Verneforeningen i Drøbak har reagert på lavvoen som står i Fiskerøkeriets hage. Fiskerøkeriet har sine lokaler i den fredete Askautrudgården, som er et av Drøbaks signalbygg. Vi tror mange er enige i at lavvoen i seg selv ikke løfter bybildet estetisk. Men ifølge diskusjonen i sosiale medier mener også de fleste at Verneforeningen bedriver flisespikkeri. Men flisespikkeri er i mange saker denne foreningens mandat. De skal se det andre kanskje ikke legger merke til. Deres oppgave er å bidra til at bygningsmessige tradisjoner som særpreger området opprettholdes. Foreningen drives av frivillighet, og byen trenger deres engasjement. Vi trenger en motvekt når kreativiteten bobler over.
I denne saken har Verneforeningen fått kallenavnet «tilsynet for høy moral». Mange mener at det å klage til fylkeskommunen er å gå for langt. Krovert Kim Kehlet forsøker å skape en hyggelig ramme for dem som vil kose seg utendørs i kaldt høstvær. Vi heier på alle som forsøker å skape noe i Drøbak, uten dem blir det en soveby. Likevel kan det hende at det i denne saken ville vært klokt å spørre om tillatelse, i stedet for tilgivelse. Vi er ganske sikre på at fylkeskommunen vil kreve lavvoen fjernet. For et par år siden sendte de tre stykker for å inspisere gjerdet rundt Askautrudgården, så dette er en eiendom de har brukt mye ressurser på.
Kehlet sier at lavvoen vil bli fjernet etter nyttår, altså er det kun midlertidig. Om Verneforeningen har henvendt seg til Kehlet vet vi ingenting om, men vi tror en slik henvendelse kunne løst saken før den endte opp som en klage. Vi kan nemlig ikke tro at foreningen er så firkantet at de ikke ville akseptert et midlertidig telt. Det eneste vi kan håpe på nå er byråkratisk sendrektighet. Som kjent er saksbehandlingstiden i offentlige instanser lang, og i denne saken ser vi helst at den tar et par måneder.
I mellomtiden får de som ønsker kose seg i det stygge teltet, det er det som er på innsiden som teller.
——————-
Så langt lederen. Verneforeningen har nå sendt Amtstidende følgende innlegg:
– Verneforeningen er ikke en moralens vokter
HVORDAN TA VARE PÅ EN AV DRØBAKS VERNEDE BYGNINGER
Askautrudgården/handelsanlegget er den ene av fem fredede bygninger/anlegg i Drøbak sentrum. De fire andre er Solgry, hospitalet, kirken, og biologen. Verneforeningen Gamle Drøbak har henvendt seg til Akershus fylkeskommune med spørsmål om dagens aktivitet og fysiske installasjoner ved serveringsstedet i Askautrudgården er i tråd med fredningen av eiendommen. 28.oktober kommenterer Amta på lederplass verneforeningens utspill. Avisen forsvarer til en viss grad verneforeningens engasjement, men etter å ha gjengitt de folkelige synspunktene på verneforeningen som et “tilsyn for høy moral”, lander avisen på standpunktet at dette ikke er noe å reagere på. Det er jo også mye annet som er respektløst, som avisen skrev to dager tidligere i sin dekning av saken.
Hva er en verneforening?
Verneforeningen Gamle Drøbaks formål er å arbeide for bevaring av den eldre bebyggelse i Drøbak og Frogn og bidra til at de bygningsmessige tradisjoner som særpreger området blir holdt i hevd og videreført. Verneforeningen gjør dette bl.a. gjennom veiledningsarbeid, samling av historisk materiale, samarbeid med kommunen, og arbeid for at reguleringsbestemmelsene for det antikvariske spesialområdet oppfølges og håndheves. Verneforeningen består av frivillige medlemmer som er opptatt av foreningens formål, og har ingen myndighet. Det er det kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen som har.
Er det noe vits i å verne?
Det er de folkevalgte i kommunestyret som har ansvaret for å trekke opp rammene for hvordan byen og kommunen skal være og bli seende ut. Det gjør de ved å utarbeide planer og bestemmelser og fatte enkeltvedtak. Innenfor disse rammer er det den enkelte eier og utbyggers ansvar å forvalte og bygge korrekt. Ofte vil det være en motsetning mellom den enkelte eiers interesser for sin eiendom eller byggesak – og fellesskapets interesser og behov. Verneforeningen kan her både ha en rådgivende funksjon og en vaktbikkjefunksjon. Som vaktbikkje må foreningen finne en balanse mellom pirk og unnfallenhet. Vi er overbevist om at fellesskapet er tjent med en instans som på fritt grunnlag argumenterer for en fornuftig bevaring av bygningsmessige og miljømessige kvaliteter i byen vår. Uten verneforeningens engasjement i snart femti år ville trolig Drøbak sett endel annerledes ut. Verneforeningen er ikke en moralens vokter, men en stemme for å ta vare på det som gjør Drøbak verdifull.