VERNEPLAKETTEN 2009

Niels Carlsens gate 6, gnr 86 bnr 242.

Eier Astrid og Kjell Johannessen

Eiendommen som en gang strakte seg mellom Niels Carlsens gate og Kirkegaten, var bebygd med en bygning i sveitserstil som huset en bolig i 2. etasje og en slakterforretning i 1. etasje. Etter at bygningen brant i 1929, ble det i 1931 reist et nybygg for fru slaktermester Rommerud.

Sønnen Thorbjørn Rommerud overtok eiendommen, som hadde pølsemakeri, røykeri og slakteri. Nedenfor dette lå hageanlegget og tennisbanen. I 1935 var det 27 ansatte på eiendommen.

En kort stund var det bakeriutsalg. Siden 1982 frem til i dag har det vært kles- og moteforretning og frisør i 1. etasje og kontorer i 2 etasje.

Husets arkitekt er antagelig Eilif Arneberg som også tegnet Drøbak Kino. Nybygget i støpt betong fremhever seg med sine malte og pussede fasader som et urbant innslag i byens tradisjonelle trehusbebyggelse. Fasaden i to etasjer består av en markant sokkeletasje med to butikker. I annen etasje markeres boligfunksjonen med en harmonisk vindusplassering i den pussede fasaden. Mot gaten markeres overgangen mellom sokkeletasje og annen etasje med en kraftig horisontal pusstrekning. Denne trekningen danner rammen rundt en spennende komposisjon av 2 like motiver som består av to store utstillingsvinduer sentrert rundt inngangsdøren som nåes fra fortauet via noen trappetrinn i skifer. Valget av smekre vindusprofiler, glass og en finstemt detaljering gir bygningen dens spesielle kvalitet. Dette inntrykket forsterkes gjennom en velproporsjonert inngangsdør til boligen på gavlsiden av bygningen samt en god utforming av vinduer og rekkverksdetaljer.

Stilmessig er bygningen meget interessant. Selv om funksjonalismen og den såkalte ”byggmesterfunkisen” senest siden 1928 dominerte i den nære hovedstaden, er Niels Carlsens gate 6 fortsatt preget av tidligere stilarter. Inngangspartiet er inspirert av Art Deco-perioden, noe som forsterkes av de originale gulvmotivene i sorthvitt sjakkbrettmønster inne i butikkene. Folketeaterbygningen i Oslo fra 1935 er et godt eksempel på Art Deco i Norge og har inngangspartier i den innvendige Folketeaterpassasjen som kan sammenlignes med vår bygning i Drøbak. Den øvrige fasaden i Niels Carlsens gate 6 er fortsatt preget av Neoklassisismen som ble innført i Norge i 1911 gjennom det første arkitektkullet fra Trondheim. Fasadeoverflaten derimot viser med sin penselstruktur en overflatebehandling som ble benyttet i Funksjonalismen.

Vårt valg av Niels Carlsens gate 6 som verdig kandidat til årets vernepris begrunnes med at bygningen fremstår som uforandret og med autentiske detaljer. Ved planlegging av fremtidige vedlikeholdstiltak anbefales eieren å behandle fasaden med en diffusjonsåpen malingstype.

VERNEPLAKETTEN FOR 2009
Kroketønna 4, gnr 86 bnr 886,

Eier: Drøbak Båtforening.Drøbak Båtforenings Maritime samlinger.

Kroketønna 4 er en typisk representant for anonyme «kommunale» bygninger som først og fremst skal tjene en funksjon uten å fremheve seg selv. Den lille bygningen ble i 1907 bygd i «blank» tegl som generatorstasjon for Kirkebergets lyskasteranlegg for å gi strøm til tre lyskastere: en ved Biologen, en i hula ved St. Hansbålet og en i et trehus ved Drøbaks Varmbad. Anlegget var i drift fram til ca. 1940.

Heimevernet hadde lager i huset fram til slutten av 1950 årene. Deretter overtok Drøbak Kommune huset. Det ble anlagt ny trafostasjon mot nord, og garasjer for kommunens lastebiler og lager i resten av bygget. 1 1991 overtok Drøbak Batforening ansvaret for huset og gjennomførte en formidabel dugnadsinnsats.

Huset hadde 2 store ståldører og smårutete støpejernsvinduer. Teglfasaden mot gaten er i sin helhet bevart. De opprinnelige ståldører ble skiftet til treporter med glassoverfelt i forbindelse med at bygningen fikk sin nye funksjon i 1991. Opprinnelige vinduer i støpejern ble erstattet ved gjenbruk av tilsvarende vinduer med samme format og ruteinndeling.

Det spesielle med bygningen et at den til tross for sin nøkternhet viser en velproporsjonert fasade som et sentrert rundt midtstilte støpejernsvinduer. Bruk av «blank» tegl ble innført i første del av det 19.århundre. Den tyske arkitekten Schinkel besøkte England i 1828 og ble inspirert av arkitekturen i typiske lagerhus, oppført i upusset tegl. Han mente at disse bygninger burde fremheves pâ grun av sin funksjonalitet og ærligheten i vaIg av materialer.

Schinkels innflytelse var av stor betydning for norsk arkitekturutvikling. Da universitetet i Kristiania skuile bygges, måtte Grosch, byggets arkitekt, i 1838 reise til Berlin for å fâ korrektur av Schinkel. Her fikk han studere Schinkels «Bauakademiet» med dets teglfasader som var under bygging. lnspirert av Schinkel valgte Grosch i 1840 for første gang «blank’ tegl ved bygging av slakterhallene ved Domkirken i Kristiania. Etter det fulgte mange monumentalbygg som Trefoldighetskirken (arkitekt Chateauneuf ), Nasjonalgalleriet (arkitekt Schirmer) eller diverse bygninger på Akershus festning (arkitekt Schirmer og von Hanno). Samarbeid mellom Forsvaret og disse arkitektene har bidratt til at mange anonyme driftsbygninger i lange tider ble oppført i «blank» tegl. Bygging av Kroketønna 4 i1907 følger opp denne byggeskikken.

Kroketønna 4 er en verdig kandidat til årets vernepris fordi bygningen er et godt eksempel for «vern gjennom bruk» dvs. gjenbruk til nye funksjoner uten at bygningen mister sin identitet. I tillegg ønsker vi å rette søkelyset på bygninger som til tross for sin anonyme karakter, representerer god byggeskikk. Ved fremtidig utbedring av teglfasaden bør det benyttes kalkmørtel.

Februar 2010
Plakettkomiteen ved:

Jurgen Kiehl  –  Ivar Gudrnundsen