Eier ønsker å bytte de opprinnelige vinduer med en fremmed kopivariant, saken skal på ny opp politisk den 9.3.
Vi kan forstå at noen vegrer seg for å lytte til en smal ekspertise som sier at restaurering og oppgradering vil gi et svært godt resultat, for eier så vel som de for de som ser eiendommen i perspektiv av et kulturminne av vesentlig regional verdi og nasjonal interesse. Det finnes slike vellykkede restaureringseksempler i Drøbak, og vi er ikke i tvil om at dette er det beste alternativ.
Vanskeligere er det å forstå at eier og søker tviholder på en rett til å skifte til en type vinduer som ikke tilfredsstiller krav til stilkopier i vernesonen. De ønskede vinduer er i strid med reguleringsbestemmelser (krever dispensasjon som ikke er omsøkt), «varianten» er fremmed i antikvarisk sammenheng.
Helt ubegripelig er det for oss at «varianten» som kjøres fram ansees interessant; den har riktig nok færre glass å vaske enn de koblede, er muligens litt rimeligere enn koblede (og reparasjon + oppgradering), og langt svakere mot lyd og kulde enn de mulighetene som ligger i koblede vinduer. Telegrafen er et godt eksempel hvor både lyd- og kulde stenges effektivt i de indre glassene.
Koblede vinduer er pålagt i reguleringsbestemmelsene når/dersom skifte er akseptert, fordi de utseendemessig er de beste stilkopier. Dersom hovedutvalget skulle akseptere søknaden på ny, vil fylkets kulturminneavdelingen å avgjøre saken – de har også vurdert saken tidligere
For Verneforeningen Gamle Drøbak
Morten Tvedt, styremedlem og leder av Teknisk Utvalg