Som kjent har Frogn Kommune arbeidet mye med en revisjon av Verneplanen for Gamle Drøbak de siste årene. I april 2017 skal en revidert og forenklet versjon, vedtatt med en stemmes overvekt, sendes på høring. Verneforeningen vil selvfølgelig gi en fyldig uttalelse, men vi har allerede begynt å snakke med de politiske partier i et forsøk på å redde mest mulig av Rådmannens opprinnelige forslag til verneplan. Det var derfor svært interessant for oss å finne et intervju med Riksantivaren og Miljøvern ministeren
Boplikt i Drøbak I gamle Drøbak, gårdsnummer 86 – se kartet under, gjelder forskrift om boplikt for bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Ved overtakelse av slik eiendom skal det brukes egent skjema, som finnes på Frogn Kommunes web-side: «https://www.frogn.kommune.no/Documents/_Skjema/Samfunnsutvikling/SLF_356_B_boplikt.pdf«, med utførlig forklaring.
Når vi går gatelangs og ser på de gamle husene, så legg merke til at de fleste hus har en eller annen form for påbygg på taket. Disse påbyggene er av relativ ny dato – det begynte å bli vanlig på slutten av 1800-tallet. Det var til dels gode tider i Drøbakområdet og trangboddheten rådet. Folketellingen fra år 1900 viser at i mange hus var det 2-3 og flere familier.
Vi kaller gjerne utbyggene på taket for arker eller takløft. En ark er et takoppbygg med vinduer, og spisstak på tvers av huset.
Drøbak er godt kjent for sitt unike trehusmiljø. Den første bebyggelsen med preg av tettbebyggelse finner vi fra slutten av kinahus21600- tallet. Noen hus har fremdeles synlige spor fra denne tiden, bl.a. Seilmakergården, Skrivergården, Parrgården og søndre del av Handelshuset (Askautrud), som alle har tidstypisk utkraget annenetasje. I tillegg hadde alle disse første husene åstakkonstruksjon.
I de fleste av arkitekturens stilarter er symmetri i fasadens utforming et gjennomgående tema. Elementene i fasaden kan være dører, vinduer, trapper, utbygg, arker, søyler, og så videre. Detaljeringen varierer ofte etter størrelsen på huset. Ofte er også de mest eksponerte fasadene strengere symmetrisk enn bakfasaden.
Noen ganger har det seg slik at man ikke trengte for eksempel vinduets funksjon, men det var viktig for fasadens balanse.
