Fruen fra havet
av Bernhard Magnussen
De fleste smukke, unge damer har en forhistorie. Slik er det også med den vakre kvinne av en gallionsfigur som 
kaster glans over Båthavna i Drøbak.
Nå er det snart vår i Båthavna, «Fruen fra havet» kaster sin vinterdrakt og trer frem i all sin glans til stor glede for alle som bor der nede og ikke minst for alle oss som spaserer forbi.
Hvem er så damen? Og hvordan fant hun frem til det gamle Lehmannske Los- og fiskerhjem?
Det hadde seg slik:
Ingeborg Drangsholt, søster til fru Nilsen på Kåpefabrikken (lhle & Nilsen) kom til Drøbak for
å bistå med det kreative arbeide. Hun kjøpte “Dukkestuen” på Bråten, syd i Drøbak, huset som lå midt mellom kunstmalerne Wilhelm Peters’ og Anton. Thoresens eiendommer.
Hun var da gift med engelskmannen Lacy. I England kjente de til at det etter krigen var stor etterspørsel etter dukker, og skjønte straks at det måtte være et til svarende behov i Norge. Da gjaldt det å være raskt ute. Hun leiet Varmbadet i Badeparken av Drøbak kommune i 1956, hentet dukkeformer fra virksomheten i England og innredet produksjonslokaler. I underetasjen ble dukkene støpt med et spesialpreparat, sendt ut til hjemmeværende husmødre i Drøbak, som hun hadde engasjert til å pusse dem fri for støpe restene. På det meste var over 30 hjemmeværende i full sving med dette arbeide. Tilbake i fabrikken ble dukkeskrottene limt og1akkert, montert og påsatt øyne og parykk. Parykkene ble også laget av de hjemmeværende.
Det ferdige produkt ble sendt til salgskontoret i Oslo. Karl Randin, som hadde arbeidet som snekker i hennes hjem på Bråten, ble bedt om å hjelpe henne på Dukkefabrikken, hvilket han sa ja til. Men først sendte hun ham til England for å lære seg knepene med produksjonen. Han jobbet på fabrikken i Varmbadet i mange àr. Så kjøpte han like godt Dukkefabrikken og drev den for egen regning helt frem til 1976.
Og nå kommer fruen inn fra havet.
Under et av sine opphold i. London kom fru Lacy over en gammel gallionsfigur, som hun mente ville egne seg godt for vestveggen på Lehmannshuset, som hun hadde kjøpt til bolig for noen av de ansatte på Dukkefabrikken, og
hvor hun også hadde plassert noe av delproduksjonen. «Fruen» ble fraktet over Nordsjøen, men da hun gikk i land i Drøbak, var hun ganske utslitt og trengte litt maling både her og der. Dette var noe for Karl Randin. Han tok henne med seg hjem til Ringedammen, hvor han sparklet og gnd henne blank og fin, slik at hun nymalt gjenoppsto som den deilige fruen fra havet.
Som pensjonist er hun kommet i sitt rette element – både som forsidepike i Pensjonistnytt (i nr 1/99) og som FRUEN FRA HAVET der hun skuer ut over Båthavna mot de 1000 skip som seiler ut og inn fjorden. Og vi som går forbi, skuer opp til henne med et blink i øyet.
BM
Les også Fruen fra Havet 2
I Pensjonistnytt nr 1/1999 side 4 – 5 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.