Storstuen
Det finnes ikke maken i vårt ganske land! Siden den kastet trykket fra isen av sine skuldre og reiste hodet opp av vannet ved Kristi fødsel, har Badeparken i Drøbak vært et mangeartet barn av naturen. Den er en sterkt variert naturperle den dag i dag. Ved sine føtter har den en flott badestrand, den har svaberg, jettegryter, amfi,
varmesøkende trær som ikke gror hvor som helst i Norge, og den har tatt vare på skikkelige minner fra istiden i form av svære kampesteiner. Mennesker som har levd rundt den, forstod dens enestående kvalitet som en perle – Carlsen-dynastiene og Parr-dynastiene pyntet den med blomster og trær. For hundre år siden ble badet åpnet og parken kom riktig i begivenhetenes sentrum.
I «Gamleparken» der kjempesteinene ligger, reiste borgere av byen en 
stor musikk-tribune under første verdenskrig, og i hele krigsperioden spilte musikere fra Oscarsborg der for Drøbaks befolkning.
Det fulgte nye tiltak. Noen fremtidsrettede borgere av Drøbak med kjøpmann Erik Haagensen og distriktslege J.F. Johnsen i spissen, så mulighetene for et naturlig amfiteater og fikk bygd den scenen og det dansegulvet som ennå står der. Det var i midten av tredveårene og skulle bli en stor suksess frem mot krigsårene. Anlegget ble en festens midtpunkt i varme sommerkvelder.
Men Badet som var felles for kvinner og menn, men dog med strengt atskilte badetider, fikk nye barn. Varmbadet kom i 1902, og fikk snart stort besøk av tusener som har søkt lindring for revmatiske smerter med øvet betjening for behandling i gytjebad og furunålsbad. I 1927 ble Herrebadet reist, og det er restene av det som i dag er «Badet».
Badene og Parken er til sammen en enestående storstue i Norge.
Rammen rundt idyllen
Drøbak har et enestående friområde langs sjøen – fra de gamle damp skipsbryggene i syd til Vindfanger – bukta i nord. I dette nummeret av Pensjonist-nytt har vi konsentrert oss om
Parken. Den kan vi dele inn i tre områder:
Gamleparken – som strekker seg fra Biologen, forbi Jentebukta med det lille skvalpeskjæret utenfor, forbi den gamle lyskasterstasjonen hvor i dag St.Hansbålet tennes, langs isskuringene frem til Dansegulvet.
Badeparken – med scenen, stupebrettene, dansegulvet, kafeen, restene av strømbadene, Varmbadet og jettegrytene, lekeplassen for barn og det flotte Baymonumentet i Fontenen.
Parrstranda – fra Varmbadet og stenbrygga nordenfor og med skjæret og forankringsbolten fra seilskutetiden. Den store sletta hvor Søren A. Parr for 150 år siden hadde sine store ishus, og lengst mot nord selve Parrstranda.
Hele dette området står til disposisjon for kommunens egne og for alle sommergjestene og tilreisende. Mot øst er herlighetene begrenset av Niels Carlsens gate og Kirkegaten. Langs lindealleen og den gamle Parr-eiendommen ligger vakre bolighus, og vi har Niels Carlsens ærverdige Skrivergården eller Solgry som vi kaller den i dag. Vi har Hospitalet og det gamle apoteket og sist men ikke minst vår kjære korskirke i tømmer – alle gitt som gave til Drøbak av Carlsen-familien.
Og så de gamle løvtrærne som rammer det hele inn: Lindealleen fra Ringeplan til
Villa Parr. Frukttrærne langs Niels Carlsens gate frem til Hospitalet. Lindealleen i Kirkegaten, kastanjetreet i Båthavna og trærne i Gamleparken. Vi har mye å glede oss over – og vi har mye å hegne om.
Se ellers “Da parken dukket opp av fjorden” og dessuten “Badebyen Drøbak”.
I Pensjonistnytt nr 2/2000 side 10 og 13 står denne artikkelen. Vi takker Bernhard Magnussen for tidligere velvillig tillatelse til å gjengi artikkelen og bildene.
Bernhard Magnussen var født og oppvokst i Drøbak – en “urinnvåner” som få andre. Gjennom sitt omfattende lokalhistoriske arbeid bidro han til å gi oss en enda sterkere følelse av tilhørighet til dette vakre stedet ved fjorden. Han skrev en rekke artikler, to bøker om Vindfangerbuktas historie, og ikke minst historien om husene i Drøbak fra nord til syd. Han satt i redaksjonskomiteen for det omfattende Frogn Bygdebokverk på fem bind. Videre bidro han til Verneforeningens utgivelser av billedbøker fra gamle Drøbak, og han var en yndet foredragsholder. Han fikk Frogn kommunes kulturpris i 2002 og ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i sølv i 2007. Han var mangeårig æresmedlem i Verneforeningen Gamle Drøbak og gikk dessverre bort i 2013.