Frogn kommune
Samfunnsutvikling – plan
Postboks 10,
1441 Drøbak Drøbak 13.03. 2015
MERKNAD TIL REVIDERT PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING GAMLE DRØBAK
Jeg viser til forslag til revidert planprogram for Områdereguleringsplan Gamle Drøbak (tidligere prosjektbeskrivelse) som er sendt på høring.
Verneforeningen Gamle Drøbak har følgende kommentarer til høringsutkastet:
Innledning
Verneforeningen Gamle Drøbak (Verneforeningen) er glad for at arbeidet med revisjon av den gjeldende reguleringsplan for «Antikvarisk spesialområde Drøbak» (Verneplanen) er kommet i gang igjen. Vi mener at dette er den viktigste plan for Drøbak helt siden Verneforeningen tok initiativet til den første verneplanen i 1974 . Revisjonen er helt avgjørende for om sentrum i en av de viktigste trebyene i Oslofjordsområdet blir bevart og utviklet videre.
Verneforeningen mener at Høringsutkastet er et godt grunnlag for utarbeidelsen av en revidert
arealplan for Gamle Drøbak., men har noe merknader til forslaget. Verneforeningen er imidlertid skuffet over at det i innledningen står at planarbeidet skal gjennomføres med moderat ambisjonsnivå. Vi mener at i en så viktig plansak er nødvendig å ha et høyere ambisjonsnivå og se mange år framover med større perspektiver.
Gamle Drøbak har mange kulturminner og kulturmiljøer av både nasjonal, regional og lokal verdi noe som er understreket av både Riksantikvaren og Akershus fylkeskommune. Dette stiller store krav til de som skal ta vare å disse verdiene. At kommunen stiller nødvendig kompetanse og ressurser til dette arbeidet, bør komme fram som en premiss for planarbeidet.
Målsetting
Grunnlaget for all arealplanlegging i Frogn er kommuneplanen for 2013-25 som ble vedtatt av kommunestyret i 2013. Denne planen fastsetter rammene for all utbygging i kommunen, og er grunnlaget for all videre planlegging og bygging i kommunen.
I gjeldende verneplan er det foreslått arealer for utbygging til næringsformål, annen sentrumsbebyggelse, offentlig formål, uten andre krav til utforming enn det generelle krav i § 3.1. om at byggene skal tilpasses omkringliggende bebyggelse når det gjelder høider, volum, materialbruk m.v.
Verneforeningen er ikke imot at det bygges nytt innenfor vernesonen. Men en rekke byggesaker de siste årene har vist at utbyggere, bygningsadministrasjonen og politikere ikke har samme oppfatning som Verneforeningen av hvordan denne paragrafen skal forstås, Det er derfor behov for en ny omforent planbestemmelse som klart fastslår at det må bygges i en skala og med en materialbruk som tilpasser seg den omkringliggende bebyggelse.
Nytt planverktøy
Siden siste verneplan ble vedtatt i 2000 har det kommet nye bestemmelser i Plan- og bygningsloven som introduserer nye plantyper og nye saksbehandlingsregler. Disse vil for første gang bli brukt ved gjennomføringen av «Områdeplan for Seiersten-Ullerud-Dyrløkke» og ”Områdereguleringsplan for Gamle Drøbak». Hvordan disse plantyper blir brukt og hva som er erfaringene fra andre kommuner, må man holde referansegruppen og andre som arbeider med planforslaget grundig orientert om.
Navnet på planen
Etter siste revisjon av Plan og bygningsloven med nye betegnelser på planer, vil den nye planen offisielt hete ”Områdereguleringsplan for Gamle Drøbak” som er et langt tungt og et lite forståelig navn for mange. Gjeldende plan blir vanligvis kalt «Verneplanen». Vi tror det kan være fornuftig i tillegg å finne fram til et navn på planen som er mer opplysende og forklarer hva planen omfatter.
Det må komme klart fram at den nye planen OGSÅ er en ny ”Verneplan” som er en revisjon og utvidelse av gjeldende verneplan. Planen vil forhåpentlig få mer detaljerte bestemmelser om hvilke innhold ny bebyggelse skal ha og krav til utforming av nybygg. Dette vil som gjøre den forskjellig fra andre områdereguleringsplaner i kommunen.
Planområdet
Verneforeningen har tidligere kommet med forslag til utvidelse av planområdet, da vi har sett at det like utenfor grensen til gjeldende plan har kommet forslag til bebyggelse som etter vår oppfatning ikke i tråd med den gjeldende Verneplanens intensjoner om tilpassing.
Forslaget til plangrense for Områdeplan for Seiersten – Ullerud – Dyrløkke . går ikke helt ned til Verneplanens grense. Det blir da en stripe mellom Seiersten og gamle Drøbak som ikke blir omfattet av noen av de to planene. Her vil bare kommuneplanens generelle bestemmelser om ny type planområde «Hensynssone med særlige hensyn til bevaring av kulturmiljø” gjelde. Det er spørsmål om kommuneplanen blir brukt for å forhindre uønsket bebyggelse her. Dette er et viktig område som bl.a. omfatter hovedadkomsten ned til Drøbak. Inntrykket folk får av dette området på veien ned til Drøbak er avgjørende for hvordan Gamle Drøbak blir oppfattet. Vi mener det er viktig å se nærmere på dette området og eventuelt innlemme det i en av de to planene.
Et annet område som bør tas med i Planforslaget er området Koppås – Husvik. Dette er det største sammenhengende ubebygde område som det er mulig å bygge ut nord for Drøbak sentrum. Området som nå delvis er kjøpt av kommunen må enten tas med i Verneplanen, eller planlegges i en egen reguleringsplan.
Drøbak er omkranset av grønne åssider opp mot åskammen over bebyggelsen. Dette området er ikke tatt med i planområdet, og er bare omfattet av bestemmelsene om hensynssone i kommuneplanenes arealdel. Det må vurderes om dette er nok til å hindre at bebyggelsen kryper oppover og preget av at Drøbak er innrammet av grønne åser forsvinner.
Medvirkning
For å få med seg deltakere i en medvirkningsprosess er det viktig å bruke begreper som blir forstått av alle. Ny begreper som «områdeplan» og «hensynssone» som er innført i den siste revisjon av bygningsloven, har mange vanskelig med å forstå og er usikre på hva det vil bety i en konkret byggesak.
For å forstå det nye planforslaget er det nødvendig med gode illustrasjoner både i form av fotografier, tegninger og digital modell som viser hva de nye bestemmelsene betyr for utbygging av en eiendom det blir søkt om. Planen som blir vedtatt må også ha strenge krav til visualisering av prosjekter som det blir søkt om å få bygge.
Planforslaget
For at det nye planforslaget skal bli forstått, er det nødvendig å bruke et språk og begreper
som kan gjensidig oppfattes og forstås av både politikere, administrasjonen i kommunen,
utbyggere og befolkningen.
Vi mener det må innføres begrep som småhusbebyggelse eller småskala bebyggelse for store områder av vernesonen for å presisere at hovedinntrykket for bebyggelsen i vernesonen må være småskalabebyggelse med moderate byggehøyder.
Reguleringsbestemmelsene
Reguleringsbestemmelsene må gjøres så korte og oversiktlige at det vil være behov for en veileder som forklarer og utdyper hva de enkelte paragrafer betyr. Veilederen bør testes på utbyggere, entreprenører, arkitekter o.a. for å finne ut om veilederen gir svar på de spørsmål befolkningen og utbyggere stiller, og at det er allmenn enighet om hva de forskjellige begrep betyr.
Nybygging i Vernesonen
Nybygging i Vernesonen er etter Verneforeningens i dag den største trussel for den gamle trehusbebyggelse og bymiljøet. For å skaffe et grunnlag for å kunne vurdere mulighetene for bygging i Vernesonen er det nødvendig å foreta en grundig registrering av arealene enten de er private. kommunale eller statlige og deretter vurdere hver eiendoms utbyggingspotensiale.
Gjeldende verneplan stopper ikke bygging i ”Vernesonen”, men setter grenser for hva som kan bygges. Vi mener at planen har bestemmelser som hvis de ble brukt, ga mulighet til å stoppe de fleste av de byggeprosjekter som etter Verneforeningens oppfatning de siste årene ikke har fulgt planens reguleringsbestemmelser. Problemet er at det har vært forskjellig oppfatning av hva begrepet ”tilpassing til omkringliggende bebyggelse” betyr.
I dag har alle bygninger i Vernesonen samme bevaringsverdi og i prinsippet samme utnyttelsesgrad. I den nye planen bør det skilles mellom typer områder, og for eksempel tillate større bygninger i områder regulert til næringsformål. Vi håper at vi i den nye planen kan komme fram til reguleringsbestemmelser som alle har felles forståelse av, og som samtidig gir muligheter for utvikling av det unike bygnings- og bymiljøet vi er satt til å ta vare på.
Sammendrag
Verneforeningens merknader til Planprogrammet kan oppsummeres i følgende punkter:
1. Slå fast at økt kommunal innsats i form av kompetanse og ressurser er nødvendig
2. Få fram at den nye ” Områdereguleringsplanen” OGSÅ er en verneplan.
3. Vurdere grensen for planområdet på nytt for å vurdere om området Koppås-Husvik og
åssiden over bebyggelsen bør tas med i planen.
4. Detaljert registrering av muligheter for bygging i Vernesonen.
5. Stort behov for illustrasjonsmateriell om nye planbestemmelser og utbyggingsmuligheter.
6. Navn på planen.
7. Økt vekt på visualisering av byggeprosjekter som sendes inn.
VERNEFORENINGEN GAMLE DRØBAK
Ivar Andreas Høivik