og byggesaker i Frogn kommune, […]
Videre til innlegget
Jørnsebakken 15 utmerker seg ved sin dyktige tilpasning til stedets vanskelige topografi som et ferdighusanlegg fra Strømmen Trævarefabrikk i dragestil med høy arkitektoniske kvaliteter som dagens eiere har vedlikeholdt pietetsfullt. Historien til Jørnsebakken 15 er ikke helt avklart. Huset ble antagelig oppført i 1893 for Losoldermann og speditør Pedersen som hadde kontor i underetasjen på huset. Året etter ble Universitetets biologiske stasjon, også en leveranse fra Strømmen Trævarefabrik, innviet i Drøbak.
Videre til innlegget
Huset som nå heter Osloveien 3 ble bygget mot slutten av 1700 tallet og er en integrert og svært viktig del av det opprinnelig komplette trehus-kransen rundt Drøbak Torg. En krans som dessverre ble delvis ødelagt da “Sentrumsbygget” satt opp. Osloveien 3 var da i sterkt forfallent og i fare for å bli revet “av hensyn til fremkommeligheten for trafikken”.
Videre til innlegget
Varmbadet i Badeparken ble bygget i 1902 av byggmester Kristian Brun fra Drøbak. Han var utdannet i Tyskland og har tegnet og bygget en rekke bygninger i Drøbak. Varmbadet var en del av Drøbak sjøbad med egne avdelinger for damer og herrer som badet i sjøen. Varmbadet hadde gytjebad, furunålsbad m.m.. Gytjen ble hentet fra Sandspollen på andre siden av fjorden. Varmbadet var bygd i pusset tegl, i enkel jugendstil. Det har halvvalmet tak og i hovedsak små, buede vinduer. Himlingene i bygningen har både i 1. Etasje og underetasjen “tyske hvelv”.
Videre til innlegget
Eiendommen som en gang strakte seg mellom Niels Carlsens gate og Kirkegaten, var bebygd med en bygning i sveitserstil som huset en bolig i 2. etasje og en slakterforretning i 1. etasje. Etter at bygningen brant i 1929, ble det i 1931 reist et nybygg for fru slaktermester Rommerud. Kroketønna 4 er en verdig kandidat til årets vernepris fordi bygningen er et godt eksempel for "vern gjennom bruk" dvs. gjenbruk til nye funksjoner uten at bygningen mister sin identitet. I tillegg ønsker vi å rette søkelyset på bygninger som til tross for sin anonyme karakter, representerer god byggeskikk. Sønnen Thorbjørn Rommerud overtok eiendommen, som hadde pølsemakeri, røykeri og slakteri. Nedenfor dette lå hageanlegget og tennisbanen. I 1935 var det 27 ansatte på eiendommen.
Videre til innlegget
”Misjonshuset” i Lindtruppbakken ble bygd i 1901 etter at boktrykker Thorbjørnsens hus brant ned. Det er en murbygning i 2 etasjer med fasader i blank tegl. Trekninger, som i utgangspunktet var umalte, skulle illudere huggenstein, er antagelig utført i Portlandsement. Tranga 22 er et saltakshus i panelt tømmer, antagelig bygd i 1787. Bygningens historie avspeiles gjennom diverse mindre tilbygg. Det er et lite svaitakshus fra Drøbaks storhetstid, med originalt vekselpanel pà en av ytterveggene. De største forandringer spores tilbake til ca. 1870 da loftet innredes, nytt inngangsparti oppføres og fasader får nytt sveitserpanel, foruten nye empirevinduer. I senere tid ble inngangen flyttet fordi steintrappen sperret for gaten.
Videre til innlegget