Verneforeningen Gamle Drøbak har avgitt denne uttalelse om forslaget til ny “Områderegulering” for Gamle Drøbak. Verneforeningen legger i hovedsak vekt på at de nye regler skal gi bedre kvalitet i søknader om tiltak, at verneverdi vurderes av fagfolk, og strengere regler om etterlevelse.
Referanse: Dokumenter lagt ut til høring etter 1. gangsbehandling i kommunestyret den 04.11.2019

Innledning

Verneforeningen (VGD) er opptatt av at de nye bestemmelsene for Gamle Drøbak skal ivareta nødvendig vern og utvikling, men også inneholde retningslinjer som hindrer tilsiktet og utilsiktet forvitring, svekkelse og derved uønsket fornyelse.

Enkelte av våre forslag sikter mot etterlevelse av regler mer enn endring av regler, og har ikke nødvendigvis forankring i enkeltpunkter i høringsforslaget. Dette gjelder blant annet om årlig ettersyn av eiendomsmassen. Vi mener Frogn Kommune må etablere gode rutiner for å sikre viktige kulturminner for ettertiden.

Vårt forslag om eksempelvis rutiner ved skifte av bygningsdetaljer, vil kreve ressurser; fra frivillige, ansatte i FK, fra Bygningsvernsenteret og fra eventuelle tilskuddsordninger. Dette ber vi administrasjonen ta opp som parallelle saker etter høringsrunden.

Våre innspill kan inneholde forslag til endringer som kan ha juridiske aspekter foreningen ikke har ressurser til å kartlegge. Dette kan gjelde arealdisponering i planverket – fra B til BFS, innlemmelse av arealer i Grønnstruktur, utvidelse av hensynssoner etc.

Vi tar til orde for at vedtak i kommunestyrets behandling 4.11.19 reverseres i ny behandling. Gamle bygninger er ingen fornybar ressurs som kan erstattes med kopier!

Del 1 Kommentarer til Høringsdokumentene

Utgangspunktet:

Verneforeningen Gamle Drøbak (VGD) er svært fornøyd med høringsutkastet, spesielt med den helhetlige, men samtidig differensierte behandling området blir viet. Vi ser utkastet som en gjennomtenkt helhet, og vil advare mot å fjerne enkelte setninger og betingelser. Tilføyelser og presiseringer tør være å anbefale. Verneforeningen mener at reguleringsplanen gir kommunens administrasjon et godt og nyttig verktøy for å drive positiv byutvikling. Den gir adekvat vern, mindre behov for politisk skjønn i enkeltsaker, og gir rom for fornying og byreparasjon der dette kan tillates.

Krav til ansvarlig søker, og krav til dokumentasjon

Verneforeningen er høringsinstans i «vernesonen». Søknadspliktige tiltak nabovarsles oss, og de fleste blir kommentert gjennom foreningens uttalelser. Oppsummert vil vi peke på følgende svakheter erfart med dagens bestemmelser for antikvarisk spesialområde:

  1. Generelt svak kulturminnefaglig vurdering av tiltakenes påvirkning på det eksisterende miljø
  2. Svært ofte savner vi forståelse/kunnskap for verdien av det bestående. Ansvarlig søker har fokus på nye konstruksjoner – gode muligheter oppdages ikke grunnet manglende forståelse/kunnskap og innlevelse i det bestående.
  3. Uvettig utskifting av verneverdige/uerstattelige bygningsdeler blir ofte startet som en «reparasjon» som viser seg irreversibel.

Vi ser behov for følgende endringer/komplettering i de krav som skal stilles til søknader (til søker og til dokumentasjonen):

Forslag komplettering § 4.2: tema: dokumentasjonskrav
  1. Det stilles krav til dokumentert utdanning og praksis for søker, prosjekterende og utførende, i forbindelse med søknad om tillatelse til tiltak i forhold til bygningsanleggets verneverdi og tiltakets kompleksitet.
  2. Byggemyndighet kan kreve uavhengig kontroll for å sikre at prosjektering og utførelse er gjennomført i tråd med antikvariske
Forslag komplettering § 4.1.3 tema: Modernisering, vedlikehold/utbedring og gjenbruk
  1. Før det gis tillatelse til tiltak for bygninger i vernesonen skal det innhentes uttalelse fra kommunens kulturminnefaglig sakkyndig og/eller regional kulturminneforvaltning. Se del 2 for utdyping

Behov for å innlemme ytterligere eiendommer i vernesonen

VGD anser Johanne Dybwads vei som en vesentlig del av helhetsopplevelsen Gamle Drøbak. VGD mener veiens eiendommer må innlemmes i en ny hensynssone. Foreningens begrunnelse er dokumentert i Lov om kulturminner samt Plan og bygningslovens § 11–8, bokstav b, og videre med hjemmel i § 11-9 pkt 7. Disse bestemmelsene om vern er generelle og kommer til anvendelse uavhengig av om sonen ligger innenfor eller utenfor planområdet. Når allikevel VGD ønsker å innlemme Johanne Dybwads veg i reguleringsbestemmelsene, er det for å løfte fram veiens kulturhistoriske viktighet samt å forsterke områdets opplevelsesverdi.

Vi anbefaler at det opprettes ny hensynssone § 5.19 H570_19 bevaring, som blir underlagt de samme regler som gjelder øvrige eiendommer innenfor tilstøtende område i høringsområdet. Se del 2 for detaljer

På sikt bør det geografiske skillet for områdereguleringsplanen endres deretter.

Drøbak som delt by etter verneverdi – behov for justeringer

Det fremlagte forslag er etter vårt syn bygget opp på en måte som er logisk og gjennomtenkt. Det er videre basert på kunnskap og grundig kartlegging av de ulike områders egenart og identitet.

Bestemmelsene viser hvordan de ulike områder/soner skal vurderes i perspektiv av det stedegne, og derved hvordan vi kan ivareta og videreforedle den enkelte soner av Gamle Drøbak. VGD har noen supplement til eiendommer som bør ha endret kategori:

VGD ønsker følgende eiendommer løftet fra B til BFS. Samtlige eiendommer representerer etter vår vurdering en berikelse av sine områder, og har kvaliteter som bør ivaretas med status BFS:

  • 86/328 Osloveien 26 – ca 1890, original form, godt vedlikeholdt – premissbærer sammen med låven nedenfor – uklar Sefrak
  • 86/334 Osloveien 23 – annet Sefrak-objekt – særpreg i Drøbaks innkjøring
  • 70/125 Vestbyveien 40 – kvalitet i deler av restaureringen
  • 71/22 Wilhelmsbakken 6 – noen verneverdige detaljer
  • Ny hensynssone § 5.19 H570_19 Johanne Dybwads veg
  • Storgata 15, hagen syd for Abrahamsengården, representerer Drøbak hovedgates eneste sammenhengende grøntområde. Området fremstår som en viktig historieforteller og er vesentlig for bevaring av Drøbaks småbypreg. Området danner en visuell positiv kontrast til utbyggingen på gatas østside. Eiendommen endres til arealformål § 4.4 Grønnstruktur

Hensynssoner – supplerende innhold

Vi ser behov for supplerende innhold i beskrivelse av enkelte hensynssoner – Se del 2 for detaljer- Supplering gjelder i sonene:

  • 5.2 H570_2 Husvik og Nordbyen – trafikk og parkering
  • 5.6 H570_6 Torggata 2, Handelshuset, fredede elementer og samsvarskontroller
  • 5.15 H570_15 Lehmannsbrygga og Hamborgstranda– arkitektoniske premissleverandører
  • 5.15 H570_17 Jørnsebakken og Strandveien – bevare skala og integritet, parkering
  • 5.18 H570_18 Vestbyveien og Wilhelmsbakken – fjerne stolper og luftspenn 

Stier og smett – bevaring og skilting

Flere av de innregulerte stier og smett mangler skilting og har til dels fysiske hindere som gir inntrykk av privat eiendom. Arbeid med opparbeidelse og skilting må vedvare.

Uvitenhet og uforstand styrer utviklingen – vedlikeholdsinspeksjoner

VGD er opptatt av at den verneverdige bebyggelsen ikke er en fornybar ressurs. Vi observerer at kulturverdier likevel forvitrer, ofte grunnet uvitenhet – om muligheter og begrensninger i det byggede, så vel som kunnskap om hva som er tillatt.

VGD ber Frogn Kommune opprette en rutine underlagt byantikvaren, med årlig vedlikeholds- inspeksjon, primært av bygninger innen kategoriene BS og BFS. Verneforeningen ønsker å kunne utnevne en fast representant i en gruppe som ledes av Frogn Kommune. Også Bygningsvernsenteret i Viken bør være representert.

Mangelfullt vedlikehold må ikke bli nøkkelen til riving – sanksjoner

Manglende vedlikehold av verneverdige bygninger er en reell trussel mot Gamle Drøbak. Det er mange bygninger som forfaller og som i neste runde fyller opp på statistikken over kulturverdier som forsvant. Vi mener det bør vurderes sanksjoner og kontrollsystem for å følge opp eiers ansvar for forebyggende vedlikehold, blant annet når det gjelder mangelfullt vedlikehold over tid.

Veileder for ansvarlig søker ved søknad om tiltak

Administrasjonen har fått i oppdrag å utarbeide en ny veileder for ansvarlig søker; et arbeid også VGD har deltatt i tidligere. Vi ser det naturlig å fortsette vårt engasjement for dette, og ønsker derfor å bidra med en representant til arbeidet med ny veileder til byggesak.

Vindusskift etter metoden som er vedtatt i Røros?

Gamle vinduer med omramming, sammen med inngangsdører, er elementer i de gamle bygningene våre som gir best og mest innblikk i datidens håndverk og løsninger. Kunnskapsverdi for overføring til nye generasjoner er tett forbundet med å kunne se og studere de opprinnelige dører og vinduer.På Røros er det innført en ordning med tilstandsrapporter og rådgivning. Dette er en oppgave som vi mener kan tillegges Viken Bygningsvernsenter som nylig har fått statlig støtte til å bygge opp et forsterket kompetansesenter. Her ligger en ny og god mulighet som kan sikre at Gamle Drøbak kan overleveres til framtidige generasjoner som et levende og spennende kulturminne – Se del 2 for detaljer om ordningen som praktiseres i Røros.

Øvrige supplering/endringer til planforslaget:

  • 4.3.1.4 –første avsnitt, endres tilbake fra: «skal søkes bevart» til «skal bevares»
  • 4.3.4.3 endres tilbake, ref forslag pkt 7 i kommunestyrets behandling 4.11.19
  • 4.3.4.3 siste avsnitt – definisjon av «som kopi på dokumentert grunnlag»? Vi mener det skal bety en stilkopi, og med identiske materialer og utforming, så langt dette er mulig å gjenskape. Punktets innhold bør komme klarere frem av teksten.
  • «Verneverdig» – se §§ 2.1 og 4.1.3 overskrift (m.fl). VGD savner en klar definisjon. – Vi oppfatter at bygning oppført før 1950, kan ha elementer av kulturhistorisk verdi som må vurderes og må omfattes av begrepet «verneverdig». Likeledes bør det fremkomme at begrepet automatisk vedrører alle bygning/anlegg som i arealdelene er kategorisert som BS eller
  • Følgende bestemmelse fra gjeldende verneplan § 1.2.1, 3. avsnitt er ikke med i forslag til ny verneplan, det bør absolutt vurderes innpasset i ny verneplan § 4.1.2 «Håndverksmessig utførelse»:

Ved utskifting av vinduer skal det i hus fra før 1930 brukes koblede, sidehengslede, utadslående vinduer med gjennomgående sprosser i ytre glass.

Byggeskikkveilederen

Dagens veileder er basert på ringpermformat, og det er særdeles vanskelig å finne fram til den på nett. Inndelingen er grei, den er enkel å finne frem i, men virker utdatert både visuelt og teknologisk. Den virker ved første øyekast fyldig og er godt skrevet, men omhandler også andre områder i Frogn og er derfor noe generell og mindre konkret. Det bør utvikles en veileder kun for vernesonen og som følger innholdsmessig temaene i områdeplanen.

Nåværende veileder er relativt godt illustrert, men ytterligere bruk av illustrasjoner og bilder vil gi bedre forståelse, og nåværende versjon er en nettløsning, som betyr at oppdateringer må skje gjennom en underleverandør. Vi anbefaler den bygget opp som et PDF-dokument, med en helhetlig og pedagogisk oppbygning, med interaktive lenker intern i veilederen (gjentakelser av stikkord/ stil etc.) og også med ekstern lenker til fordypningsstoff eller eksterne kilder/ myndigheter.

Presentasjon/informasjon om den nye områdereguleringsplanen

VGD opplever at mange huseiere i vernesonen er uvitende om de generelle og spesielle regler for vern og utvikling som gjelder deres eiendom og den sonen objektet tilhører.

Ved innfasing av ny verneplan er det VGDs anbefaling at alle eiere av hus og tomter får presentert disse reglene direkte – med forklaring og henvisninger. Det samme må gjelde ved eiendomstransaksjoner.

Del 2 – bakgrunnsinformasjon/utdypning:

Krav til søknader om tiltak, krav til dokumentasjon og til ansvarlig søker

Antikvarisk dokumentasjon

Søknadsfaser: Nabovarsel, tillatelse til tiltak, rammesøknad og igangsettingstillatelse, midlertidig brukstillatelse/ferdigattest.

Antikvarisk dokumentasjon om bygning/bygninganlegg med referanse til kilder. Innhold ved søknad om tillatelse til tiltak bør minimum inkludere:

  • Beskrivelse av eksisterende bygning / bygningsanlegg / situasjon
  • Alder
  • Bygningshistorie, grad av ombygginger beskrives
  • Vurdering av verneverdier
  • Vurdering av autentisitet
  • Tilstandsvurdering
  • Tegninger og fotografier som dokumenterer eksisterende bygning / bygningsanlegg/ bygningsdeler, nødvendig registrering og oppmåling
  • Tegninger og fotografier som dokumenterer bygningshistorie og evt. tidligere endringer

Etter gjennomført tiltak v/ midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest

  • Krav til dokumentasjon om at arbeider ar utført iht. vedtak ved fotodokumentasjon i forbindelse med midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest

Før det gis tillatelse til eksteriørendringer, skal det innhentes uttalelse fra kommunens kulturminnefaglig sakkyndig og/eller regional kulturminneforvaltning.

Vedr. søknader, myndighetsbehandling

Ved byggesøknad gjelder Byggesaksforskriften (SAK 10) med veiledning. Derfor mener vi at det ikke er ønskelig at Verneplanen prøver å overstyre eller begrense SAK 10.

Her er opplysninger fra SAK 10 med veiledning:

Faglig kvalifikasjon av ansvarlig søker – prosjekterende – utførende

Ansvarlig søker må ha dokumentert faglig kvalifikasjon i tiltaksklasse 2 / 3, avhengig av tiltakets kompleksitet.

  • Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning oppgir at ansvarsområde ansvarlig søker, tiltaksklasse 2 omfatter søknader med noe kompleksitet, der koordineringsbehovet for prosjektering, utførelse eller kontroll er
  • Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning oppgir at ansvarsområde ansvarlig søker, tiltaksklasse 3 omfatter søknader med kompleks søknader, der koordineringsbehovet for prosjektering, utførelse eller kontroll er svært

Ansvarlig prosjekterende må ha dokumentert faglig kvalifikasjon i forhold til prosjektering av bevaringsverdige bygninger / antikvarisk bevaring; Arkitekturprosjektering, tiltaksklasse 3.

  • Byggemyndighet gis myndighet til å kreve (dvs til å pålegge tiltakshaver å innhente) nødvendig dokumentasjon eller vurdering fra foretak med dokumentert kompetanse innen generell eller spesifikke antikvarisk områder som grunnlag for
  • Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning oppgir at ansvarsområde.

Arkitekturprosjektering, tiltaksklasse 3 omfatter «byggverk i krevende arkitektonisk og historisk miljø».

På samme måte må ansvarlig utførende ha dokumentert faglig kvalifikasjon i forhold til utførelse av arbeider på bevaringsverdige bygninger; ansvarlig utførende for arbeide på bevaringsverdig byggverk.

  • Byggemyndighet gis myndighet stille krav til dokumenterte kvalifikasjoner innen generell eller spesifikke antikvariske områder hos utførende foretak i forhold til de arbeider som skal utføres.
  • Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning oppgir ansvarsområde “Arbeide på bevaringsverdig ”

Her står følgende:

Fagområdet omfatter arbeider (restaurering/bevaring) på byggverk med ulik grad av juridisk vernestatus. Med juridisk vernestatus menes enkeltbygninger eller bygningsmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, vernet gjennom pbl. kapittel 11 eller 12, kirkerundskrivet eller andre bestemmelser. Godkjenningsområdet omfatter også tiltak på byggverk som åpenbart fyller kriteriene for tilsvarende formelt vern.

Arbeid på bevaringsverdige byggverk omfatter arbeid med alle typer materialer og innenfor en rekke håndverksfag, slik som murer, tømrer, snekker, blikkenslager, taktekker og maler.

Kulturminner representerer en ikke-fornybar ressurs med store økonomiske, kunnskapsmessige, kulturhistoriske og miljømessige verdier og skal derfor vernes både som en del av vår kulturarv og identitet som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning.

Restaurering av slike tiltak kan omfatte både konstruktive og ikke konstruktive (dekorative) deler. Plassering i tiltaksklasse for arbeider på bevaringsverdige byggverk vil være avhengig av arbeidets kompleksitet og vanskelighetsgrad og byggverkets verneverdi og autentisitet. Det er en forutsetning at foretak som søker sentral godkjenning innen dette området har kjennskap til bygningens tekniske oppbygging, utseende og egenskaper.

Vindusskift etter metoden som er vedtatt i Røros?

Verneforeningen tar til orde for et langt strengere nåløye enn dagens regler legger opp til, helst identisk med denne ordningen som gjelder i Bergstaden Røros:

Programmet er organisert slik at huseiere som ønsker å utbedre vinduene sine melder ifra til Byantikvar som bestiller en tilstandsrapport med kostnadsoverslag og evt. forslag til oppgradering av innervinduene. Det er gjort avtale mellom Røros kommune og Rørosmuseet om produksjon av disse rapportene. Når rapportene foreligger brukes den som grunnlag for å søke om tilskudd fra Kulturminnefondet og Byantikvaren. I 2014 gjorde vi noen beregninger som viste at det kostet dobbelt så mye å sette i stand vinduer som å skifte ut, så derfor har en lagt seg på en samlet tilskuddstørrelse på 50 %, 20 % fra Byantikvar og 30 % fra Kulturminnefondet. Huseier har ingen forpliktelser til å benytte Rørosmuseet for selve istandsettingsarbeidet, men kan også velge andre til å utføre selve arbeidet. Det essensielle i Vindusprogrammet er at det er en uavhengig aktør som gir en faglig vurdering av vinduene som forvaltninga kan bruke i sin behandling. I ett tilfelle har det blitt anbefalt av museet å tillate skiftning av vinduer.

Dersom huseier ønsker å søke om tillatelse til å skifte vinduer er det også et krav om at det skal lage en tilstandsrapport på samme måte. Denne blir dermed et faglig grunnlag i den videre saksbehandlinga.
Kilde: Magnus Borgos Byantikvar i Røros.

VGD mener at en slik ordning kan tilpasses for Drøbak. Kommunestyret og Viken fylke må vise vilje til å støtte tiltaket. Det faglige bør administreres av Viken Bygningsvernsenter, under museene i Akershus.

Hensynssonene – forslag til supplerende innhold (supplerende innhold i uthevet kursiv)

  • 5.2 H570_2 Husvik og Nordbyen
    Området Husvikveien -Hagenbakken –Vindfangerveien, har bebyggelsesstruktur med småskala trehusmiljø som er terreng-tilpasset i bratte bakker. Småhusmiljøet med grønne hager i skrånende terreng, skal videreføres.
    Den store turisttilstrømmingen til Oscarsborg er en stor trafikal utfordring for miljøet i området og skal utredes.
  • 5.6 H570_6 Bankløkka, Torget og Storgata
    Historiske bygninger, byrom og bymiljø skal bevares. Dette gjelder bebyggelsesstruktur, variasjon i bebyggelsesmiljøet med synlige gavler og variasjon i fasadelinjen, indre gårdsrom og smett mellom bygningene. Områdets brede arkitektoniske spenn fra eldre trehusbebyggelse til moderne etterkrigsarkitektur skal ivaretas. Siktsektorer til dominante enkeltbygninger fra før 1900 i og utenfor området, som kirken, bebyggelsen som omkranser Torget og bebyggelsen langs veiene skal ivaretas fra sentrale byrom. Gateløp som er åpne mot sjøen skal ikke lukkes igjen. Gløtt og åpninger i bebyggelsen som gir visuell forbindelse til sjøen eller til bakenforliggende byrom eller bebyggelse skal søkes bevart.
    Torggata 2 Handelshuset er fredet av riksantikvaren. I tillegg til selve Handelshuset omfatter fredingen også uthus, gårdstun og hage. For hage og gårdstun gjelder følgende: ”Innenfor hagen og gårdsplassen må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan endre eller skade det fredete anlegget eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for byggetiltak, installasjoner, utvidelse av innkjørsel eller parkeringsplasser, endring av dekke, oppsetting av gjerder, porter, skilt og belysning,planering, utfylling, gravearbeider eller andre inngrep.”
    Kommunen vil følge opp eiers ansvar mht. vedlikehold, utvikling og tilbakeføring av anlegget iht. riksantikvarens retningslinjer.
  • 5.13 H570_13 Osloveien og Tranga
    Bebyggelsesstruktur og tett/lav bebyggelse skal bevares. Eldre næringsbebyggelse og enkeltbygninger i området og hager som er særlig pregende og framtredende skal fremstå som de mest dominante i helheten. Bebyggelsens innpassing i terrenget – på og mellom knauser og langs Raskebekken skal bevares.
    Hovedbygningen i Tranga 8 fremstår som en viktig leverandør av arkitektoniske premisser for en eventuell utvikling av området. Dens tilhørende hageanlegg har høy bevaringsverdi og skånes for utbygging.
  • 5.15 H570_15 Lehmannsbrygga og Hamborgstranda
    Tollboden og Lehmanns hus skal fremstå som dominerende enkeltbygninger i området og er viktige arkitektonisk premissleverandører for eventuell utvikling i så vel egen hensynssone som i tilstøtende soner. Sjøkanten skal bevares. Gateløp som er åpne mot sjøen skal ikke lukkes igjen. Det skal tas særlig hensyn til den eldre fiskerbebyggelsen bakenfor området.
    Utbygging og utfylling av sjø- og havneområder som visuelt og funksjonelt skiller den historiske byen fra sjøen skal unngås.
  • 5.15 H570_17 Jørnsebakken og Strandveien
    Bebyggelsesstruktur, størrelser og volum skal bevares. Bebyggelsens innpassing i terrenget, på og mellom knauser, skal bevares. Særlig skal autentiske arkitektoniske trekk ut mot gatene bevares. Det gjelder hovedform og detaljer i bygningene og terrengtilpasninger. Store terrengstrukturer, forstøtningsmurer skal ikke tillates.
    Eventuelle tilbygg på bygninger og i bygningsmiljøet kan tillates dersom det ikke vesentlig endrer bygningsmiljøet helhetsuttrykk fra sjøen.
    Parkeringssituasjonen i Jørnsebakken gir området et negativt visuelt preg og skal utredes.

  • 5.18 H570_18 Vestbyveien og Wilhelmsbakken
    Bebyggelsesstrukturen og enhetlig preg med store tomter skal videreføres. Nye tiltak som bryter med eksisterende bebyggelse og bebyggelsesstruktur skal ikke tillates. Endringer på eksisterende nyere bebyggelse av liten verneverdi, eller erstatninger, skal innpasses og underordnes til verneverdig bebyggelse i området. Store mengder stolpehengende kabler for strømføring, telefon, tv og bredbånd skjemmer sonen. Tiltak for å bringe bruk av stolpene innenfor gjeldende regelverk skal iverksettes.

Ny Hensynssone 19 Johanne Dybwads vei

  • 5.19 H570_19 Johanne Dybwads vei
    Johanne Dybwads vei ligger utenfor området som er definert i denne områdeplanen. Imidlertid grenser veien til H570_17 og _18. Den 100 meters lange Johanne Dybwads vei er sterkt knyttet til gullalderen i norsk kulturliv og inneholder norsk kunst- og kulturhistorie fra tiden rundt århundreskiftet. Her har noen av de sterkeste personlighetene fra denne perioden bodd og vært på besøk. Husene til malerne Edvard Diriks og Ludvik Skramstad samt kulturpersonlighetene Vilhelm og Johanne Dybwad står fremdeles autentiske og intakt.

    Det er svært viktig at det åpne småhusmiljøet som er så sterkt knyttet til denne kunstnerisk rike perioden i norsk og Drøbaks kulturliv, blir tatt vare på.

    Lov om kulturminner samt Plan og bygningslovens § 11–8, bokstav b, med hjemmel i § 11-9. Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel (pkt 7), vil komme til anvendelse ved en eventuell utvikling av området.

Drøbak 30.1.2020 Verneforeningen Gamle

Bjørn Loge (sign) Styrets leder