Artikler som forteller historier fra gamle Drøbak
Den gang Vindfangerbukta var lekeplass Av Putte Halvorsen (Publisert i PENSJONIST NYTT nr 3-2008) De færreste innflyttere til Drøbak og Frogn har noen idé om hvordan Vindfanger-bukta og nærmeste område så ut før den siste verdenskrig. Nå er de blitt vant til å se Bukta som opplagsplass for båter om vinteren og ellers i året […]
Videre til innlegget
Dammen på Husvik Av Putte Halvorsen (Publisert i PENSJONIST NYTT nr 2-2006) Et sted i Drøbak som kanskje ikke er så kjent for de fleste turgåere er Husvikområdet. Det er ikke så rart, for tidligere var dette område skiltet “Adgang forbudt! Militært område”. Etter at Forsvaret har lagt ned sin virksomhet på Oscarsborg, har det […]
Videre til innlegget
Putte (Jens-Erik Stabæk) Halvorsen var født og oppvokst i Vindfangerbukta i Drøbak, og bodde hele sitt liv nord i Drøbak. Hans mor kom fra “Kloa” på Håøya og familien slo seg ned i Vindfangerbukta. Han var en meget aktiv og interessert borger av byen og et mangeårig medlem av Verneforeningen Gamle Drøbak.
Videre til innlegget
For å forenkle fremstillingen, bruker vi navnet Skipperstua også på den gamle gården. Lenge før det het Skipperstua. Agda Hoff Berner oppførte hus der Skipperstua står i dag. Det var branntaksering i mars 1797, ikke lenge etter at bygget sto ferdig. Før innredningen var helt på plass. Agda fikk ikke lang nytte av huset. Hun ble begravd i Drøbak 24.3.1798
Videre til innlegget
Mentz Schulerud ble en gang spurt: «Er du med på at Drøbak er modellen for Trangvik?» Han dro fælt på det, åpenbart ikke helt enig. «Iallfall ikke bare Drøbak», sa han. «Åsgårdstrand, Son kanskje. En småby ved kysten. Men også Drøbak, ja, sikkert.»
Videre til innlegget
Torkilsbyen ligger utenfor Drøbaks gamle grense i sør. Det hele begynte i 1827 med husbyggeren Torchel Hansen. I løpet av tyve år bygget han og hans sønner kjernen i en ny bydel. Der bodde det sjøfolk og unge sjømannsenker, sypiker og tømmermenn.
Videre til innlegget
Ingeniør Sønnichsen fremkastet i 1911 tanken om å bygge et "elektrisk lys- og kraftanlegg" for Drøbak. Tanken om bygging av et slikt verk synes å være ny for Drøbak, mens flere småsteder både i Norge og ellers i Skandinavia hadde skaffet seg kraft fra slike småverk. Ingeniøren presenterte for bystyrets medlemmer den 6. februar 1911 sin utbyggingsplan: Et maskinhus i "Kroketønden" skulle huse et aggregat bestående av en dieselmotor 40-50 HK og en tilsvarende generator. Fra maskinhuset skulle en hovedledning føres sydover, nordover og opp til Torget. Fra valgte endepunkter skulle fordelingsledninger stråle ut.
Videre til innlegget
Et steinkast fra Drøbak torg, i retning Osloveien, finner vi Drøbak Mekaniske Verksted. Den treetasjes høye trebygningen i sveitserstil ligger tilbaketrukket bak hvite tregjerder. I dette strøket, som tidligere var en del av Råkeløkka, fant vi bl.a. også en vognmannsforretning, et møbelverksted, brannvakta med sitt karakteristiske utsiktstårn og hjelpefengselet. Drøbak Mek. og flere av de andre eiendommene sprang ut fra den såkalte sorenskriver Lunds gård.
Videre til innlegget
Rusler man i dag i Drøbaks mer bortgjemte strøk, kan man havne i Christian Kroghs vei, i Petersbakken og i Anton Thoresens vei - ja, også i Johanne Dybwads vei. Og man fornemmer minner fra en tid da Drøbak var skueplass for et utrolig livlig kunstnerliv - en tid da store navn fra vår kunst- og kulturhistorie betraktet denne småbyen som sitt hjemsted og sin inspirasjonskilde.
Videre til innlegget
Fjorårets utgave av «Follominne» hadde en artikkel om de mange kjente kunstnere som levde og virket i Drøbak i den nære fortid. Men den kunstneriske skapelsesprosess er jo, ikke på noen måte, forbeholdt malere og billedhuggere og denslags folk. De som griper til penn og papir for å uttrykke seg, når vel kanskje vel så mange med sin kunst. Så denne gang gjelder det skrivekunsten og de diktere og skribenter som har det til felles at de har funnet arbeidsro og inspirasjon i den lille kjøbstad ved Kristianiafjordens smaleste løp.
Videre til innlegget