VERNEPLAKETTEN FOR 1996
tildeles eier av
Osloveien 11
Osloveien 11 er et lite bolighus i sveitserstil, i 1 1/2 etasje, med hovedinngang direkte fra gata og med glassveranda i 1.etasje på hagesiden.
Eierne har gjennomført en omfattende oppussing av boligen. Arbeidet er i det ytre forbilledlig gjennomført. Det gamle pløyde perlestaffpanelet og de gamle kryss-postvinduene er beholdt, mens det er satt inn ny, tofløyet inngangsdør med fyllinger.
Huset er malt i en lys blå farge, og med hvite vindskier, dør- og vindusomramminger. Inngangsdøra er malt i mørk blå farge.
Huset er et godt eksempel på vern av et gammelt hus, med minimal utskifting av bygningsdeler, slik at det i det ytre framstår som et autentisk sveitserhus. Fargebruken, i blått og hvitt, framhever bygningsdetaljene på en fin måte.
Dersom betongsteinen, som tidligere er lagt på taket, etterhvert skiftes ut med gamle teglstein, vil huset i enda større grad komme til sin rett i bybildet.
Februar 1997
Kari-Anne Slettjord – Erik Aas jr. – Ivar Gudmundsen
——————————-
VERNEPLAKETTEN FOR 1996
tildeles eier av
Kirkegata 8/10
Komplekset ligger umiddelbart syd for Drøbak kirke, og er dels orientert mot Kirkegaten og Bankløkka i øst, og dels mot Kirkegården på vestsiden.
Mot gaten ligger to toetasjes bolighus i tre, med representasjonsfasader mot gaten og inngang fra indre gårdsrom (tun) som også de andre bygningene er gruppert omkring. Mot syd, på tvers av de to nevnte bygningene, og skilt fra disse med et lite uterom med stakitt omkring, ligger et tredje bolighus i tre. Det er av underordnet type, i en etasje og med åpen sval. Mot kirkegårdssiden avgrenses komplekset av to bygninger; en ruvende treetasjes murbygning i fuget tegl (opprinnelig en fabrikkbygning). I forlengelsen av den nordover mot kirken, et langstrakt uthus i delvis panelt lafteverk, med utkraget overetasje og åpen sval under,
Karakteristisk for anlegget er et godt avstemt visuelt mangfold. Det avspeiler en lang utvikling, der et moderne industribygg fra omkring århundreskiftet er plassert inn i et eldre, tradisjonelt bygårdskompleks med et tydelig forbilde i et landsens gårdsannlegg med hovedbygning, folkestue og driftsbygning.
“Folkestua” mot sør bør fortsatt beholde sin beskjedne, underordnede karakter, men vil vinne på en moderat oppussing. Med sin innbydende åpne sval og sitt lune, intime preg ville den da bli et enda verdifullere innslag i anlegget. De øvrige bygningene virker alle velholdte og har god detaljering og fargesetting. Spesielt gledelig er det at fabrikkbygningen er rehabilitert og gitt en meningsfylt funksjon bl.a. som viksomhetssenter for pensjonister og verksted for kunstnere.
Slik komplekset fremtrer i dag, vitner det om en aktiv vernevilje fra eiernes side, og utgjør et verdifullt supplement til de store antikvariske og miljømessige kvalitetene i det omgivende bybildet, spesielt kirken og Hospitalet.
En bevist plan for vegetasjonen på eiendommen (trær, busker mv.) ville kunne tilføre helheten nye kvaliteter. Stakittet med skråstilte bord er et uheldig innslag som lett kan rettes på, og trollfiguren burde kunne unnværes. Komplekset ville også vinne på å kunne senkes og trafikken der bli noe mindre nær og påtrengende.
Februar 1997
Kari-Anne Slettjord – Erik Aas jr. – Ivar Gudmundsen