0.1 Plankrav:

0.1.1

Det er krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven pgf. 28.2. for alle tiltak der det
søkes om fradeling av tomter (ikke grensejusteringer), bygging av ny(e) boenhet(er) i nye bygg (ikke
bruksendringer eller loftsutbygging) og/eller andre nye større bygningsenheter (ikke garasjer, uthus o.l.). Slik
bebyggelsesplan kan kreves for enkelteiendommer, eller for flere eiendommer/størrearealer hvis dette etter
plan- og bygningsmyndighetenes skjønn er nødvendig. Utover dette kan plan- og bygningsmyndighetene om
nødvendig og etter eget skjønn, kreve bebyggelsesplan. Bebyggelsesplanen skal dersom denne innebærer riving
av eksisterende bebyggelse, fremmes for kommunestyret på lik linje med en reguleringsplan.

0.2 Saksbehandling:

0.2.1

Melding om mindre byggearbeider, i h.h.t plan- og bygningsloven pgf. 86 a kan kun benyttes etter avtale med
bygningsmyndighetene. For alle andre arbeider der det ikke er aktuelt å benytte pgf. 86 a, er det krav om søknad
om tillatelse i h.h.t. pgf. 93.

0.2.2

Detaljeringsgrad på tegninger og annen dokumentasjon utover plan- og byningslovens bestemmelser kan, etter
bygningsmyndighetenes skjønn, bli krevet. I byggesaker som berører ubebygde deler av eiendommen, skal det
utarbeides utomhusplan (forstøtningsmurer, gjerder, arealfor parkering, av- og pålessing, lagerareal o.s.v.) for
vedkommende eiendom som skal vise hvordan den ubebygdedel av tomten skal planeres og utnyttes.

0.2.3

Fylkets kulturvernmyndighet skal ha alle saker som dreier seg om rivespørsmål, vesentlige om- eller
påbygginger, dispensasjoner, alle tiltak innenfor område avsatt til spesialområde bevaringsområde friområde i
sjø og vassdrag og endringer/mindre vesentlige endringer av herværende plan til uttalelse. Utover dette er det
opp til bygningsmyndighetene å avgjøre hvilke saker som skal forelegges fylket og lokale
interesseorganisasjoner. Saker av prinsippiell betydning bør som hovedregel forelegges fylkets
kulturvernmyndighet og lokale interesseorganisasjoner. Søknad om annen bruk enn angitt i plankartet skal
behandles som vesentlig/mindre vesentlig endring av planen. Dispensasjon fra herværende plan kan ikke
påregnes.

0.3 Parkeringskrav:

0.3.1

Parkeringskrav gjelder som det er beskrevet i ”Kommunedelplan Drøbak 1997-2007”eller annen gjeldende
overordnet plan for området.

1.1 Byform:

1.1.1

Eksisterende offentlige trafikk- og friområder, innbefattet plasser, smauog gangveier, skal i hovedtrekkene
bevares. Det samme gjelder eldre gatebelegg som f.eks. brostein, skiferheller, kantstein o.1. Evt. endringer skal
godkjennes av bygningsmyndighetene.

1.1.2

Nyanlegg og forbedringer av gatenett, innbefattet plasser,smau, fortau, gangveier og avkjøringer skal være i
tråd med tradisjon og strøkets karakter. Den konkrete utforming skal baseres på en helhetsvurdering der bl.a.
tradisjon, trivsel og sikkerhet blir tatt med. Overflatebehandling skal tilpasses tradisjon og strøkets karakter.

1.2 Eksisterende bebyggelse og uteanlegg, ombygging, tilbygg og påbygg

1.2.1

Eksisterende bebyggelse skal bevares og tillates ikke revet. Bebyggelse kan rives dersom dette er avklart
gjennom en bebyggelsesplan. Det forutsettes at bygningen gjennom planprosessen er blitt vurdert som en
bygning av lav/ ingen kulturverdi. Det skal legges særlig vekt på å ivareta Drøbaks mangfoldige
bygningstradisjon og miljø. I bygningstradisjonen inngår bygninger fra alle stilperioder, samt uthus og
økonomibygninger. Ombygging/tilbygging og påbygging skal ta hensyn til bygningenseget særpreg og stilart,
og utformes slik at områdets arkitektoniske og miljømessige kvaliteter ikke blir redusert. Ved til-/påbygging er
det viktig at bygningens opprinnelige form blir fattbar. Ivaretagelse og event. tilbakeføring av elementer og
historiske miljø- og bygningsverdier fra 17- og 1800-tallets trehusbebyggelse, skal særlig etterstrebes.

Innenfor reguleringsområdet skal det ved skifting av taktekking benyttes rød teglstein. Sort glassert tegl og
skifer kan benyttes der det er arkitekturhistorisk riktig.

Ved utskifting av vinduer skal det i hus fra før 1930 brukes koblede, sidehengslede, utadslående vinduer med
gjennomgående sprosser i ytre glass.

1.2.2

Veier, gjerder, porter, terrasser, trapper, rekkverk, forstøtningsmurer, brygger etc. skal bevares eller kreves
tilbakeført og kan ikke fjernes uten bygningsmyndighetenes godkjenning. Karakteristisk vegetasjon og store
trær kan kreves bevart.

1.2.3

Endringer og nye tiltak skal tilpasses strøkets eksteriøruttrykk, volum, utstrekning, materialbruk, overflate,
farge, detaljering og liknende. Endring av farge skal godkjennes av bygningsmyndighetene som kan kreve
spesiell materialbruk, detaljering, form og fargebruk.

1.3 Nybygg og erstatningsbygg, jfr. pkt. 0.1 om plankrav.

1.3.1

Nybygg skal ha god arkitektonisk kvalitet og være tilpasset eksisterende bystruktur og omkringliggende
bebyggelse når det gjelder høyder, volum, material- og fargevalg.

1.4 Utdyping vedr. enkelte formål

1.4.1

Innenfor områder avsatt til «spesialområde bevaring» med blandet formål bolig/næring skal boligandel ikke
overstige 70 % av total BRA.

1.4.2

Innenfor områder avsatt til «spesialområde bevaring naturområde» skal områdets naturpreg bevares. Nye
bygninger og kultiverende tiltak utover nødvendig skjøtsel tillates ikke.

1.4.3

Innenfor områder avsatt til «spesialområde bevaring hageanlegg skal preget av anlagt hage bevares. Mindre
bygninger og tiltak knyttet til bruk som hageanlegg kan tillates.