Kunstnernes Drøbak

Rusler man i dag i Drøbaks mer bortgjemte strøk, kan man havne i Christian Kroghs vei, i Petersbakken og i Anton Thoresens vei - ja, også i Johanne Dybwads vei. Og man fornemmer minner fra en tid da Drøbak var skueplass for et utrolig livlig kunstnerliv - en tid da store navn fra vår kunst- og kulturhistorie betraktet denne småbyen som sitt hjemsted og sin inspirasjonskilde.

Videre til innlegget

Dikternes Drøbak

Fjorårets utgave av «Follominne» hadde en artikkel om de mange kjente kunstnere som levde og virket i Drøbak i den nære fortid. Men den kunstneriske skapelsesprosess er jo, ikke på noen måte, forbeholdt malere og billedhuggere og denslags folk. De som griper til penn og papir for å uttrykke seg, når vel kanskje vel så mange med sin kunst. Så denne gang gjelder det skrivekunsten og de diktere og skribenter som har det til felles at de har funnet arbeidsro og inspirasjon i den lille kjøbstad ved Kristianiafjordens smaleste løp.

Videre til innlegget

Politimesterhuset

Politikammer, fengsel og Politimesterbolig gjennom 100 år. Den nye politimester i 1902 tilpliktet å bo i Drøbak og å holde kontor der. Drøbak kommune skulle etter avtalen stille til politimesterens disposisjon kontorlokale med «lys og brænde». Etter hvert skulle et politikammer bli formet, og politimesteren og “kammeret” skulle bli værende i Drøbak i mange år fremover

Videre til innlegget

Drøbaks historie

Historien om Drøbak er knyttet til vann - saltvann som ferskvann. Vann kan fiskes i, vann kan bades i. Vann kan pløyes av farkoster med last og folk - frende som fiende. Og vinterstid kan vann bli til fjordis, eller til verdifulle isblokker. Vann kan skille mennesker ad, vann kan også føre dem sammen. Alle disse kjensgjerninger er Drøbak bygget på.

Videre til innlegget

Arker og takløft i Drøbak

Når vi går gatelangs og ser på de gamle husene, så legg merke til at de fleste hus har en eller annen form for påbygg på taket. Disse påbyggene er av relativ ny dato – det begynte å bli vanlig på slutten av 1800-tallet. Det var til dels gode tider i Drøbakområdet og trangboddheten rådet. Folketellingen fra år 1900 viser at i mange hus var det 2-3 og flere familier. Vi kaller gjerne utbyggene på taket for arker eller takløft. En ark er et takoppbygg med vinduer, og spisstak på tvers av huset.

Videre til innlegget

Svaitak – Kinavipp på hustak i Drøbak

Drøbak er godt kjent for sitt unike trehusmiljø. Den første bebyggelsen med preg av tettbebyggelse finner vi fra slutten av kinahus21600- tallet. Noen hus har fremdeles synlige spor fra denne tiden, bl.a. Seilmakergården, Skrivergården, Parrgården og søndre del av Handelshuset (Askautrud), som alle har tidstypisk utkraget annenetasje. I tillegg hadde alle disse første husene åstakkonstruksjon.

Videre til innlegget

Falske vinduer

I de fleste av arkitekturens stilarter er symmetri i fasadens utforming et gjennomgående tema. Elementene i fasaden kan være dører, vinduer, trapper, utbygg, arker, søyler, og så videre. Detaljeringen varierer ofte etter størrelsen på huset. Ofte er også de mest eksponerte fasadene strengere symmetrisk enn bakfasaden. Noen ganger har det seg slik at man ikke trengte for eksempel vinduets funksjon, men det var viktig for fasadens balanse.

Videre til innlegget