På Facebooksiden «Minnebok – Drøbak – nostalgi og mimring.», (som varmt kan anbefales) har Øyvind Joar Pettersen lagt ut en rekke flotte bilder. Noen av dem er fra båtbyggeriet som lå ved Sundebrygga i Drøbak. Her er hva han skriver:
Mange flotte båter ble levert fra Othar Gude Larsen sitt båtbyggeri ved Sundbrygga.
I 1959 leverte han denne flotte seilbåten til en av sjefene for Coca-Cola i USA. Under byggingen kom det ofte representanter for Coca-Cola over fra USA for å følge framdriften av bygget. Båten ble etter sjøsetting slept av fiskeskøyta Ester tilhørende Rudolf Iversen, til Oslo, hvor Stavangerfjord lå og ventet på den spesielle lasten. Det var en nervøs båtbygger som så seilbåten ble heist ombord, men alt gikk bra. Så var det for båtbygger Larsen å returnere til Drøbak for å starte arbeide med Kong Olav sin nye seilbåt som skulle leveres i april 1960.
Øyvind Joar Pettersen Datteren til Othar G Larsen til høyre sier Grethe Klynderud. Personen til venstre på bildet er hennes fetter Tormod.
Drøbak hadde gjennom mange år en rekke båtbyggerier (Se f.eks.https://verneforeningen.no/historie/batbyggeriet-ved-badeparken/).
Borge Emil Bringsværd overtok båtbygger Løvås’ bedrift på Husvikholmen i 1938 da han var 38 år gammel (https://verneforeningen.no/historie/verftet-pa-husvikholmen/). Det var et aktivt båtbyggermiljø i Drøbak. Ved Varmbadet hadde Rolf Rommerud og Arnold Schou bygget fritidsbåter siden 1946. Begge var utdannet hos Bringsværd og var dyktige håndverkere. Men noen økonomer var de ikke, og ga opp i 1950. Kraftkaren Kolbjørn Fredriksen, som bygget båter der Tento-sameiet nå er i Drøbak Båthavn (se https://verneforeningen.no/historie/sildefabrikken-i-bathavna/), flyttet til Fløjspjeld i Bundefjorden, også dette i Frogn.
Ved Sudebrygga nordpå holdt Othar Larsen til. Han bygget gjerne større båter, mange for eksport, og overtok maskinparken til Rommerud og Schou. Amtstidendes båtinteresserte og seilkyndige redaktør Øivind B. Hansen besøkte Larsen en maidag i 1950-årene. HAn fant en meget spesialtegnet båt, og redgjorde i detalj for byggemåte og tekniske detaljer: «Innredningen kostet en liten formue. Det var sørget for spesielt kvarter for til og med skipskatta», meddelte han. (Fra Frogn Bygdebokverk Bind 5).
